Dette må gjøres med strømmen

Strømkrisa går ikke over, og regjeringen kommer fortsatt med kortsiktige løsninger. Nå trenger vi tiltak som hjelper oss over tid, og de må komme nå, i god tid før vinteren.

— Det var ikke kronakrisepakkene som løste koronakrisen, men vaksinene. Jeg forventer at Støre presenterer strømtiltak som faktisk løser problemet, sier Lan Marie Berg, stortingsrepresentant i MDG.

— Dette er en mulighet til å løse energikrisen og sette skikkelig fart på det grønne skiftet.

MDG stiller fem krav til håndteringa av strømkrisa fremover:

1. Hjelp folk å spare strøm

Det er regjeringens jobb å gjøre det enkelt og rimelig for folk å gjøre boligen sin energismart, men i mange tiår har ordningene vært altfor dårlige. Regjering etter regjering har latt være å legge til rette for den aller smarteste og mest langsiktige løsningen, nemlig å energieffektivisere. I stedet har de gjort oss avhengige av lave priser og høyt strømforbruk. Nå betaler mange av oss prisen for det.

MDG foreslår at staten fremover betaler inntil 50 prosent av oppgradering av vinduer, isolasjon og andre energisparende tiltak, og øker støtten til slike tiltak generelt. Vi må også gi gunstige lån til de som trenger det for å få gjennomført tiltakene, så alle får mulighet til å spare strøm.

Les også: Lettere å spare strøm med MDG

2. Gi folk penger på konto

Staten tjener masse når strømprisen er høy, og bør fortsette å dele ut en solid strømstøtte. Men vi foreslår å endre til en mer rettferdig løsning, der vi alle får en sum på konto. I dag gir regjeringen mest til dem med høyest forbruk. Vi mener summen må være lik for alle personer i samme prisområde, sånn at den utgjør mest for de med dårligst råd. En familie på fire vil få firedobbel støttesum. Det må også vurderes om husholdninger med én person kommer for dårlig ut i ordningen, og må kompenseres ytterligere.

En «flat» strømstøtte gjør også at det fortsatt blir veldig lønnsomt å spare strøm der man kan. Prisen vil fortsatt gjøre oss bevisst på forbruket vårt. Insentiver til energisparing og -effektivisering må også ligge til grunn dersom strømstøtte til private bedrifter blir aktuelt. Eksperter har allerede advart om at direkte subsidiering av strømprisen og makspris kan gi rasjonering.

Les også: Professor emeritus vil ha flat strømstøtte

3. Økt strømproduksjon

Vi vil ha en storsatsning på solkraft, og blant annet starte jobben med å få solcellepanel på halvparten av alle boligblokker. Til det trengs mer statlig støtte enn i dag. På litt lengre sikt vil utbygging av mer fornybar kraft og et bedre nett mellom landsdelene også gi mer stabile strømpriser i Norge.

4. Minstekrav til fylling av magasiner

Vi vil at det settes nye og strengere krav til hvor mye vannreservoar i norske vannkraftanlegg kan tappes ned. Slik sikrer vi oss mot kraftmangel i høst og vinter, samtidig som vi også hindrer skade på livet i og langs vannbassengene med lav vannstand.

5. Ikke sløs strøm på grønnvasking

Dagens situasjon bør være spikeren i kista for fantasien om å elektrifisere produksjonen av olje og gass med kraft fra land. Vi trenger den strømmen i grønn industri og til folk, ikke til å marginalt redusere klimagassutslippene fra fossil energiproduksjon. Det samme gjelder drømmer om å forsyne for eksempel kryptovaluta med billig strøm.

Nå trengs langsiktige løsninger

Mange står i en vanskelig økonomisk situasjon, og vi må hjelpe de som nå sliter med å betale strømregningene. Men den politiske løsningen kan ikke bare være å kaste midlertidige penger på problemet.

Politikernes ansvar er å gi oss en langsiktig og robust energisituasjon og unngå at vi havner i slike kriser igjen og igjen. Noe annet er å gjøre oss alle en bjørnetjeneste. 

Klikk her for å lese mer om vår energipolitikk!

Dette foreslo vi i Stortinget i september 2022:

  1. Stortinget ber regjeringen sørge for at det raskest mulig etableres en ordning med gratis oppsøkende energirådgivning til husholdninger og bedrifter.
  2. Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova-avtalen oppdateres med et mål for energieffektivisering i eksisterende bygg. En oppdatert avtale må sikre at støtte til moden teknologi som gir raske reduksjoner i strømforbruket blir en sentral oppgave for Enova.
  3. Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres en omfattende nasjonal informasjonskampanje om muligheter for energisparing i husholdninger og yrkesbygg.
  4. Stortinget ber regjeringen sørge for at dagens Enova-tilskudd «helhetlig oppgradering av bygningskropp» endres umiddelbart slik at husholdninger kan få tilskudd også når bare deler av bygningen oppgraderes.
  5. Stortinget ber regjeringen styrke støtten til energisparing og energiproduksjon ved å sørge for at Enova dekker inntil halve investeringskostnaden ved slike tiltak. Støtten skal utbetales forskuddsvis når det er mulig, og det skal tilbys gunstige låneordninger til de som trenger det for resten av investeringen.
  6. Stortinget ber regjeringen vurdere strakstiltak for å kutte energibruken i offentlige bygg og yrkesbygg i løpet det neste året, herunder påbud om energikartlegging og skifte til energieffektiv belysning, rask innfasing av varmepumper og forbedring av varmegjenvinning og ventilasjonssystemer.
  7. Stortinget ber regjeringen om å styrke Husbankens arbeid med energitiltak for lavinntektshusholdninger uten å finansiere dette ved å omdisponere midler fra Enova.
  8. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan eiere av næringsbygg kan gis et incentiv til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak gjennom høyere avskrivningssatser og melde tilbake til Stortinget raskest mulig.
  9. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med relevante bransjer for å identifisere tiltak som kan fjerne barrierer og flaskehalser som i dag bremser investeringer i solenergi og energisparing i norske bygg.
  10. Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommunene om en midlertidig ordning der søknad om byggesak for energioppgradering gjøres gebyrfri.
  11. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler for å støtte energitiltak i leieboliger
  12. Stortinget ber regjeringen sørge for at Enovas støtteordninger for solenergi også er tilgjengelige for borettslag og sameier.
  13. Stortinget ber regjeringen legger fram en plan som sikrer at solenergipotensialet på alle næringsbygg blir optimalt utnyttet.
  14. Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge for at alle nye statlige bygg skal utnytte solenergipotensialet maksimalt.
  15. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan som sikrer at solenergipotensialet på alle eksisterende statlig eide bygg, blir optimalt utnyttet innen 2025.
  16. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan som sikrer at solenergipotensialet på alle kommunalt og fylkeskommunalt eide bygg, for eksempel skoler, sykehjem og administrasjonsbygg, blir optimalt utnyttet innen 2030.
  17. Stortinget ber regjeringen snarest etablere en permanent tilskuddsordning for installasjon av solcelleanlegg på næringsbygg gjennom Enova.
  18. Stortinget ber regjeringen etablere en søknadsbasert ordning for investeringer i solenergi og energieffektivisering i offentlige bygg.
  19. Stortinget ber regjeringen om å raskest mulig effektuere vedtak 548, samt forslag 748 til og med 752 fra behandlingen av Energimeldingen (Innst. 446 S (2021–2022) jf. Meld. St. 36 (2020-2021):
  20. Stortinget ber regjeringen etablere en søknadsbasert ordning for investeringer i solenergi og energieffektivisering i offentlige bygg. 
  21. Stortinget ber regjeringen pålegge alle offentlige bygg å etablere solenergiproduksjon eller grønne tak.
  22. Regjeringen bes regjeringen utrede og fremme et forslag til en mer rettferdig strømstøttemodell som ikke utbetaler mest til de med høyest forbruk og som samtidig ivaretar insentivene til å investere i energieffektiviserende tiltak.
  • a. Følgende forutsetninger legges til grunn:
  • i. Et likt beløp utbetales til alle personer bosatt i prisområder med høyere strømpris.
  • ii. Størrelsen på beløpet skal variere mellom prisområder avhengig av prisforskjellene mellom disse.
  • b. Regjeringen bes vurdere hvordan en ekstra sats for husstander med kun ett medlem kan utformes for å ta høyde for at aleneboende har et noe høyere gjennomsnittsforbruk enn husstander med flere medlemmer.

Vil du vite mer?

Vi bruker informasjonskapsler (cookies)

Vi bruker informasjonskapsler for å gi deg en best mulig brukeropplevelse, analysere trafikken på nettsiden og tilpasse innhold og annonser. Du kan lese mer og endre dine preferanser når som helst på siden om personvern og informasjonskapsler.

Innstillinger
Aksepter alle