Om De Grønne

Vi er her for å stanse klima- og naturkrisa, med politikk som er bra for mennesker og miljø

Om oss

MDG er her for å stanse klima- og naturkrisa, med politikk som er bra for mennesker og miljø. Klima- og naturkrisen er den største urettferdigheten i vår tid. Kortsiktig populisme, økende forskjeller og miljøødeleggelser truer friheten og tryggheten mange av oss har tatt for gitt. Motgiften er grønn politikk – og grønne politikere, som forstår at en bedre verden er mulig. Det krever at vi våger å tenke nytt, lytter til fagkunnskap og samarbeider på tvers av grenser. I MDG har vi som utgangspunkt at mennesker ikke er hevet over naturen, men at vi er en del av den. Vi har tre grunnleggende solidaritetsprinsipper for all vår politikk: solidaritet med andre mennesker, fremtidige generasjoner, og dyr og natur. Vi er en del av en internasjonal, grønn grasrotbevegelse med et globalt perspektiv. Sosial rettferdighet for alle, uavhengig av sosial bakgrunn, legning eller hudfarge er sentrale verdier for oss.

 

MDG ble stiftet 29. oktober 1988, etter forbilde av Die Grünen i Tyskland og er tilsluttet European Greens og Global Greens. Fra 2013 til 2021 hadde MDG én representant på Stortinget. Etter valget i 2021 har vi tre representanter på stortinget ved Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg. MDG er også representert i over 100 kommunestyrer og i alle fylkesting.

 

I dag er vi et parti med over 12 000 engasjerte mennesker fra hele landet som kjemper for klima og miljø. 

 

Sammen kan vi skape en fremtid du kan glede deg til. Les mer om vår politikk eller bli medlem i dag. 

 

Historie

Det første initiativet til å etablere et grønt parti i Norge kom da Ove Braaten fra Stavanger i mars 1985 foreslo å omdanne Framtiden i våre hender til et grønt politisk parti, som kunne ivareta Erik Dammanns ideer om redusert forbruk for å berge livsmiljøet, og samtidig arbeide for økt menneskelig lykke og fred. Forslaget sto på trykk i medlemsbladet, og selv om Framtiden i våre hender gikk mot forslaget, fikk Braaten mange brev fra folk som var enige i forslaget. Diskusjoner og seminarer om politikk, partinavn og organisering pågikk i Oslo og i andre deler av landet fra 1985 til 1987.

 

Partiet ble den 29. oktober 1988 registrert som «De Grønne», som senere ble endret til «Miljøpartiet De Grønne». Partiets første prinsipprogram ble ferdig sommeren 1988, og selve stiftelsen skjedde på Rondetunet Turistgård i oktober, av 38 personer med bakgrunn fra miljøbevegelsen, fredsbevegelsen, Framtiden i våre hender og kvinnebevegelsen. Første program ble vedtatt på første landsmøte i Bø i Telemark i februar 1989. 

 

MDG stilte lister over hele landet i 1989, men oppnådde bare 0,5% av stemmene og ingen stortingsrepresentanter. Ved lokalvalgene i 1991 fikk partiet sine første folkevalgte, bl.a. i Trondheim og på Nesodden. Disse stedene har partiet beholdt sin representasjon siden. Etter en lengre periode med synkende medlemstall og lav oppslutning, fikk partiet etter valget i 2003 plass i den nye rødgrønne styringskoalisjonen i Trondheim. Etter å ha hatt en viss framgang i 2007, økte partiet for første gang til over én prosents oppslutning ved valget i 2011, og kom for første gang inn i Oslo og Bergen, flere nye kommunestyrer og Hordaland fylkesting.

 

Valgkampen i 2013 var MDGs nasjonale gjennombrudd. Partiet kom i 2013 med 2.8% oppslutning inn for første gang på stortinget, med Rasmus Hansson som første og eneste representant innvalgt på direktemandat fra Oslo. Gjennomslagene i denne perioden var begrenset og preget av kun å ha en representant på tinget, men man fikk i denne perioden gjennomslag for en klimalov som var med på å flytte debatten i det politiske Norge på klimafeltet, selv om loven som ble vedtatt var langt fra å være ambisiøs eller forpliktende og nok et eksempel på norske partiers manglende evne til å prioritere klimaet.

 

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 stilte partiet liste i over 200 kommuner og oppnådde på landsbasis 4,2 prosent av stemmene. Ved fylkestingsvalget var resultatet 5,0 prosent. Miljøpartiet De Grønne fikk innvalgt totalt 36 representanter i de 19 fylkestingene, og 231 representanter i 162 kommunestyrer. Dette kommunevalget representerte et taktskifte for oss i lokalpolitikken hvor vi fikk inn representanter over hele landet, og spesielt resultatet i Oslo og Trondheim ble lagt merke til når vi gikk inn i byrådssamarbeid i Oslo og flertallskoalisjon i Trondheim. Byrådets arbeid i Oslo med klimabudsjett og teknologiske nyvinninger som utslippsfrie anleggsplasser har siden blitt lagt merke til internasjonalt, og Oslo kommune har blitt en foregangsby internasjonalt og delt kunnskap med andre byer på tvers av landegrenser for å få på plass løsninger som øker takten i det grønne skiftet.

 

Stortingsvalget 2017 var det første året MDG hadde reelle forhåpninger om å bryte sperregrensen. Flere målinger viste oss over, men vi endte til slutt opp på 3,2%, en fremgang på 0,4% fra 2013. Vi endte opp med én representant på Stortinget i denne perioden også, representert ved nåværende partileder Une Bastholm som ble valgt inn fra Oslo.

 

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019 fikk MDG økt oppslutning og ble ansett som valgets vinnere. Partiet fikk 6,8 prosent ved kommunestyrevalget og 7,6 prosent ved fylkestingsvalget, hvor vi oppnådde over 182 000 stemmer. Spesielt i storbyene opplevde vi stor fremgang, og etter 4 år i Oslos byråd motbeviste vi et av politikkens eldste regler om at partier i posisjon taper oppslutning ved å oppnå 15,2 prosent som nærmest var en dobling fra 2015. I Trondheim økte vi til 10,3 prosent og i Bergen fikk vi 9,9 prosent av stemmene ved kommunestyrevalget. Etter valget videreførte vi byrådssamarbeidet i Oslo og flertallskoalisjonen i Trondheim. I tillegg gikk vi inn i byrådet i Bergen og flertallskoalisjon i Stavanger, i tillegg til å havne i posisjon i flere andre større og mindre kommuner rundt om i landet. MDG fikk også sin første ordfører, Ørjan Jensen, i Vardø. 2019 var året MDG virkelig fikk begynne å sette sitt fotavtrykk på Norge.

 

Ved stortingsvalget i 2021 oppnådde vi 3,94%, og var rundt 1700 stemmer fra å nå sperregrensen. Det er ingen hemmelighet at valget ikke gikk som vi hadde håpet på når vi ikke fikk en så stor gruppe grønne politikere inn på Stortinget som vi hadde jobbet for å få på plass. Samtidig ble valget i 2021 vårt beste stortingsvalg noensinne hvor over 117 000 nordmenn ga oss sin stemme og sin tillit, som gjør at vi øker antall representanter til 3 og får med det vårt største antall representanter på Stortinget noensinne. 

 

Tilliten vi har fått fra så mange mennesker gir oss økt mulighet til å påvirke nasjonal politikk i enda større grad de neste 4 årene og vi skal den kommende perioden være en konstruktiv kraft for klima, miljø og på alle andre politiske områder som vil trekke de andre partiene i en bedre og mer bærekraftig retning. Selv om vi ikke nådde sperregrensen, var 2021 året MDG sørget for at norsk klimadebatt og klimapolitikken til de andre partiene ble endret for alltid, og vi vil fortsette å flytte diskursen og politikken i en grønnere retning slik at Norge blir et land som går foran for å ivareta livsgrunnlaget og velferden til kommende generasjoner.

 

Fremover skal vi også fortsette å jobbe for å gjøre det lett å velge miljøvennlig, både i hverdagen til mennesker og for bedrifter. Vi skal bidra til å løse klimakrisen verden står i, stanse forurensing og miljødeleggelser, og være en pådriver for en framtid med trygge jobber. Vi skal utjevne forskjeller, utrydde fattigdom og løfte de mest sårbare. Vi skal være en motstemme til de grå partiene og jobbe for å bremse presset og stresset i samfunnet ved å frigi mer tid til familie, venner og det som er viktig for hver enkelt av oss i livet. Vi skal bidra til at hele verdens befolkning skal kunne leve gode liv innenfor naturens tålegrenser. Men for å få det til, må politikken i Norge trekke i samme retning i tråd med FNs bærekraftsmål og Parisavtalen.

 

Vår organisasjon

Miljøpartiet De Grønne ledes av Une Bastholm sammen med to likestilte nestledere, Arild Hermstad og Kriss Rokkan Iversen. Sammen med partisekretær utgjør disse arbeidsutvalget.

Partiets medlemmer hører til hvert sitt lokal- eller fylkeslag. Finn ditt lokal- eller fylkeslag her, eller bli medlem her!

 

Landsmøte

Landsmøtet er partiets høyeste organ. Landsmøtet holdes minst én gang hvert år og behandler følgende saker: Valg til sentrale tillitsverv, samt regnskap, budsjett og årsmelding for sentrale partiorganer.

 

Landsstyret

Landsstyret er partiets høyeste organ mellom landsmøtene. Landsstyret består av talspersonene, en representant fra hvert fylkeslag, en representant fra Grønn Ungdom, Grønne Studenter, og Grønt Kvinnenettverks leder. Les mer om landsstyret her.

 

Sentralstyret

Sentralstyret består av talspersonene, partisekretær, internasjonal kontakt, 6 andre landsmøtevalgte medlemmer samt en av talspersonene for Grønn Ungdom. Les mer om sentralstyret her.

 

Arbeidsutvalget

Arbeidsutvalget (AU) består av talspersonene og partisekretæren. Arbeidsutvalget tar avgjørelser i saker som er delegert av sentralstyret eller landsstyret, og i saker som krever så rask behandling at sentralstyret vanskelig kan innkalles.

 

Sekretariatet

Partiets nasjonale sekretariat ledes av partisekretær Torkil Vederhus. Nasjonal talsperson Arild Hermstad har kontoret sitt ved partisekretariatet. I tillegg kommer regionkontakter.

 

Kontrollkomiteen

Kontrollkomiteen velges av landsmøtet og består av 5 medlemmer og 3 nummererte varamedlemmer uten andre sentrale verv i partiet. Les mer om kontrollkomiteen her.

 

Internasjonalt utvalg

Internasjonalt utvalg skal bistå sentralstyrets internasjonal kontakt sitt i arbeid. Les mer om internasjonalt utvalg her.

 

Valgkomiteen

Valgkomiteen velges av landsmøtet og består av 7 medlemmer med 6 nummererte varamedlemmer. Valgkomiteen er ansvarlig overfor landsmøtet for å innstille kandidater til sentrale tillitsverv i partiet. Valgkomiteen skal også innstille på programkomité de årene dette er aktuelt. Her finner du valgkomiteens oppgaver og mandat og vedtekter. Les mer om valgkomiteen her.

 

Programkomiteen

Programkomiteen jobber med å skrive utkast til nytt partiprogram for perioden 2021-2025 som skal vedtas av landsmøtet i 2021. Komiteen er valgt av landsmøtet, og har ansvar for at programprosessen blir grundig, åpen og inkluderende. Førsteutkastet kan du lese her.

Andre henvendelser til programkomiteen sendes til [email protected]

 

Sideorganisasjoner

  • Grønn Ungdom er De Grønnes ungdomsorganisasjon.
  • Grønne Studenter er partiets studentorganisasjon.
  • Grønt Kvinnenettverk er partiets kvinnenettverk. Grønt Kvinnenettverks styre og vedtekter vedtas av landsmøtet i Miljøpartiet De Grønne, på samme måte som for partiets øvrige verv og vedtekter.

 

En global grønn bevegelse

Vi er en del av en voksende, global grønn bevegelse, og er medlem av European Green Party (EGP) og Global Greens. Vårt søsterparti i Sverige, Miljöpartiet de gröna, er det fjerde største partiet i Riksdagen og sitter i regjering med Socialdemokraterna. Grønne partier har også opplevd fremgang i land som Frankrike og Tyskland.

 

Styringsdokumenter

Her har vi samlet Miljøpartiet De Grønnes viktigste dokumenter:

 

Savner du noe her? Send oss en e-post!

 

Vi er miljøfyrtårnsertifisert.

Nylogo08medium.jpg

Vil du vite mer?

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler for å gi deg en best mulig brukeropplevelse, analysere trafikken på nettsiden og tilpasse innhold og annonser. Du kan lese mer og endre dine preferanser når som helst på siden om personvern og informasjonskapsler.

Innstillinger
Aksepter alle