Mer grønn politikk er mulig med din støtte.

Vipps 300  |  Vipps 500  |  Vipps 1000

Pengene gjør at våre kandidater i lokalvalget kan nå flere velgere!

Her kan du lese hele Arilds tale:

Kjære, grønne venner!

Da jeg var to år døde faren min, og mamma ble alenemor med meg og min søster. Da jeg selv fikk to barn, så tenkte jeg mange ganger på at det må ha vært utrolig vanskelig for min mor, selv om hun er en skikkelig tøffing. 

Det siste året har jeg tenkt mye på alle alenemødre som nå sliter med å få endene til å møtes, i møte med høyere priser på lån, mat og strøm. Oppveksten min gjorde at jeg lenge tenkte det var viktig å sikre meg en bra inntekt. Derfor ble jeg blåruss,  fikk meg jobb i bank, og studerte økonomi.

Så dro jeg til Guatemala da jeg var 23. Det endret alt. Jeg så ekstrem fattigdom og urettferdighet i et land som hadde gjennomlevd en blodig borgerkrig. Mitt engasjement for internasjonal solidaritet ble tent, for jeg så også at jeg kunne bidra til at folk på andre siden av jordkloden kan få bedre liv.

Jeg bestemte meg der og da for å endre mine fremtidsplaner og kjempe mot urettferdighet. Så jeg byttet til studier i geografi og miljø ved Universitetet i Bergen, møtte min kone Live, fikk to barn Aslak og Anders, flyttet til Oslo og ble leder i Framtiden i våre hender. 

25 år som idealist har lært meg at det ligger enorme ressurser i de frivillige organisasjonene som kan bidra til å endre verden. Men jeg så og at politikernes fagre løfter om en bedre miljøpolitikk og å ta vare på de svakeste ble nettopp bare det - løfter.

Jeg orket ikke mer pjatt. Jeg måtte inn i politikken for å sørge for at fine ord ble til handling.

Kjære venner,

Grunnen til at politikere på både rød og blå side ikke handler, er at de sitter fast i en grå ideologi. Ta Arbeiderpartiet. Sosialdemokratiet har alltid vært basert på økonomisk vekst og omfordeling - skape og dele. Valgplakatene fra femtitallet viste bilder av rykende fabrikkpiper og fosser i rør. “Fremskrittet skal fortsette” lød det, og jo, velstanden økte og forskjellene gikk ned.  

Men noe skurret. På 1970-tallet begynte denne tankegangen å møte motstand. Framtiden i våre hender med Arne Næss og Erik Dammann  i spissen påpekte at den voldsomme produksjonsøkningen førte til en storstilt nedbygging av naturen, og truet menneskets eksistensgrunnlag. 

I 1987 kom Brundtlandrapporten. Mitt grønne engasjement ble vekket et par år senere  Jeg studerte rapporten og skrev om Gro Harlem Brundtlands nye begrep - “bærekraftig utvikling”. Hovedfagsoppgaven fikk den noe svulstige og syns jeg nå, litt flaue, tittelen “kompost-moderne tider”.

Jeg var en ung optimist og øynet håp om at Ap nå ville ta innover seg at den grå veksten, der vi forbruker mer ressurser enn planeten tåler, ikke kunne fortsette. 

Men jeg tok feil. Verken det å snakke om Gros “bærekraft», eller årets nyord i 2015  “grønt skifte”, ga noe linjeskifte.

Som regjeringsparti i 2023 så holder Ap fast ved 50-tallslogikken. De insisterer fortsatt på at grå vekst er forenlig med å ha “klima og natur som rammen rundt all politikk”. Idealet er egentlig fortsatt rykende fabrikkpiper og vassdrag i rør.

Men kjære landsstyre, 

Høyre er ikke noe bedre. Før valget i 2013 skrev Erna Solberg en bok som het “mennesker, ikke milliarder.” Hun ble belønnet med åtte år i statsministerstolen. Men for hver dag som gikk, ble det tydeligere og tydeligere at hensynet til milliarder sto over hensynet til natur og folk. Rekordrask utbygging av motorveier, planer om gruveslam i laksefjorder og full fres i oljesatsingen viste det. Og det er fortsatt hensynet til lommeboken som vinner. Høyre stemmer for alle miljøfiendtlige forslag fra regjeringen.

Denne uken kom FN med en nok en  klimarapport som viste at mine eventuelle barnebarn sannsynligvis vil vokse opp i en verden som blir 3 grader varmere. Tirsdag var jeg i debatt mot Høyre og Arbeiderpartiet om rapporten. Jeg ble vanvittig provosert. Arbeiderpartiet mener vi ikke kan gjennomføre kraftfull klimapolitikk fordi vi da risikerer sosialt opprør og gule vester i gatene. 

Men la oss være ærlige: De protestene vi har sett de siste årene er ikke fra folk som er misfornøyd med for mye klimapolitikk. Det vi ser, er at frustrasjonen mot regjeringens ødeleggelse av klima og natur, fører til enorme protester fra ungdommen. Når Gretha Thunberg sitter utenfor Olje- og energidepartementet og Extinction Rebellion kaster maling på nasjonalskattene våre, så er det et rop om hjelp vi ikke bare må lytte til, men også handle på. 

For det er mulig å nå klimamålene, om det finnes politisk vilje.

Jeg er fortsatt optimist, av tre grunner:

1) Politiske ledere i våre naboland, EU og til og med USA, bruker dagens konflikt med Russland som et påskudd til å omstille seg fra fossilt til fornybart. Og det går svært raskt. 

2) Det finnes utallige bedrifter og gründere i dette landet som er klare, som ser klima og natur som en svær mulighet til å skape verdier, 

3) Mens utslippene står på stedet hvil nasjonalt, så jobbes det på høygir for å fjerne alle utslipp i alle byer og bygder der MDG har hånden på rattet. Her i Oslo gikk utslippene gikk ned med nesten 5 % bare i fjor, og vi kommer med stadig nye tiltak for å kutte.

Det finnes positive strømninger og ideologiske muligheter i nær sagt alle partier i Norge. Så langt taper disse kreftene. De to store, Ap og Høyre, som har vekslet på å styre landet, snakker om trygg styring, men ser ikke selv at de er i ferd med å styre landet vårt inn i en svært utrygg framtid.  Vi kan ikke lenger produsere stadig mer av alt med mål om å bli stadig rikere, uten at vi overskrider planetens økologiske tåleevne.

Kjære dere, 

Frem mot stortingsvalget i 2025 skal MDG ta et kraftig oppgjør med grå vekst-tankegangen. 

Vårt prosjekt er å sikre at alle kan leve gode og trygge liv, samtidig som vi bringer økonomien innenfor naturens tålegrenser. 

Det er et grunnleggende solidarisk prosjekt, fordi vårt overforbruk går utover de mest sårbare i verden, i tillegg til andre arter og fremtidige generasjoner. Men det er også et solidarisk prosjekt overfor mennesker som lever her og nå i Norge.

For den samme tankegangen som tyner naturen og klimaet, tyner også folk til yttergrensen av det de tåler. Grå politikere tror nemlig at et maskinelt effektiviseringssamfunn der alt skal gå raskere år for år er løsningen på våre utfordringer. 60 prosent av norske arbeidstakere har opplevd et så høyt stressnivå på jobb at de har vært bekymret for sin egen mentale eller fysiske helse. 

“Slutt å kutte”, “Jeg kan ikke løpe raskere” og “Omsorg kan ikke måles med tall”. Dette var parolene da flere hundre mennesker sto utenfor Stortinget og protesterte mot nedbyggingen av helsevesenet for noen uker siden. Regjeringen presser våre dyktige helsearbeidere stadig hardere og er nå farlig nær en kritisk grense.  

Samtidig utsettes våre barn for strenge krav om å prestere både på skolen og på fritiden. De er neddynget i lekser, og frykter for fremtiden mens de flykter inn i mobiltelefonens usunne univers. Foreldre kjører barna mellom fotball, dans, hestesport og hockey. Tiden barna har til selvstendig lek er i ferd med å bli borte. Forskere slår alarm om at det kan føre til psykiske helseproblemer. 

For kjære landsstyre, 

Utfordringen i Norge er synkende livskvalitet, særlig blant unge. Derfor er vi nå den minst lykkelige befolkningen i Norden, ifølge FN. 

Et godt samfunn handler om inkludering og mestring. Vi må sette menneskene, ikke milliardene først, helt på ekte. Folkens, kuren på disse problemene heter mer grønn politikk! Det er i lokalpolitikken at vi i MDG endrer Norge og gir de unge en fremtid å glede seg til. 

Det er nå 171 dager til valget, og vi skal vinne valget på tre saker: Miljø, solidaritet og og grønn verdiskaping. Sånn sikrer vi folk gode og trygge liv i alle byer og bygder. 

For det første så er det i kommunene over hele landet at de viktigste kampene om naturen vår står, og MDG må stå i front. For det er jo sånn, at det klør sånn i fingrene til Arbeiderpartiet og Høyre. De bare KLARER ikke å se på et naturreservat uten å tenke at “her trengs det jammen meg en firefelts motorvei!” Og når de kjører videre så de KLARER ikke å se på et vernet vassdrag uten å tenke på rør. Vel fremme på fjellet så ser de utover landskapet og tenker at “der borte burde det jammen vært enda flere hytter!”. 

Dette kan vi bare få bukt med dersom vi får grønne folkevalgte i distriktskommuner som tør å si nei til inngrep som ødelegger sårbar natur. Men også i de største byene våre er tilgang på natur utrolig viktig. For den fysiske og mentale helsen vår, for å skape mindre stress og bedre luft. Men tro ikke at tilgangen til grønne områder er rettferdig fordelt! Det er i bydelene øst i Oslo med lavest inntekt det er minst natur. 

Jeg er jo andrekandidat til Oslolisten, og denne uka foreslo jeg derfor å gjøre en gatestubb på Grünerløkka om til parkgate, med blomster, busker og trær. Det fikk eieren av en lokal butikk i en helt annen bydel til å gå bananas og blant annet kalle meg for en tulling på Facebook. Han ble nok sint fordi det planlegges en ny sykkelvei som går utover parkeringsmuligheten utenfor butikken hans. Senere angret han seg og ga meg en uforbeholden unnskyldning, og det syns jeg er prisverdig.

Det er mange meninger om hva som er god byutvikling, og det engasjerer. Vi skal lytte og være på lag med næringslivet i byene og bygdene våre. Men det som skaper et blomstrende næringsliv i byene våre på sikt, er ikke mer asfalt og flere parkeringsplasser, men trivelige gater for alle,  der vi bruker mer av de arealene til uteserveringer, lekeplasser trær og trivsel. Det gjør at man får lyst til å stanse opp, ta seg en kaffe og handle. Eller bare henge ut og være sosial.

Kjære klimavenner. 

Vi går til valg på å fjerne klimautslippene i norske kommuner, ikke bare på papiret, men i virkeligheten. 

Vi skal kutte billettprisene på kollektivtransporten, bygge sykkelveier og gågater sånn at færre må bruke bil. Vi skal legge solceller på alle tak, og lage biogass av kuruker fra landbruket og bæsj fra fiskene. 

Vi skal servere mindre kjøtt i offentlige kantiner og få til utslippsfrie byggeplasser. Det viktigste vi kan gjøre fremover er å fortelle folk om våre gode miljøløsninger, og at vi har den politiske viljen som skal til. For der andre svikter, skal vi handle. Vi gjør Norge bedre, gate for gate, by for by og bygd for bygd, Er dere med? 

Miljøsaken er vår tids viktigste solidaritetskamp. Men akkurat nå står vi også midt i en annen urettferdighetskrise. For ulikheten og utenforskapet øker rekordraskt. 400.000 familier får ikke pengene til å strekke til, matkøene vokser, og regningene hoper seg opp. Vi gir derfor en solidaritetsgaranti til det norske folk. Vi vil behandle alle mennesker med verdighet og ta vare på de som står i sårbare livssituasjoner.

Så trenger vi trygge lokalsamfunn som bekjemper utenforskap. Grønn velferdspolitikk handler ikke bare om trygg økonomi, men også om å skape fellesskap og vise respekt for mangfoldet. Alle har behov for å føle seg integrert og ha tette bånd til andre. Alt kan ikke fikses med å strø mer penger på problemet.

Det handler om å bekjempe systematisk utenforskap, som rammer for eksempel rusbrukere som sviktes fullstendig av denne regjeringen. Det handler om å inkludere skeive, funksjonshemmede, papirløse og andre. Vi skal styrke frivilligheten og sørge for flere gratis møteplasser for barn og unge. Vi vil skape grønne og trygge fellesarealer, parker og møteplasser. Vi vil ha delingsordnigner som BUA og Skattkammeret på hvert et nes. 

Fritidstilbudene må ikke stenge folk ute gjennom skyhøye kontingenter, og vi lover å kjempe for billigere kollektivtrafikk. Grønn velferdspolitikk i form vår solidaritetsgaranti vil gi dem som faller utenfor og de med slunkne lommebøker bedre tilgang til samfunnet. 

Vi går også til valg på å bygge et grønt næringsliv som tar oss ut av oljealderen. Kort sagt må det bli lettere å tjene penger på å redde jordkloden. 

Denne helgen har Høyre landsmøte, og en av debattene er om de er for eller mot regjeringens forslag om skatt på lakseoppdrett. Høyre snakker om oppdrettsnæringen som en av Norges viktigste fremtidsnæringer, og det er MDG enig i. Men med dagens kurs ødelegger næringen sin egen fremtid. 

Så når vi innfører en grunnrenteskatt på oppdrett, må vi bruke den til å rydde opp i de store miljøproblemene denne næringen skaper, med lus, rømming og forurensing. Regjeringens forslag svikter kystsamfunnene og alle vi som er opptatt av et reint hav også for fremtidige generasjoner. Vi mener miljøvennlige oppdrettere skal premieres. De som samler opp slam, og som løser problemene med lus og rømming, skal heies frem av regjeringen og betale mindre lakseskatt, og det kommer vi til å foreslå i Stortinget. 

Skal Høyre ha miljøtroverdighet og ta vare på næringsgrunnlaget også for de som kommer etter oss, så bør Landsmøtet vedta å støtte vår tilnærming denne helgen. For det grønne skiftet må bli noe mer enn bare et fint ordtak. 

Næringspolitikken til regjeringen låser Norge fast i fossil fremtid. Jeg har truffet mange fortvilte bedriftseiere som lever i oljeskyggen og sliter med å få tak i kapital, kompetanse og nå også strøm. Regjeringen snakker pent om grønn industri, men innfører ekstraskatt på fornybar energi, og skjermer samtidig oljebransjen. I EU gjør de det motsatte.

For å bygge grønne arbeidsplasser, trengs det energi. Likevel mener regjeringen det er lurt at den rene strømmen vi produserer i hovedsak går til å elektrifisere oljeinstallasjoner. Det henger ikke på greip at ny vindkraft presses frem på urfolks bekostning og i sårbar natur for å gi strøm til forskningsminister Ola Borten Moes oljefelt utenfor Trøndelag. 

Statnett tildeler i dag strøm uten å gjøre noen vurderinger av om dette bidrar til en grønn fremtid. Regjeringen har endelig kommet på banen og sagt at de ønsker en prioriteringsordning, men ikke basert på miljøkriterier. Vi kommer derfor til å legge frem et forslag på Stortinget om at tilknytningsavtaler til nye bedrifter alltid skal gå til grønne prosjekter som tar oss ut av oljealderen. Fra og med nå. Hensynet til natur og klima må sette rammenfor bruken av Arvesølvet vårt.

Jeg håper derfor Høyres landsmøte følger Senterpartiet og sier nei til elektrifisering av naturgassanlegget Melkøya med kraft fra land. Prosjektet vil tappe hele regionen for strøm og vi risikerer at det grønne næringslivet i nord aldri blir noe av.

Kjære landsstyre, 

Mitt politiske engasjement ble tent i Guatemala, da jeg så at vi gjennom solidaritetsarbeid kan hjelpe folk på andre siden av kloden. Og det ble vekket av Brundtland-kommisjonen som viste hvordan rike land ødelegger for verdens aller mest sårbare. 

I MDG har vi alltid dette perspektivet med oss – vi handler lokalt og bidrar  globalt ut fra solidaritet med alle, for alltid. For at vi skal få en ny og grønn samfunnskurs, en kurs som setter miljø, solidaritet og grønn omstilling først, er det helt avgjørende at MDG får makt, Derfor skal vi vinne valget til høsten. 

Jeg er skikkelig stolt over å lede MDG, et grunnleggende optimistisk og solidarisk prosjekt som setter naturens tålegrense som ramme for all samfunnsutvikling. På ekte. Som tenker på mennesker, ikke milliarder. På ekte. Sammen skaper vi et bedre Norge, og en bedre verden. 

For alle. For alltid. Takk for meg!