Natur, barne- og klimavennlig byutvikling

Miljøpartiet De Grønne vil:

1. 1. Innføre en nærnaturlov som i stor og liten skala gir vern av områder som er viktige for friluftsliv og folkehelse der folk bor.
   2. Innføre en nasjonal norm for vannveier og natur (blågrønne strukturer) i boområder.
   3. Etablere en nasjonal støtteordning for kartlegging av naturen i byområdene med krav om at de lager et grøntregnskap.
   4. Endre plan- og bygningsloven slik at kommuner skal få flere muligheter til å stille klima- og miljøkrav til områdeplaner og bygninger og krav om utslippsfri anleggsdrift.
   5. Sørge for helhetlige regionale areal- og transportplaner i storbyområdene med følgende krav for å skape “8 til 80 års byer” hvor det skal føles trygt og bra og bo, reise, gå og sykle for alle:
      1. Planene skal baseres på fortettings- og knutepunktsutvikling og prioritere sosiale møteplasser, allmenninger, barnevennlighet, folkehelse og etablering av nye grøntstrukturer, i tillegg til bevaring av de kulturhistoriske verdiene.
      2. Ved nye utdanningsinstitusjoner, sykehus, handelssentra eller større arbeidsplasser og områdeplaner skal kollektivløsninger og sykkelveinett være det første som bygges.
      3. For personalintensive arbeidsplasser og boliger skal planene skal angi maks avstand fra stasjon/holdeplass
      4. Natur, miljø- og helseregnskap for alle samferdselstiltak for å planlegge for natur- og folkehelsegevinster ved bærekraftig byplanlegging
      5. Regionale styringsorgan som samordner areal og transportpolitikken i og rundt byene for å nå mål om fortetting, bærekraftig transportutvikling og bykvalitet.
      6. Etablering av nullutslippssoner i utvalgte deler av alle norske bye
      7. Stimulere til mer varelevering med lastesykler, pedaldrevne semitrailere og mindre elektriske varebiler i sentrumskjernen i de største byene, med mål om helt utslippsfri varelevering.
      8. Prioritere nærmiljøet og framkommelighet for gående og syklende ved å gjøre om veiareal til gangveier, sykkelveier og nærnatur
   6. Lage en ny nasjonal strategi som prioriterer håndtering av godstransport på jernbane og til sjøs, og utslippsfrie kjøretøy til distribusjon. Godsstrategien skal prioritere mulighetene for by- og tettstedsutvikling ved å flytte containerhavner og omlastningssentraler ut av beboelsesområder.
   7. Sikre at offentlige institusjoner ligger ved kollektivknutepunkt og at statens eiendommer som i dag ikke utnyttes til aktivt bybruk oppgraderes og gjøres tilgjengelige slik at de tjener fellesskapets interesser i byrommet.
   8. Etablere et nasjonalt nettverk av byøkologiske sentre, som støtter og viser frem forbildeprosjekter for grønn byutvikling og urban matproduksjon, og legger til rette for grønn innovasjon og møteplasser for befolkning, utbyggere og andre aktører.
   9. Gjennomføre en nasjonal smartbystrategi som gir en sikker og åpen smartbyinfrastruktur for mikromobilitet, delingsordninger, luftkvalitetsinformasjon og energi- og ressurseffektivitet.
   10. Etablere en nasjonal arkitekturpolitikk, med incentiver og føringer for hvordan arkitekturen og estetikken kan brukes til å skape klima- og miljøvennlige byer og tettsteder med gode byrom som legger til rette for byliv, møter mellom mennesker og sosial sammenhengskraft. - Alle byvekstkommuner bør ha en gatebruksplan og en estetisk veileder som sikrer kvalitet i bygg og uterom.
   11. Prioritere tilrettelegging for alle uansett alder eller funksjonsgrad i bysentrum. Alle byrom skal være universelt utformet så langt det lar seg gjøre.
   12. Terskelen for å innvilges midlertidig eller permanent HC-kort skal senkes betraktelig.
   13. Kjønn ignoreres i byutvikling. Det fører til forskjeller mellom kjønnene i bruk og tilgang til offentlige byrom. Derfor vil å planlegge med feministisk perspektiv være å planlegge for alle.
   14. Friarealer og grøntområder skal i størst mulig grad gjøres tilgjengelig for alle, uansett funksjonsnivå.

Natur og barnevennlig samferdselspolitikk for byområdene

Miljøpartiet De Grønne vil:

1. Omgjøre dagens nullvekstmål for personbiltrafikken i byene, til et nasjonalt nullvekstmål for all veitrafikk og minst 30 prosent kutt i all veitrafikk i og rundt storbyområdene innen 2030.
2. Tilby storbyområdene en “klimaavtale” med økt statlig finansiering til store kollektiv- og sykkelveiprosjekter og kutt i kollektivpriser for å nå målet om kutt i veitrafikken.
3. Alle prosjekter i Nasjonal transportplan for 2022-2033 skal bidra til å nå målene om kutt i klimagassutslipp og redusert veitrafikk, bedre trafikksikkerhet og at vi er bedre rustet for et endret klima. Prosjekter som ikke bidrar til å nå disse målene, som for eksempel nye motorveier, skal ikke gjennomføres.
4. Trekke lokale garantier for kapasitetsøkende motorvei- og tunnelprosjekter og reversere evt statlige igangsettingsvedtak om kapasitetsøkende motorveier, som for eksempel E18 Vestkorridoren, E6 Oslo Øst, E6 Trondheim-Stjørdal fergefri E39 som Rogfast og Hordfast (osv osv) og heller prioritere kollektiv og sykkel.
5. Ha som hovedprioritet å skille syklister og fotgjengere, og gjøre Oslo-standarden for sykkel til normal for alle byer. Krav om max bredde på sykkelveier skal fjernes.
6. Bygge sammenhengende sykkelveger rundt, i og gjennom byene som tåler hastigheter på 40 km/t og stimulere til trafikksikker, daglig sykkelpendling hele året for alle, uansett alder og kondisjon.
7. Innføre hjemmel for lave fartsgrenser (10/20/25/30 km/t) på felles gang- og sykkelveg.
8. Gi kommunene hjemmel til å regulere offentlig veg, som er kartlagt som barnetråkk og sykkelruter i veibanen, med en fartsgrense på 20 km/t
9. Stimulere kommuner til å sette seg klare mål om å redusere antallet parkeringsplasser og bruke parkeringspolitikk som et viktig virkemiddel for å nå målene om trafikkreduksjon og overgang til elbiler. Blant annet ved å:
   1. Gi kommuner hjemmel til å kreve at handelsområder og kjøpesentre tar betaling for parkering.
   2. Gjøre private p-plasser knyttet til arbeidssteder i sentrum skattepliktig for ansatte, og gi kommunen lov til å skattlegge eller omregulerere slike p-plasser.
   3. Fjerne minstenormen for bilparkering i bolig- og næringsprosjekter, og i storbyområdene erstatte den med en maksimumnorm og et minstekrav for parkering for bilkollektiv, sykler og lastesykler. Dette forutsetter at det finnes gode HC-parkeringsmuligheter i området.
10. Legge til rette for bildeling, blant annet gjennom støtteordninger for bilkollektiv.
11. Gå inn for mer bruk av hjemmekontor og fleksibel arbeidstid for å ta ned behovet for arbeidsreiser i rushtrafikken.

Vedtatt av landsstyret 7. juni 2020