Klimaendringene er den største krisen menneskeheten står overfor. Heldigvis vet vi hva som må gjøres:

1. Vi må gjøre det billig og enkelt å reise klimavennlig. Vi vil at du skal kunne reise så mye kollektivt du vil i hele Norge for kun 499,- i måneden.

2. Vi trenger en storsatsing på å ruste oss mot klimaendringene. Alt det vi skal bygge i norske kommuner framover må bidra til bedre beredskap, og vi må bygge på steder som er trygge. 

3. Det må innføres en matkastelov, nå!

4. Vi må gjøre det billigere å gjenbruke, leie og reparere.
Vi vil fjerne momsen.

5. Vi må få mer, ikke mindre natur. Vi vil slutte å bygge ned naturen, og begynne å bygge den opp igjen.

6. Det må bli enkelt og billig for folk å spise mer grønnsaker, og mindre kjøtt. Vi vil fjerne moms på grønt og vegetarprodukter!

7. Vi må produsere mer grønn energi. Og det er mulig å gjøre uten å bryte menneskerettigheter eller rasere urørt natur.

8. Vi må spare mer strøm. Derfor vil vi at du skal få støtte til energisparing hjemme hos deg. Det er bra for både klima og strømregningen din.

9. Vi må satse på karbonfangst. Noen utslipp kommer vi ikke utenom. Disse må vi fange og lagre trygt.

10. Vi må fjerne alle utslippskilder i norske kommuner. Senest i 2035 må det norske samfunnet i hovedsak ha sluttet med klimagassutslipp.

11. Vi må satse på framtiden. Vi vil raskt i gang med en omstilling av norsk olje og gass. Sammen med dagens oljearbeidere skal vi sørge for at vi har ny norsk grønn industri å leve av i framtiden.

Vi vet hva som må til for å løse klimakrisen, men det trengs en ny politisk kurs for å få det til.

Sammen med deg kan vi få til endringene som trengs. Klikk her for å bli medlem!

Økt havnivå, ekstremvær, tørke og varige endringer i været og naturen vil skape utfordringer som er umulig å overskue i dag, også her i Norge. Det vil gi mindre mat og ferskvann, enorm utryddelse av arter, folkevandringer og konflikter. Flere områder som er tett bebodd i dag vil bli ubeboelige om vi ikke klarer å redusere oppvarmingen.

Den viktigste årsaken til klimaendringene er brenning av kull, olje og gass. Jo mer vi brenner, jo farligere blir klimaendringene for mennesker og natur. Mens de fleste andre europeiske land har kuttet sine utslipp, har vi i Norge økt våre og politikerne krangler om hvem som er mest for kjøtt, oljeproduksjon og billig bensin.

Verden har funnet mye mer fossil energi enn hva klimaet vårt tåler. Å lete etter mer er meningsløst, allikevel fortsetter politikere å påsta at man kan fortsette å produsere olje i mange år fremover og oljeselskapene lover høy aktivitet på norsk sokkel de kommende tiårene.

Olje gjør Norge til klimaversting

FNs generalsekretær har bedt alle land om å stanse oljeleting. Det internasjonale energibyrået fastslår at vi ikke kan lete etter mer fossil energi. FNs klimapanel har slått “kode rød for menneskeheten”. Livsgrunnlaget vårt er truet, og det haster å iverksette tiltak. MDG vil derfor ikke støtte en regjering som fortsetter å lete etter olje og gass, eller bygger ut nye felt. I regjeringsforhandlinger vil vi kreve full stans i leting, all ny utbygging og i utvidelser av eksisterende felt på sokkelen, inkludert tildeling av leteblokker i forhåndsdefinerte områder.

Norge selger olje og gass tilsvarende rundt en halv milliard tonn CO2 hvert eneste år. Vi er verdens syvende største eksportør av klimagassutslipp. Som en nasjon som har oppnådd store inntekter fra olje- og gassindustrien som har gitt store klimagassutslipp har vi et spesielt ansvar for å sørge for at de klimaskadelige ressursene Norge har råderett over blir liggende i bakken.

Vi vil:

• Redusere utslippene av klimagasser fra norsk territorium med 80 prosent innen 2030 og 95 prosent innen 2035 i forhold til 1990-nivå.
• Stanse åpning av nye og utvidelse av eksisterende olje- og gassfelt på norsk sokkel og starte en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten innen 2035.
• Gi gode skattevilkår til grønne næringer inspirert av dagens fordeler til oljenæringen.
• Innføre en ordning med klimabelønningen “KAF” (Karbonavgift til fordeling) der inntektene fra enkelte miljøavgifter, som for eksempel økte bensinavgifter, deles direkte ut igjen til innbyggerne.
• Fase ut salg av nye fossile personbiler og motorsykler innen 2023, nye fossile varebiler innen 2025 og halvparten av nye fossile lastebiler innen 2027.
• Redusere biltrafikken i og rundt de større byene med en tredjedel innen 2030.
• Skjerpe klimaloven ved å inkludere krav om nasjonale klimabudsjetter og tilhørende handlingsplaner som del av statsbudsjettet fra 2022.
• Ha som langsiktig mål å halvere det norske kjøttforbruket, slik at forbruket ikke overstiger det vi kan produsere selv på egne arealer og ressurser.

Vi trenger en grønn regjering

Det haster å kutte utslipp. Mens forskerne slår alarm, og ber alle verdens land stanse olje- og gassproduksjon så sa Jonas Gahr Støre at FNs generalsekretær ikke siktet til Norge da han ba alle verdens land slutte å lete etter olje. Erna Solberg sa at FNs klimarapport ikke ville påvirke Høyres politikk. Vi er helt tydelige på at vi må innordne politikken vår etter hva forskningen sier, og vil derfor jobbe for at man slutter å lete etter olje og gass og bygger ut nye felt.

Siden 1990 har tidligere regjeringer kun kuttet 3,9% av utslippene i Norge. Det neste tiåret må vi kutte resten av de 55% vi har lovet verden å kutte. Denne sommeren har vi allerede sett konsekvensene av 1.1 graders oppvarming. Det har vært rystende å se på ekstremværet i sommer, fra brannene i Hellas til flom i Tyskland. Klimaendringer har fordrevet folk fra hjemmene sine, sendt tusener av mennesker ut på flukt og tatt hundrevis av liv. Det er på tide å gå fra ord til handling. Norge må gå fra klimasinke til et internasjonalt forbilde, og det haster.

Fra ord til handling

I snart femti år har partiene snakket om klima og miljø, men resultatene har uteblitt. I stedet for å sikre livsgrunnlaget til kommende generasjoner har de i stedet prioritert å bygge nye motorveier, lete etter olje, forsøple havet og ødelegge naturen. Det er ingen grunn til å tro på at de andre partiene holder ord denne gangen heller. Det finnes bare ett miljøparti som garanterer å proritere klima, miljø og natur øverst.

Her kan du lese og se gapet mellom ord og handling.

Klimapolitikk i tråd med Parisavtalen

I Parisavtalen satte verdens nasjoner et mål om å begrense den globale oppvarmingen til under 1,5 grader. Vitenskapen forteller oss at vi allerede har passert de fleste realistiske grensene for å nå dette målet. Skal vi ha noen som helst sjanse, må vi handle langt raskere, mer målrettet og kreativt enn det politiske flertallet har vært villige til så langt.

Jo fortere vi kutter utslippene, desto tryggere kan vi være på å løse klimakrisa uten å måtte ødelegge natur eller basere oss på eksperimentell teknologi. MDG vil redusere Norges utslipp av klimagasser med 80 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2030, i tråd med et karbonbudsjett for 1,5-grader som ikke legger til grunn framtidig bruk av usikre og risikofylte teknologier for å trekke CO2 ut av atmosfæren. Dette vil kreve en gjennomsnittlig utslippsreduksjon på litt over 13 prosent i året. I tillegg må vi ta ansvar for de indirekte utslippene Norges forbruk medfører, og bidra til å støtte og finansiere klimatiltak internasjonalt.

Du finner vårt klimabudsjett for Norge, med konkrete klimatiltak, i vårt alternative statsbudsjett.

Vi tar klimastreikerne på alvor

Greta Thunberg startet en internasjonal bevegelse da hun i 2018 satte seg utenfor den svenske riksdagen for å streike for en bedre klimapolitikk. Over hele verden har barn og unge skulket skolen for å demonstrere mot politikernes manglende klimahandling. MDG er de unges parti, og fremmet allerede i 2019 klimastreikernes krav på Stortinget.

Streiken er en viktig markering av ungdommers avmakt og deres motstand mot politikernes handlingslammelse i klimakampen. Da er det provoserende at regjeringen velger å ignorere kravene til titusenvis av streikende ungdom, mens det blir regjeringskrise det øyeblikket det kommer bompengeprotester. Norge trenger et ekte grønt skifte, derfor støtter vi klimastreikernes krav.

Solidaritet i dette århundret

Å føre en aktiv, radikal og ansvarlig klimapolitikk som legger forskning til grunn er det mest solidariske en kan gjøre i dette århundret. Den lille, rike delen av verden står for ⅔ av verdens klimagassutslipp, men det er de fattige som må bære de største konsekvensene av klimaendringene. Mer ekstremvær, tørke, flom og uforutsigbart vær vil sterkt påvirke de som allerede har minst siden disse har minst ressurser til å tilpasse seg og sine samfunn for klimaendringe.

Unicef anslår at en milliard barn er i ekstrem fare som følge av klimaendringene og at 99 prosent av alle barn i verden er utsatt for minst én klimatrussel. Allerede er det flere som ser seg nødt til å forlate hjemmene sine på grunn av naturkatastrofer enn av krig og konflikt, og i takt med økte havnivåer forventes dette å stige. En studie i Nature viser at 13 millioner mennesker risikerer å måtte flytte fra hjemmene sine innen 2100 på grunn av havstigning.