De siste årene har det blitt stadig flere fattige i Norge. I dag lever én av ti nordmenn under fattigdomsgrensa, og dyrtiden har gjort situasjonen enda vanskeligere for folk som sliter. Det gjør blant annet at stadig flere blir nødt til å søke om økonomisk sosialhjelp.

I utgangspunktet skal det være et siste sikkerhetsnett for folk som ikke klarer å sørge for livsopphold på noen annen måte. Den er på 7535 kroner i måneden, og må søkes om fra måned til måned.

– Det er to problemer med sosialhjelp, slik den fungerer i dag. Det første er at ytelsene er for lave. Det andre er byråkratiet som følger med, sier Lan Marie Berg, stortingsrepresentant og nestleder i MDG.

MDG vil gi mer penger og ha mindre byråkrati

MDG vil bytte ut sosialhjelpen med en garantert minsteinntekt på ca. 148.000 kroner i året. Det tilsvarer ca. 12.300 kroner i måneden, som er summen Forbruksforsknings-instituttet SIFO anslår at en enslig person trenger for å dekke nødvendige utgifter i løpet av en måned.

Inntekten skal gjelde voksne innbyggere med lav eller ingen inntekt, og som faller utenfor andre ordninger, som studiestøtte.

I motsetning til når du mottar sosialhjelp, skal du kunne beholde minsteinntekten selv om du også får bostøtte, barnetrygd, strømstøtte eller andre stønader. Minsteinntekten blir ikke avkortet før du begynner å tjene mer enn 23.000 kroner i måneden, og avkortingen skal gjøres slik at du aldri vil sitte igjen med mindre penger ved å jobbe mer. 

Vil gi større trygghet og forutsigbarhet

Det skal heller ikke knyttes noen betingelser til minsteinntekten. Den skal du ha rett til å få, uavhengig av hvorfor du sliter økonomisk eller hvordan du velger å bruke pengene.

– Med et sånt system slipper man å sitte hos NAV og vise frem kvitteringer på hvilken type tannkrem man velger å kjøpe på butikken for å få hjelp. Jeg tror folk opplever det som veldig inngripende å bli kontrollert ned til minste detalj på den måten. I tillegg skaper det mye arbeid for de ansatte på NAV, som kunne brukt tiden sin på en bedre måte, sier Berg, og legger til:

– Vi tror en garantert minsteinntekt, som det ikke er knyttet noen betingelser til, vil gi større trygghet og forutsigbarhet til folk som sliter økonomisk.

Les også: – Vi må ta vare på alle som sliter

Første steg mot borgerlønn

Berg viser til forsøk man har gjort med borgerlønn i Finland. Der fikk en gruppe arbeidsledige en betingelsesløs ytelse på 560 euro i måneden. Resultatet var at de opplevde mindre stress, depresjon og ensomhet, og at de fikk økt livskvalitet.

– Samtidig førte ikke forsøket til at færre kom ut i jobb. Faktisk var andelen som kom ut i jobb litt større blant de som fikk borgerlønn, enn i en kontrollgruppe som ikke fikk det, sier hun.

Også i Norge har lignende ordninger vært testet ut. I Skien hadde man prøveprosjektet «Alternativ sosialhjelp» fra 2021 – 2023. Der fikk en gruppe på ti personer som hadde mottatt sosialhjelp over lengre tid, innvilget en støtte på 2G – da 237 240 kroner – for ett år av gangen. En studie av prosjektet viste at deltakerne opplevde økt livskvalitet og verdighet, redusert fattigdom og mer uavhengighet og frihet.  

– Resultatene fra disse to studiene viser at det er elementer av dette som det er verdt å gå videre med også i Norge, sier Berg.

Les også: MDG vil ha mindre forskjeller i Norge

Ber om utredning av garantert minsteinntekt

MDGs forslag ber regjeringen utrede nærmere hvordan en garantert minsteinntekt kan innrettes, så den treffer og hjelper dem den er ment å hjelpe. 

Det er beregnet at ordningen kan koste rundt 3 milliarder kroner i året, men det kan bli aktuelt å fase inn ordningen over flere år. MDG vil prioritere mer velferd for de med minst, blant annet ved å øke skattene for de som tjener mest og ved å stoppe dyre og unødvendige motorveiprosjekter.