Vedtatt av Miljøpartiet De Grønnes landsstyre 17.06.2023

MDG vil: 

Redusere samfunnets sårbarhet i møte med naturhendelser

1. Ta på alvor at dagens beredskap er utilstrekkelig organisert og dimensjonert for å håndtere store naturkatastrofer som kan treffe oss i årene fremover som følge av klimaendringene.
2. at Norge blir en pådriver for å styrke felles europeiske planer og økt samarbeid om å redusere konsekvensene av naturhendelser som tørke, skogbrann, skred og flom, og arbeide for et tettere samarbeid med mål om å skape økt robusthet i møte med klimaendringene.
3. at regjeringen utarbeider en plan for å øke selvforsyningsgraden til 60%  innen 2030 med årlige mål for økning. Parallelt skal Norge forsterke samarbeidet med demokratiske land for å sikre forsyningslinjene av mat og gjennomføre et løft for å forebygge tap av matproduksjon som følge av klimaendringer og naturødeleggelser.
4. Sørge for tilstrekkelig lagring av mat-, vann- og korn i hele landet gjennom å utvikle regionale planer. Vi vil reversere nedbygging av nasjonale og regionale beredskapslagre, styrke husholdningenes egenberedskap og styrke egenberedskapen blant grupper som lavinntektshusholdninger, studenter og personer med særskilte behov ved å gi støtte til “nabolagsberedskap”.
5. utarbeide et strengere nasjonalt lovverk og sørge for bedre håndheving av regelverket for utbygging av infrastruktur og bygg i skred- og flomutsatte områder.
6. tydeliggjøre ansvaret for å håndtere  overvann gjennom en sektorlov for vann, og forebygge forekomster av flom og overvann, blant annet gjennom å gjeninnføre og restaurere flere bekker, elver og natur, innføre mulighet for å pålegge overvannsgebyr og arbeide for at at all ny planlegging av bygninger og infrastruktur ikke øker risikoen for overvann.
7. øke investeringene i kommunenes reserve- og nødvannforsyning og slokkevannsberedskap. og prioritere opprustning og innhenting av vedlikeholdsetterslep – samt digitalisering, kunnskaps- og teknologiutvikling – for å sikre robuste vannforsyningssystemer i hele landet, som er dimensjonert for klimaendringer og reduserer lekkasjer. 
8. styrke Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), minst tilsvarende kostnadene til utvikling og drift av fremtidens nødnett. DSBs driftsbudsjetter skal aldri avkortes som følge av større enkeltinvesteringer eller økt ressursbruk i forbindelse med hendelseshåndtering på en måte som går ut over andre deler av beredskapen og det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet. 

Styrke evnen til å håndtere nye og mer komplekse naturhendelser

1. at Norge tar en tydeligere rolle som medlem av EUs ordning for sivil beredskap, med sikte på å styrke finansieringen av felles europeisk beredskap, utarbeidelse av overnasjonale varslingssystemer og mer effektiv fordeling av utstyr og mannskaper i situasjoner som krever transnasjonal innsats.  
2. at alle kommuner vurderer samfunnskonsekvenser av bortfall av vann som følge av naturhendelser i sine overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser og dimensjonerer beredskapen for alvorlig tørke, inkludert løsninger for målrettet, effektiv vannrasjonering ved behov. 
3. sørge for at brannberedskapen styrkes og tilpasses et nytt klima, blant annet gjennom økt kompetanse og kunnskap om skogbrannhåndtering hos fagmiljøene innenfor brannberedskap og hos sivilforsvaret, statlig delfinansiering for lokale brannvesen og utrede behovet for å styrke skogbrannberedskapen nasjonalt og internasjonalt gjennom økt antall skogbrannhelikoptre, helikopterbaser og brannfly. 
4. styrke det nasjonale varslingssystemet for flom-, tørke- og skogbrannfare og sørge for at det gir bedre grunnlag for prioritering av beredskapsressurser. 
5. styrke og tydeliggjøre Statsforvalterens mandat til å ivareta behovet for informasjonsdeling, samordning og prioritering mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå under store hendelser. 
6. gjennomgå Statens naturskadeordning og tilskuddsordningen for produksjonssvikt for å sikre matprodusenter mer forutsigbarhet og tilstrekkelig erstatning når levebrødet rammes av naturhendelser.
7. Styrke lokalsamfunnenes robusthet gjennom mer statlige  midler til kommunene for å styrke beredskapen lokalt, og ved å utvikle  nye modeller for økt samarbeid med frivillighet og innbyggere som også senker terskelen for deltagelse i spontanfrivillighet.