Norge må legge om fra fossil til fornybar energi, og vi har få år på å gjøre det. At mer og mer går på elektrisitet vil også kreve økt strømproduksjon.
Les mer om: Strømpriser | Fastpris og makspris | Energisparing | Internasjonalt samarbeid | Ren strøm | Havvind | Vindkraft på land | Vannkraft | Kjernekraft
Når strømmen er dyr, havner mye av pengene hos staten. Vi mener dette må gis tilbake til folk som en kompensasjon for høye regninger.
Strømstøtten vi foreslår må kombineres med ekstra hjelp til de som sliter mest. Bostøtte må vurderes for flere, og studenter bør få egne tilskudd når strømprisene er høye.
Les mer: MDGs krav i strømkrisa
Flere økonomer har foreslått ordninger med flat utbetaling. Vi spurte en av dem hvorfor de synes det er en god idé:
MDG mener flere bør få mulighet til å inngå gode fastprisavtaler på strømmen, noe som sikrer forutsigbarhet.
Vi vil ikke innføre en generell, lav makspris, fordi det svekker insentivene for strømsparing, krever store statlige subsidier og gjør at det ikke er lønnsomt for folk og næringsliv å investere i fornybar energi som solceller og bergvarme.
En makspris gir også svekket forsyningssikkerhet, fordi prissignalene om når vi må spare på strømmen forsvinner. Det kan bety mer og unødvendig kraftutbygging i norsk natur.
Den mest miljøvennlige energien er den som ikke brukes, og potensialet for strømsparing i Norge er stort. Bedre isolering og mer effektiv oppvarming av bygg er bra både for miljø og økonomi, men det går for sakte i dag. Vi vil:
Les mer: Lettere å spare strøm med MDG
En grønn energipolitikk prioriterer energisparing fremfor nye utbygginger, og setter hensynet til norsk natur, teknologiutvikling og potensial for globale utslippskutt foran mest mulig produksjon.
MDG vil samarbeide på tvers av landegrenser for å erstatte kull, olje og gass med sol, vind, vann og andre bærekraftige energiformer. Vi vil derfor være en pådriver for at Norges energiressurser inngår i et felles kraftmarked med resten av Europa.
Norge har enorme vindressurser til havs. Ved å satse stort på havvind har vi nok kraft til å bygge opp nye grønne næringer i Norge, samtidig som vi utvikler norsk havvind-teknologi og hjelper Europa med å omstille seg fra fossil til fornybar energi.
Vi står midt i en klima- og naturkrise. Det krever langsiktig solidaritet, effektive løsninger og samarbeid på tvers av landegrenser. Skulle Norge sikret seg full selvforsyning av kraft, måtte vi ødelagt mye natur for å være i stand til å produsere mer kraft enn vi normalt trenger. Dette fordi vi måtte ha vært forberedt på tørre år med lite vann i magasinene.
Vi vil øke Norges fornybarmål for energiforbruk til 90 prosent innen 2030. For å nå det målet vil vi:
Vi må styrke naturhensyn og helhetsperspektivet i energipolitikken på land og til havs. I konsesjonsprosesser skal det stilles strenge krav til involvering av miljømyndighetene, konsekvensutredninger, demokratisk medvirkning, kunnskapsinnhenting, detaljprosjektering, etterundersøkelser og økologisk kompensasjon.
Norges muligheter for eksport av fornybar energi er størst innenfor havvind. Ved å utnytte offshorekompetansen i oljeindustrien og vindressursene i våre enorme havområder, kan vi utvikle et nytt norsk industrieventyr. Slik kan vi skape arbeidsplasser og inntekter, samtidig som vi bidrar til å løse klima- og naturkrisen.
Vi vil satse stort på vindkraft til havs på norsk sokkel, med mål om minst 30 GW samlet effekt innen 2030, under forutsetning av at naturkonsekvensene er forsvarlige og at hensynet til marine økosystemer og næringer, sjøfugl og trekkveier alltid ivaretas. 30 GW havvind tilsvarer omtrent Norges samlede vannkraftproduksjon.
Per i dag er havområdene mellom Storbritannia og Norge, der det allerede i dag finnes oljeinstallasjoner, mest aktuelle for havvindutbygging. Dersom vi skal dra full nytte av havvindsatsingen må det bygges såkalte hybridkabler som sender strøm både til Norge og til Europa. Da kan Norge raskere bygge opp en lønnsom havvindnæring som gir flere arbeidsplasser i Norge og samtidig sikrer oss og Europa tilgang på rimelig, fornybar kraft.
Utbygging av vindkraft har betydelige konsekvenser for lokal natur og miljø, både gjennom selve anleggene og gjennom infrastruktur som veier og annen adkomst. De Grønne mener vi må verne Norges siste villmarksområder, for å beskytte sårbar natur og sikre at fremtidige generasjoner også kan oppleve store sammenhengende områder med vill og urørt natur i Norge, samtidig som vi utvikler fornybar kraft.
MDG mener derfor at anleggene skal forbeholdes områder med allerede eksisterende inngrep og infrastruktur. Vindkraftutbygging skal ikke redusere områder med urørt preg eller andre natur- og friluftsverdier. All utbygging skal skje skånsomt, og berørte kommuners syn skal være avgjørende for tildeling av konsesjon. Helt uberørt natur skal aldri bygges ned med vindkraftinstallasjoner.
Se flere detaljer på vår side om vindkraft.
Norske vannkraftverk kan oppgraderes og utvides og gi oss mer energi. Men mange prosjekter blir ikke realisert selv om de både er samfunnsøkonomiske og miljøvennlige.
Miljøpartiet De Grønne ønsker å gjennomgå regelverket for å kunne ruste opp flere eksisterende vannkraftanlegg, der dette ikke går på bekostning av natur.
Vi sier klart nei til å bygge ut i vassdrag som er vernet mot slike inngrep.
Vi vil opprettholde og videreutvikle Norges miljøer innenfor utdanning og forskning på moderne atomreaktorteknologi for å fortsette å bidra til å øke sikkerheten i de landene som har slik produksjon.
Se også egen side om kjernekraft.
Se opptak fra grønt dypdykk med vår energipolitiske talsperson Einar Wilhelmsen 14.02.2023.
Vi bruker informasjonskapsler for å gi deg en best mulig brukeropplevelse, analysere trafikken på nettsiden og tilpasse innhold og annonser. Du kan lese mer og endre dine preferanser når som helst på siden om personvern og informasjonskapsler.