Lan Marie Bergs tale til MDG LM 2019

Kjære grønne venner!

Tusen takk for en så hyggelig velkomst. Jeg har gledet meg så mye til å kunne være her i helgen sammen med alle dere.

I fjor høst var jeg i Stockholm for å følge valgkampen og da vi satte oss ned på en kafé for å ta en pust i bakken før en stor klimamarsj møtte jeg tilfeldigvis Greta Thunberg. En tilsynelatende sjenert ung jente som i tre uker hadde streiket for at klima skulle bli hovedtema i den svenske valgkampen.

Jeg hadde ikke drømt om at Greta noen måneder etterpå skulle skape overskrifter verden over med sin tale på klimatoppmøtet i Polen. At hun skulle lekse opp for den økonomiske eliten i Davos, for toppene i EU, og for paven! Eller at hennes skolestreiker skulle engasjere over halvannen million ungdommer over hele verden.

I mars streiket 40.000 barn og ungdom for klimaet her i Norge. Denne helgen har vi sett nye demonstrasjoner i over 1300 byer.

Disse demonstrasjonene er den sterkeste og viktigste politiske markeringen jeg har sett i min levetid.

 

 

Jeg ble født det året Gro Harlem Brundtland la fram rapporten “Vår felles framtid” for FNs generalforsamling. Norge fikk en klimapolitikk da jeg gikk i barnehagen. Men klimagassutslippene i Norge er fortsatt like høye som den gang.

Vi har somla og vi har fått dårlig tid. FNs klimapanel sier at vi har elleve år på oss på å kutte halvparten av verdens utslipp. Det betyr at verden må gjøre endringer som menneskeheten aldri har sett maken til.

Vi har kommet i en situasjon der det er dypt uansvarlig å ikke være radikal.

Klimaendringene er vår tids største generasjonssvik. Og de skjer ikke bare fordi vi ikke visste, eller fordi det var for vanskelig å endre kurs. De skjer fordi mektige aktører aktivt har valgt å ignorere krisen.

La meg ta et eksempel: I 1982 lagde oljeselskapet Exxon en analyse av hvordan CO2-nivåene kunne bli i framtiden. Deres anslag var at vi kunne være rundt 415 milliondeler CO2 innen 2019. Det viste seg å være en helt presis spådom.

Oljeselskapene hadde altså all kunnskapen de trengte om effekten av deres virksomhet for 36 år siden. Men hva gjorde de med det?

De valgte å bruke pengene og makten sin på å spre klimafornektelse og feilinformasjon om krisen.

Akkurat slik de har gjort i Norge.

Tilgi dem ikke.

De visste hva de gjorde.

Og de vet hva de gjør i dag.

 

 

Heldigvis er ikke Greta Thunberg alene. Over hele verden har unge mennesker stått i bresjen for klimakampen.

I USA har 29-åringen Alexandria Ocasio-Cortez skutt opp som demokratenes sterkeste stemmer. Hun gått fra å være en ukjent bartender i New York til å bli den mest omtalte demokratiske politikeren i USA. Og hun har valgt klimasaken som sin hovedkampsak

Og denne våren sto 19 år gamle Hulda Holtvedt på stortingets talerstol som tidenes yngste parlamentariske leder. Hun snakket om klimasaken som tidenes største generasjonssvik. Og fikk refs fordi hun brukte ordet “flopp”.

Både Greta, Alexandria, Hulda og mange andre har bevist at alle kan endre verden litt. Og at noen ender opp med å endre verden mer og raskere enn vi trodde var mulig.

Det synes jeg vi skal ta med oss inn i valgkampen. Hvis en 15-åring kan snu verden på hodet med et lite håndtegnet skilt, hvis en bartender kan bli et fyrtårn av håp for millioner av mennesker, og hvis en 19-åring kan rocke Stortingets talerstol så kan hver og en av oss i denne salen være med på å gjøre en forskjell. Uansett hvor vi bor, og uansett hvem vi er.

 

 

Det er gode tider om dagen. Vi har fått veldig gode meningsmålinger inn mot lokalvalget.

De siste månedene har vi fått inn over tusen nye medlemmer.

Allerede har vi banket på over 4000 dører i Oslo! Det er nesten like mange som vi banket på i hele 2017-valgkampen.

Og i Oslo viser målingene så langt at vi ikke bare beholder statusen som byens tredje største parti, men at vi vokser!

 

 

I Oslo har vi satt oss ambisjonen om å bli verdens første utslippsfrie by. Om elleve år skal utslippene i Oslo være 0. Det er veldig ambisiøst. Det er ikke mange år til - men det er helt nødvendig.

Med dette er vi en av syv byer i verden med en klimaplan i tråd med 1,5 gradersmålet i Parisavtalen.

Skal vi klare å sørge for en trygg verden for framtiden, trenger verden at byene og de rike landene går foran.

Og det aller beste med å gjennomføre grønn politikk i Oslo er at det å gjøre byen grønnere, gjør den ikke bare bra for framtiden. Det gjør også byen vår bedre å bo i for alle som bor her i dag.

 

 

For første gang på mange år er færre biler som kjører inn til byen.

Flere reiser kollektivt med bil i hverdagen.

Sykkelandelen øker.

I første kvartal i år var 65 % av alle nye biler i Oslo elektriske.

Vi gjør skoleveiene tryggere med hjertesoner, fartshumper og lavere fartsgrenser sånn at barna våre skal kunne gå trygt til skolen.

Vi har fått de første serieproduserte elektriske gravemaskinene, i år blir Nesoddferga elektrisk, Og med 70 nye elbusser i Oslo løpet av året får vi nordens største flåte med elektriske leddbusser!

Og, det beste er: Klimautslippene synker, og for første gang på mange år var Oslolufta i 2018 under de lovpålagte grenseverdiene!

 

 

Endringene vi gjør lokalt, skaper ringvirkninger i hele verden. Både FNs klimapanel og storbyer over hele verden har blitt inspirert av Oslos klimabudsjett, som ble foreslått av oss i MDG. Sveriges regjering bruker én milliard i elsykkelstøtte, inspirert av oss. Og oppslagene om bilfritt sentrum, elbilsatsingen og elektriske busser går verden rundt.

Og i år er lille Oslo hele Europas miljøhovedstad!

 

 

Alt dette - og masse annet rundt om i hele landet - skjer fordi vi, en gjeng med uerfarne amatører med et brennende engasjement, turte å rekke opp hånda og stille til valg i 2015.

Det gir meg håp.

 

 

Selv om jeg har permisjon frem til august, så leser jeg nyheter i blant, og ja, jeg har fått med meg at bompenger seiler opp som en av valgkampens store saker.

VG skriver om “bompengekrisen”, og FrP innkaller til krisemøte.

Tenk det - at et parti kan ha samferdselsministeren og finansministeren i seks år, og så kommer det plutselig en bompengekrise seilende helt ut av det blå!

 

 

Vi har en klimakrise

Vi har en naturmangfoldkrise.

Det er helt krise at nordmenn lever med helseskadelig luft og utrygge skoleveier, og at folk må sitte på overfylte busser i kø bak matpakkekjørere.

Vi har mange kriser, men vi har ikke en bompengekrise.

 

 

Kjære landsmøte,

Jeg elsker bomringen!

Ikke fordi jeg elsker å betale avgifter. Men fordi bomringen er rettferdig og fordi den virker. Bomringen hjelper alle de tusenvis av barna i Oslo som har astma og rammes av høy luftforurensning. Den hjelper alle som ikke har råd til bil og er avhengig av bedre kollektivtransport. Den gjør hverdagen tryggere for barn som vil gå eller sykle trygt til skolen.

Den bidrar til at lufta er bedre enn på mange år. Til at klimautslippene går ned. Til mindre biltrafikk. Og bomringen sikrer penger vi trenger til å bygge ut T-banen, trikken og sykkelveier, den reduserer biltrafikken og gjør det tryggere og triveligere å gå og sykle i byen.

Derfor ser vi også at det er stor oppslutning om bomringen i Oslo. Grønn politikk gjør hverdagen bedre.

Og for oss i De Grønne stopper ikke solidariteten ved landegrensene. Allerede er det flere som er på flukt fra klimaendringer og naturkatastrofer, enn krig og konflikt.

Klimaendringene rammer verdens fattigste hardest. Det rammer barna våre og det rammer alle de som ikke er født enda.

Derfor er det så grunnleggende urettferdig at regjeringen og flertallet på Stortinget til tross for alt vi vet, fortsetter å føre en politikk som er basert på at vi skal produsere mer, jobbe mer, stresse mer, kjøpe mer, forbruke mer ressurser, og lete etter mer olje og gass.

Det er derfor MDG trengs.

Når de grå partiene later som om norsk olje er verdens reneste, tør vi å si at oljeutvinninga må ta slutt.

Når de grå partiene fantaserer om elektriske fly en gang i framtida, tør vi å si at flyprisene må opp i dag, og at vi må satse på toget!

Og når de andre partiene vil ofre naturen for profitt, varsler våre politikere at vi vil lenke oss fast.

Vi er de som tør å snakke ærlig, der andre mumler.

Vi er de som tør å prioritere konkrete løsninger her og nå for å redde klimaet, og ikke bare de som drømmer om en smertefri løsning en gang i framtida.

Vi feiger ikke ut.

Det tror jeg stadig flere nordmenn lengter etter.

Klimakrisen ER en krise. Den krever modig politikk, og ærlige politikere.

Det er det vi i MDG er, og det kommer vi til å fortsette å være.

 

 

Det er 107 dager igjen til valget. Det kommer til å bli en tøff kamp.

Samtidig vil valget være tydeligere enn på lenge.

Valget til høsten kommer til å stå mellom de som er for en grønn politikk, og de som ikke er det. Mellom oss som lytter til de klimastreikende barna, og de som har holdt seg for ørene i over 30 år.

 

 

Kjære alle sammen,

Hvis det er noe de siste fire årene har bevist, så er det at det blir ikke ekte grønn politikk uten Miljøpartiet De Grønne.

 

 

I 2015 viste vi at det gikk an å vinne valget på offensiv og radikal miljøpolitikk. I 2019 skal vi vise verden at det går an å gjennomføre en offensiv miljøpolitikk og så bli gjenvalgt med et valgskred.

 

 

Jeg ble med i Miljøpartiet De Grønne fordi jeg var lei av politikere som snakket om klimaendringer som vår tids viktigste sak, men som fortsetter å gjennomføre politikk som gjør klimaendringene enda verre.

Jeg ble med i Miljøpartiet De Grønne fordi det er det eneste partiet som setter miljøpolitikk så høyt, at det gjør en forskjell.

Vi i De Grønne vet at det er opp til oss alle hvilken fremtid vi skaper og vi vet at vi har dårlig tid.

Det grønne prosjektet vårt er det tøffeste og det mest fantastiske jeg noen sinne har fått være med på.

Derfor gleder jeg meg til å grønne på i valgkampen sammen med alle dere!

 

Takk for meg!

Vi trenger deg