- Politikk
- Partiet
- Bli med
- Bli medlem
- Der du bor
- Program 2025
- Landsmøte 2024
Revidert på landsmøtet 12.-14. mai 2023
Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet.
Partiet skal fremme sin politikk ved å delta i demokratiske valg og gjennom opplysningsarbeid og ikkevoldelige aksjoner.
3.1 Miljøpartiet De Grønne er stiftet 29.10.1988. Partiet sentralt, partiets fylkeslag og lokallag har et felles prinsipprogram og arbeidsprogram.
3.2 Arbeidsprogrammet revideres av landsmøtet de årene det er stortingsvalg. Arbeidsprogrammet og andre delprogram innen rammene av prinsipprogrammet vedtas med alminnelig flertall.
3.3 Programkomitéen for arbeidsprogrammet velges av landsmøtet to år før et stortingsvalg. Programkomitéen innstiller på endringer i arbeidsprogram. Komitéen består av 14 faste medlemmer, inkludert leder og nestleder. I tillegg kan det velges inntil 3 nummererte varamedlemmer.
3.4 Prinsipprogrammet revideres etter beslutning av landsmøtet som nedsetter en programkomité for dette formålet. Ved endring av prinsipprogrammet blir det brukt allminnelig flertall underveis i behandlinga, men programmet som helhet skal vedtas med 2/3 flertall. Lokal- og fylkeslag kan utarbeide egne programmer innen de rammene prinsipprogrammet gir.
3.5 Miljøpartiet De Grønne er medlem av European Green Party og tilsluttet Global Greens.
3.6 Partiet har geografisk representasjon. Partiorganene beskrives i §§ 5–10, 12, 13.
3.7 Medlemmer kan reservere seg mot enkeltpunkter i prinsipp- og arbeidsprogrammet dersom de strider mot deres personlige overbevisning. De må orientere nominasjonskomiteen/valgkomiteen om dette før de tar imot nominasjon/valg. Reservasjon mot et punkt i programmet må gjøres senest en måned etter at programmet er vedtatt for å være gyldig.
3.8 Partiorganisasjonens registrerte navn har disse hovedformene: Miljøpartiet De Grønne (bokmål), Miljøpartiet Dei Grøne (nynorsk) og Birasbellodat Ruonát (samisk). De registrerte kortformene er: De Grønne (bokmål), Dei Grøne (nynorsk) og Ruonát (samisk). Partinavnets forkortelse er MDG, MDG og BR. Andre varianter må ikke brukes.
4.1 Som medlem i Miljøpartiet De Grønne regnes den som har fylt 15 år, har betalt
kontingent til partiet for inneværende eller foregående år og ikke har meldt seg ut. Ved
månedlig innbetaling av kontingent er medlemskap gyldig for året etter første innbetaling.
4.2 Siste frist for fornying av kontingenten er 31.12 det året kontingenten gjelder for. Nye medlemmer som betaler etter 1.11 får kontingenten gjeldende for både inneværende og etterfølgende år.
4.3 Stemmerett og valgbarhet i partiets møter og organer følger medlemskapet etter §4.1, med følgende unntak: Nye medlemmer og medlemmer som melder seg inn igjen etter opphold får stemmerett og blir valgbare 4 uker etter at kontingenten er betalt. Medlemmer av partiets sideorganisasjoner (jf §6) har stemmerett i partiets møter og organer når medlemskapet er gyldig etter organisasjonenes egne vedtekter, med samme unntak som i første ledd. Det er ikke anledning til å stemme på vegne av andre i noen av partiets møter
og organer.
4.4 Tillitsvalgte og folkevalgte skal gjøre seg kjent med og følge, både lokale og sentrale, vedtekter og retningslinjer.
4.5 Medlemskontingenten fastsettes i årsbudsjettet og kreves inn av partiet sentralt. Melding om endringer sendes lokallag senest innen en måned
4.6 Kontingenten innbetales til sekretariatet og deles i tre deler: 1/3 av kontingenten tilfaller lokallaget, 1/3 fylkeslaget og 1/3 sentralorganisasjonen. Det samme gjelder pengegaver der giveren ikke har spesifisert annet. Der det ikke er fungerende lokallag tilfaller lokallagets andel fylkeslaget. Avregning til lagene skjer minst en gang i året.
4.7 Landsmøtet kan utnevne personer som har betydd mye for partiet til æresmedlemmer. Æresmedlemmer betaler ikke kontingent, men har ellers rettigheter som andre medlemmer. Æresmedlemskap kan tilbakekalles av landsmøtet eller landsstyret med 2/3 flertall.
5.1 Et lag må bestå av minst tre medlemmer og følge partiets vedtekter. Laget kan i tillegg fastsette egne lokale vedtekter og retningslinjer som utfyller men ikke strider mot hovedvedtektene. Dersom lokale vedtekter og retningslinjer ikke er fastsatt eller er mangelfulle, skal laget følge partiets standardvedtekter for lokallag og relevante retningslinjer vedtatt av landsstyret (jf §8.4 a). Partiets etiske retningslinjer er bindende for alle lag. Skriftlig melding om etablering av lag må sendes sekretariatet.
Meldingen skal være underskrevet av deltakerne på møtet.
5.2 Et lokallags medlemmer er partimedlemmer som bor i lagets kommune(r). Et fylkeslags medlemmer er partimedlemmer som bor i lagets fylke(r), uavhengig av om de er knyttet til et lokallag. Under Oslo fylkeslag kan det etableres bydelslag med rettigheter som lokallag. Tilhørigheten defineres ved registrert bostedsadresse 31.12. foregående år. Medlemmer kan søke om å tilhøre et annet lag, men de kan ikke være medlem av to lag samtidig.
5.3 Laget skal ha et styre på minst tre medlemmer. Styret skal ha leder eller talspersoner, og kasserer.
5.4 Laget plikter å avholde årsmøte med valg. Fylkeslag kan fastsette regler for delegasjon til års- og nominasjonsmøter i laget, det samme gjelder lokallag med bydelslag. Årsmelding for laget, revidert regnskap og melding om valg av styre skal sendes sekretariatet, og for lokallagets del: fylkesstyret.
5.5 Lokal- og fylkeslag skal jobbe for å stille lister ved valg.
5.6 Ved nedlegging eller opphør av virksomheten tilfaller lagets midler nærmeste overordnede nivå i Miljøpartiet De Grønne.
6.1 Grønn Ungdom (GU) anerkjennes som partiets ungdomsorganisasjon.
6.2 Grønne Studenter (GS) anerkjennes som partiets studentorganisasjon.
6.3 Grønt Kvinnenettverk (GK) anerkjennes som partiets kvinnenettverk. Grønt Kvinnenettverks vedtekter vedtas av landsstyret i Miljøpartiet De Grønne.
6.4 De Grønne Glitrende (GG) anerkjennes som partiets regnbuenettverk. De Grønne Glitrendes vedtekter vedtas av landsstyret i Miljøpartiet De Grønne.
7.1 Partiets høyeste organ er landsmøtet, som minst holdes en gang i året.
7.2 Det kan avholdes ekstraordinært landsmøte hvis ordinært landsmøte eller minst 25 % av medlemmene ønsker det, eller hvis landsstyret vedtar det med 2/3 flertall. Ellers gjelder samme regler som for ordinært landsmøte.
7.3 Landsmøtet skal annonseres til alle medlemmer senest tolv uker før første møtedag.
7.4 Landsmøtet består av 190 fylkesdelegater som fordeles proporsjonalt etter fylkeslagenes del av medlemsmassen, men slik at hvert fylke får minimum 5 delegater. I tillegg kan Grønn Ungdom sende 12 delegater, og Grønne Studenter 4 og fylkesløse lag til sammen 1 delegat. Leder og nestledere har stemmerett i kraft av sine verv.
Partisekretæren har møteplikt, tale- og forslagsrett. Øvrige medlemmer av sentralstyret, ledere i partiets nettverk og en representant for de ansatte i sekretariatet har tale- og forslagsrett. Leder av programkomiteen har tale- og forslagsrett, og øvrige medlemmer av programkomiten har talerett.
7.5 Forslag som skal behandles på landsmøtet må være sekretariatet i hende senest 8 uker før første møtedag. For at forslag skal behandles på landsmøtet må det være fremmet av enten et lokal- eller fylkeslag, et av partiets formelle organer, sideorganisasjoner eller minst fem medlemmer. Melding om landsmøtedelegatenes navn og adresser skal være sekretariatet i hende senest 5 uker før første landsmøtedag. Landsmøtedokumentene skal være de påmeldte delegatene og alle lokal- og fylkeslag i hende senest fire uker før første møtedag.
7.6 Ordinært landsmøte skal minst behandle følgende saker: Årsmelding for sentrale partiorganer, regnskap og budsjett (orienteringssaker), og valg til sentrale tillitsverv. Utover dette bestemmer landsmøtet selv sin dagsorden og egne møteregler etter forslag fra landsstyret. Møtereglene gir regler for fremming av forslag, debatt, voteringer, oppførsel mm.
8.1 Landsstyret består av to representanter av ulikt kjønn fra hvert fylke som fylkeslaget velger blant sine medlemmer, Sentralstyret, samt en av talspersonene i Grønn Ungdom, Grønne Studenter, og Grønt Kvinnenettverks leder. Partisekretæren fungerer som landsstyrets sekretær. Landsstyrets medlemmer kan ikke ha dobbeltstemme.
8.2 Representantene fra fylkeslagene og sideorganisasjonene har sine personlige varamedlememmer valgt av de respektive lagene og organisasjonene. Sentralstyremedlemmene har samme vararepresentanter som beskrevet under §9 om Sentralstyret.
8.3 Landsstyrets dagsorden skal for ordinære fysiske møter minimum inneholde:
a) Generell politisk debatt om den politiske situasjonen, utadrettet politisk virksomhet og fylkeslagenes virksomhet.
b) Skriftlig og/eller muntlig orientering fra stortingsgruppa.
c) Skriftlig og/eller muntlig orientering fra sekretariatet.
d) Skriftlig og/eller muntlig orientering fra sentralstyret.
Utover dette bestemmer landsstyret selv sin dagsorden (jf 8.4) og sine møteregler. Møtereglene gir regler for fremming av forslag, debatt, voteringer, oppførsel mm.
8.4 Landsstyret er partiets høyeste organ mellom landsmøtene. Landsstyret behandler følgende saker:
a) Fastsetting av retningslinjer og handlingsplan for påfølgende år.
b) Strategiske politiske og organisatoriske prioriteringer.
c) Politiske resolusjoner.
d) Vedtak budsjett for påfølgende år og godkjenning av regnskap for foregående år.
e) Innstillinger til vedtak i relevante landsmøtesaker, herunder forslag til valgkomité.
f) Andre saker av prinsipiell art, som vedtektene ikke legger til andre partiorganer.
8.5 Landsstyret skal ha ordinære møter minst fire ganger i mellomvalgår, og minst tre ganger i valgår. Landsstyret møter ellers når sentralstyret eller ¼ av landsstyremedlemmene ber om det. Innkalling sendes minst fire uker før møtet. Landsstyret kan gjøre vedtak elektronisk når de samme som nevnt over ber om det. For ekstraordinære møter gjelder ingen særskilt innkallingsfrist.
8.6 Landsstyret er vedtaksdyktig når minst halvparten av de stemmeberettigede er tilstede. Vedtak gjøres med alminnelig flertall.
8.7 Landsstyrets referater skal tilgjengeliggjøres på partiets nettsider innen to uker etter møtet.
9.1 Sentralstyret består av leder og to nestledere , partisekretær, internasjonal kontakt, 5 andre landsmøtevalgte medlemmer samt en av talspersonene for Grønn Ungdom og leder for Grønt Kvinnenettverk. Leder, nestledere og partisekretær velges for to år av gangen. Øvrige medlemmer i sentralstyret velges for ett år om gangen. Landsmøtet velger sentralstyremedlemmer i rekkefølge etter første ledd, deretter et personlig varamedlem for internasjonal kontakt, og 5 nummererte varamedlemmer for de øvrige sentralstyremedlemmene. Møtende talsperson fra Grønn Ungdom har sin medtalsperson eller generalsekretæren som varamedlem.
9.2 Internasjonal kontakt er ansvarlig for deltagelse og votering i the European Green Party i henhold til partiprogrammene, for å følge opp partiets øvrige internasjonale kontaktnettverk, og for å lede partiets internasjonale utvalg. Internasjonalt utvalg skal skape interesse og engasjement om internasjonale spørsmål og bidra til internasjonal politikkutforming i partiet. Utvalget skal bestå av internasjonal kontakt med vara og minst èn representant fra Grønn Ungdom. I tillegg velger sentralstyret et ubegrenset antall medlemmer til utvalget for inntil 2 år. Internasjonalt utvalg rapporterer jevnlig til landsstyret og sentralstyret om sitt arbeid.
9.3 Parlamentarisk leder tiltrer sentralstyret uten stemmerett med mindre vedkommende også er ordinært medlem av sentralstyret. Som vara kan det sendes en annen fra stortingsgruppen.
9.4 Ved frafall av sentralstyremedlemmer, gjelder det følgende:
a) Ved frafall av leder velger Landsstyret en ny leder blant nestlederne, som fungerer som leder ut valgperioden.
b) Ved frafall av en nestleder velger Landsstyret en ny nestleder blant de opprinnelige faste medlemmene av sentralstyret.
c) Ved frafall av både leder og begge nestlederne, skal ny leder og nestledere velges på ekstraordinært landsmøte eller ved uravstemning, med mindre det er under 3 måneder igjen til ordinært landsmøte (i så fall bestemmer Landsstyret en midlertidig løsning basert på Sentralstyremedlemmer).
d) Ved frafall av partisekretær konstituerer sentralstyret en ny blant de øvrige medlemmene av sentralstyret. Er det lengre enn tre måneder igjen til landsmøtet må det innkalles til ekstraordinært landsmøte for å velge ny partisekretær.
e) Andre personer med spesielle oppgaver i sentralstyret kan erstattes også av opprykkende varamedlemmer.
f) Alle de nevnte erstatningsordningene gjelder til første ordinære landsmøte, da det blir gjennomført valg for resten av ordinær valgperiode.
g) Ved alminnelig velferdspermisjon for leder, nestledere eller partisekretær, bestemmer landsstyret en midlertidig løsning som ivaretar ledelsen av partiet i permisjonstiden.
9.5 Sentralstyret leder det politiske, organisatoriske og økonomiske arbeidet mellom landsstyremøtene, med blant annet disse oppgavene:
a) Sentralstyret har ansvar for at landsmøtets og landsstyrets vedtak blir fulgt opp.
b) Leder skal fronte partiets politiske standpunkter utad og lede partiorganisasjonen innad.
c) Partisekretæren har ansvar for den daglige driften av sekretariatet, og er personalog økonomiansvarlig i sentralstyret. Partisekretæren er også sekretær for arbeidsutvalget, sentralstyret og landsstyret.
Utover dette bestemmer sentralstyret selv sin dagsorden og sine møteregler. Møtereglene gir regler for fremming av forslag, debatt, voteringer, oppførsel mm.
9.6 Sentralstyret holder fysisk eller elektronisk møte om lag en gang i måneden, og ellers når arbeidsutvalget eller ¼ av medlemmene i sentralstyret ber om det.
9.7 Sentralstyret er vedtaksdyktig når minst halvparten av de stemmeberettigede er tilstede. Vedtak gjøres med alminnelig flertall.
9.8 Sentralstyrets referater skal tilgjengeliggjøres på partiets nettsider innen to uker etter møtet.
10.1 Arbeidsutvalget består av leder, nestledere og partisekretær.
10.2 Arbeidsutvalget tar avgjørelser i saker som er delegert av sentralstyret eller landsstyret, og i saker som krever så rask behandling at sentralstyret vanskelig kan innkalles.
10.3 Arbeidsutvalget møtes minst ukentlig og ellers når et av medlemmene ber om det.
10.4 Når konsensus ikke oppnås i saker under arbeidsutvalgets myndighet, eller når arbeidsutvalget opplever tvil om sin myndighet, skal saken til sentralstyret.
10.5 Landsstyret fastsetter godtgjørelse og andre vilkår for leder, nestledere og partisekretær.
11.1 Miljøpartiet De Grønnes stortingsgruppe konstituerer seg selv, og er forpliktet av partiets gjeldende prinsipprogram, arbeidsprogram, vedtekter og etiske retningslinjer.
12.1 Kontrollkomiteen velges av landsmøtet og består av 5 medlemmer og 3 nummererte varamedlemmer. Landsmøtet velger leder og nestleder i kontrollkomiteen. Kontrollkomiteens medlemmer kan ikke ha andre sentrale verv eller være representant eller vararepresentant i landsstyret.
12.2 De enkelte medlemmer i kontrollkomiteen har selv ansvaret for å informere om og koordinere sine aktiviteter mot partiets sentrale organer, partilagene og fylkeslagene.
12.3 Kontrollkomiteen er partiets høyeste organ mellom landsmøtene i saker som gjelder:
Tolkning av vedtekter og retningslinjer; Kontroll med at vedtektene blir fulgt; Kontroll med at budsjettet blir fulgt; Revisjon; Kontroll med bruk av partiets midler, både sentralt og lokalt.
12.4 Kontrollkomiteen er solidarisk ansvarlig overfor landsmøtet for føre tilsyn med at partiets vedtekter og landsmøtevedtak blir fulgt. Mangelfull oppfølging av disse fra sentrale eller lokale organers side kan umiddelbart påtales overfor vedkommende organ.
12.5 Kontrollkomiteen skal overvåke at uravstemninger avholdes etter gjeldende regler, og den kan midlertidig underkjenne resultatet dersom reglene ikke er fulgt. I så fall tar landsmøtet avgjørelsen om godkjenning eller ikke og vedtar eventuelt en avstemning.
12.6 Alle partimedlemmer kan sende klager til kontrollkomiteen.
12.7 Kontrollkomiteen har tilgang til all dokumentasjon i partiets sentrale og lokale arkiver, tilgang med talerett i alle møter, og kan kreve uttalelser fra involverte i saker til behandling i komiteen.
13.1 Valgkomiteen velges av landsmøtet og består av 13 medlemmer inkludert leder. Fem av komiteens medlemmer velges for to år av gangen. Det skal etterstrebes geografisk representasjon, og Grønn Ungdom skal være representert i komiteen.
13.2 Valgkomiteen er ansvarlig overfor landsmøtet for å innstille kandidater til sentrale tillitsverv i partiet. Valgkomiteen skal også innstille på programkomiteer de årene dette er aktuelt. Valgkomiteen kan innstille på flere kandidater enn det finnes verv, dersom dette synes hensiktsmessig. Valgkomiteens forslag skal være ferdig fem uker før landsmøtets start.
13.3 Et styre, det være seg nasjonalt, i fylkesleddet eller på lokalt plan, må ikke fungere som valgkomite eller nominasjonskomite, så sant andre muligheter finnes.
14.1 Intet medlem kan inneha samme sentrale tillitsverv i mer enn 10 år sammenhengende (gjelder ikke folkevalgte verv).
14.2 Personer som velges inn i sentralstyret kan ikke samtidig velges som medlem av kontroll- eller valgkomiteen, og det er ikke mulig å være medlem av både kontroll- og valgkomiteen samtidig.
14.3 Alle utvalg og komiteer skal ha maksimalt 60% av ett kjønn. Unntak fra denne regelen er arbeidsutvalget, der kravet er at minst to kjønn er representert blant nestlederne og leder. Denne vedtekten gjelder ikke for sideorganisasjoner og nettverk i partiet.
14.4 Ansatte i partiet kan ikke inneha tillitsverv i organer med arbeidsgiveransvar overfor vedkommende.
15.1 På møter hvor en person stiller i egenskap av et verv, er vedkommende inhabil i saker som gjelder rettighetene og pliktene til en selv eller personer i nær slekt eller svogerskap, eller som man er eller har vært gift eller samboer med. Samme gjelder for saksbehandlere.
15.2 Inhabilitet i møte innebærer tap av stemme-, forslags- og talerett. Dersom saken gjelder mistillit eller annen form for kritikk mot en selv, tapes kun stemme- og forslagsrett.
15.3 Ingen er inhabile ved gjennomføring av valg til tillitsverv, eller i saker om vedtekter og andre regler.
16.1 Viktige saker kan sendes ut til uravstemning blant medlemmene, dersom det kreves av landsmøtet, landsstyret eller lokallag som til sammen representerer 25 % av medlemmene.
16.2 Landsstyret skal fastsette generelle retningslinjer for gjennomføring av uravstemninger. Gjennomføringen av uravstemninger skal godkjennes av kontrollkomiteen.
16.3 Stemmerett ved uravstemning følger av §4.3.
16.4 Resultatet av en uravstemning er gyldig dersom minst 50 % av de stemmeberettigede har deltatt.
17.1 Landsstyret skal fastsette etiske retningslinjer som setter standard for hvordan medlemmene i partiet opptrer seg i mellom og utad, og som beskriver hvordan konflikter og klagesaker skal håndteres. Disse retningslinjene er bindende for alle medlemmer og ansattei partiet.
17.2 Medlemmer som åpenbart motarbeider partiets grunnleggende prinsipper, grovt bryter vedtekter og skriftlige retningslinjer eller som handler på en slik måte at det grovt kan skade partiets omdømme, kan ekskluderes fra partiet. Det samme gjelder partimedlemmer som stiller til valg på lister som konkurrerer med Miljøpartiet De Grønnes lister.
17.3 Forslag om eksklusjon kan fremmes enten av et lokallag, et fylkesstyre, av kontrollkomiteen, av sentralstyret eller av landsstyret. Vedtak om eksklusjon krever absolutt flertall blant medlemmene i både landsstyret og kontrollkomiteen.
17.4 Sentralstyret kan suspendere et enkeltmedlem midlertidig fram til førstkommende landsstyremøte når personen er foreslått ekskludert fra organisasjonen. Sentralstyret skal da være enstemmig i saken.
17.5 En person som er ekskludert fra partiet kan søke landsstyret om å få igjen medlemskapet. Innvilgelse av søknaden krever vedtak med 2/3 flertall i både landsstyret og kontrollkomiteen. Slik søknad kan bare fremmes én gang.
17.6 Dersom landsstyret mener en tillitsvalgt i partiet ikke utfører sitt verv i tråd med kriteriene i §16.2., kan landsstyret frata vedkommende vervet for resten av vervets virkeperiode. Vedtaket kan klages inn for kontrollkomiteen.
Meningsendrende vedtektsforslag behandles av landsmøtet og vedtas med 2/3 flertall. Disse vedtektsendringer trer i kraft fra det tidspunktet landsmøtet heves, med mindre landsmøtet vedtar noe annet. Landsmøtet kan vedta å oversende redaksjonelle endringer av vedtektene til kontrollkomitéen med 2/3 flertall.
Miljøpartiet De Grønne kan oppløses dersom to påfølgende ordinære landsmøter vedtar det med ¾ flertall. Partiets eiendeler overføres til en annen organisasjon som landsmøtet vedtar ved simpelt flertall.
Vedlegg: Standard vedtekter for lokal- og fylkeslag, jf § 5.1
Vedtatt på stiftelsesmøtet [dato]
Miljøpartiet De Grønne i X (heretter kalt MDG X eller lokal/fylkeslaget er stiftet [dato].
Lokal/fylkeslaget er en del av Miljøpartiet De Grønne og bygger på partiets prinsipprogram og vedtekter.
MDG X har som formål å fremme Miljøpartiet De Grønnes politikk i X, blant annet ved å søke representasjon i lokale folkevalgte organ. Fylkeslaget skal fremme lokal og regional politikk til partiets sentrale organer.
Medlemskap, stemmerett og valgbarhet i lokallagets (fylkeslagets) møter og organer følger av §4 og §5 hovedvedtektene.
a) Årsmøtet er lokallagets (fylkeslagets) høyeste organ. Ordinært årsmøte holdes hvert år senest seks uker før åpningen av det ordinære landsmøtet i Miljøpartiet De Grønne. Styret skal sende melding om dato for årsmøtet til medlemmene med minst fire ukers varsel og endelig innkalling med saksliste og saksdokumenter senest to uker før møtet.
b) Årsmøtet skal behandle følgende saker: Årsmelding, regnskap, budsjett og valg.
c) Årsmøtet fatter vedtak med simpelt flertall, unntatt ved forslag om vedtektsendringer (jfr 7).
d) Årsmøtet velger en valgkomitè på minst 3 medlemmer etter innstilling fra styret. Fungerende styremedlemmer kan ikke sitte i valgkomiteen, forutsatt at lokal/fylkeslaget har over 20 medlemmer. Valgkomiteen har ansvar for å innstille på valg av styre og evt. nominasjons- og programkomite til neste årsmøte. Innstillingen skal følge med sakspapirene til årsmøtet.
e) Året før valgår velger årsmøtet en nominasjonskomite på minst 3 medlemmer, etter innstilling fra valgkomiteen. Nominasjonskomiteen har ansvar for å utarbeide og innstille på valgliste. Årsmøtet bestemmer konkrete prosedyrer og tidsfrister for komiteen, eller delegerer dette til styret. Valglisten vedtas av nominasjonsmøtet.
f) Året før lokalvalgår velger årsmøtet en programkomitè på minst 3 medlemmer, etter innstilling fra valgkomiteen. Programkomiteen har ansvar for å utarbeide og innstille på lokalt valgprogram. Årsmøtet bestemmer konkrete prosedyrer og tidsfrister for komiteen, eller delegerer dette til styret. Programmet vedtas på årsmøtet.
g) Styret og alle komiteer skal så langt som mulig bestå av maksimalt 60 % av ett kjønn og ha god geografisk og aldersmessig fordeling. Dersom sideorganisasjoner er etablert i kommunen/fylket, skal disse være representert.
h) Når forholdene krever det kan styret innkalle til ekstraordinært årsmøte med to ukers varsel. Når det kreves av minst 1/4 av medlemmene, eller av minst tre medlemmer dersom dette utgjør mer enn 1/4 av medlemmene, skal styret kalle inn til ekstraordinært årsmøte. Ekstraordinært årsmøte behandler bare de sakene som er nevnt i innkallingen.
a) Styret i MDG X er lagets høyeste organ mellom årsmøtene, og står ansvarlig overfor årsmøtet når det gjelder alt arbeid og alle aktiviteter i lokal-/fylkeslaget, om ikke annet er bestemt av tidligere årsmøte. Styret plikter å legge fram årsmelding og regnskap for årsmøtet, føre protokoll over egne møter og sørge for forsvarlig arkivering av regnskap, årsmeldinger og protokoller. Styret plikter å følge opp krav fra offentlige myndigheter.
b) Styret skal bestå av minst tre medlemmer, inkludert leder eller talspersoner som velges ved særskilt valg, sekretær og kasserer. Styret bør ha varamedlemmer som velges i nummerert rekkefølge.
c) Leder for kommunestyre-/fylkestingsgruppa bør som hovedregel møte i styret, uten stemmerett med mindre han/hun også er ordinær styremedlem.
d) Styremedlemmene velges for ett år om gangen.
e) Styret er vedtaksdyktig når mer enn halvparten av medlemmene eller innkalte varamedlemmer er tilstede, og uansett ikke ved mindre enn 3 personer. Ved stemmelikhet vil styreleders stemmegivning avgjøre saken.
f) Dersom leder fratrer mer enn tre måneder før funksjonstidens utløp rykker nestleder opp for resten av perioden. Dersom en av to talspersoner fratrer, fungerer den andre alene ut perioden. Dersom ett eller flere andre styremedlemmer fratrer mer enn tre måneder før funksjonstidens utløp, og dette medfører at styret blir stående med færre enn tre medlemmer uten at plassene kan fylles ved at varamedlemmer rykker opp, skal det holdes ekstraordinært årsmøte for å foreta suppleringsvalg.
g) Lokal-/fylkeslaget forpliktes ved underskrift av leder og ett annet medlem av styret.
a) Fylkesstyret skal gi alle lokallag i fylket fullgod og løpende informasjon om egne vedtak og om aktiviteter fylkeslaget tar initiativ til eller deltar i.
b) Fylkesstyret skal etter beste evne bistå lokallag i fylket i deres arbeid, når lokallag uttrykker ønske om slik bistand. Lokallag har ikke krav på økonomiske bidrag fra fylkeslaget.
c) Det påhviler Miljøpartiet De Grønne å sørge for at fylkesstyret til enhver til har tilgang til registeret over medlemmer i fylket, men det påhviler også fylkesstyret å holde seg oppdatert om medlemsutviklingen i kommunene. Fylkesstyret skal arbeide for at det blir etablert lokallag av Miljøpartiet De Grønne i kommuner der medlemstallet gir grunnlag for dette.
d) Fylkesårsmøtet skal velge representanter til partiets landsmøte etter innstilling fra styret. Årsmøtet kan delegere til fylkesstyret å supplere antallet representanter/vararepresentanter etter behov.
e) Årsmøtet velger fylkeslagets representant og vararepresentant til landsstyret etter innstilling fra valgkomiteen. Dersom begge flytter fra fylket eller av andre grunner ikke kan utføre vervene, skal det avholdes ekstraordinært årsmøte for å velge nye representanter.
Oppstår det uenighet om tolkningen av disse vedtektene kan spørsmålet vises til partiets kontrollkomité, hvis avgjørelse er endelig.
Forslag om endring av disse vedtektene kan bare behandles av ordinært årsmøte og må følge med innkallingen til dette. Endring av vedtektene krever et flertall på 2/3 av de avgitte stemmene på årsmøtet. Vedtektsendringer gjelder fra det tidspunktet årsmøtet heves, med mindre årsmøtet vedtar noe annet.
Lokal-/fylkeslaget kan bare oppløses på ett av følgende vilkår:
- at det er færre enn tre medlemmer som ønsker å videreføre det
- at de medlemmene som ønsker å videreføre det ikke er i stand til å oppfylle de kravene som stilles til lokal-/ fylkeslag i partiets vedtekter
- at Miljøpartiet De Grønne oppløses, eller
- at det skjer endringer i kommune(fylkes-)strukturen som gjør deling av lokal-/fylkeslaget eller sammenslutning med andre naturlig.
Ved oppløsning tilfaller lokal/fylkeslagets midler nærmeste overordnede nivå i Miljøpartiet De Grønne, eller ved oppløsning av partiet den organisasjon som overtar partiets midler. Ved sammenslutning med andre lag tilfaller midlene det sammensluttede laget. Ved deling av lag tilfaller midlene de nye lagene etter årsmøtets vedtak, ved manglende vedtak vil landsstyret avgjøre fordelingen av midler.
Vi bruker informasjonskapsler for å gi deg en best mulig brukeropplevelse, analysere trafikken på nettsiden og tilpasse innhold og annonser. Du kan lese mer og endre dine preferanser når som helst på siden om personvern og informasjonskapsler.