Foto: Per Harald Olsen/NTNU

Vil ta vare på både ulv og sau

24. oktober 2016

De Grønne mener ulven er en del av norsk natur og kultur. Ulven spiller en viktig rolle for regulering av økosystemer, naturforståelse, menneskelig utvikling og livskvalitet. Norsk natur hadde ikke vært hva den er uten ulven. 

Norge har i 30 år vært bundet av den så kalte Bernkonvensjonen for å bevare truede arter. Blant 28 europeiske land med ulvebestander er det bare to-tre land som har færre ulv enn Norge. Ulven er en rødlistet art i Norge og «kritisk truet av utryddelse».  

De Grønne er sterkt imot at regjeringa vil skyte to tredjedeler av Norges sårbare bestand på 68 ulver. De Grønne forsøkte seinest for to uker siden å stanse ulvedrapene i Stortinget. Forslaget fikk bare 5 av 99 stemmer, til tross for at folk flest i Norge ønsker å bevare ulven.

Det er selvsagt ingen grunn til å bagatellisere lidelsene for sauer tatt av rovdyr. Miljøpartiet De Grønne anerkjenner sauebøndenes utfordringer, og mener det er et samfunnsansvar å finne bedre løsninger for å forene rovdyras plass i naturen med landbruket.

Nettopp derfor vil De Grønne ha en regulert rovdyrpolitikk med en tydelig soneinndeling for å redusere rovdyrtap. Vi vil også ha mer forskning på metoder som kan forebygge ulveangrep, enten ved hjelp av ny teknologi, å utvikle rovdyrforvaltningen, se på andre driftsformer og mulige andre husdyrraser. Sist, men ikke minst, vil vi sikrer en god inntektsutvikling i hele landbruket, som vil gjøre det lettere å prioritere slike forebyggende tiltak.

Det er dette som er løsningen for norsk landbruk, og ikke å utrydde arter eller gå i konflikt med det store flertallet av Norges befolkning som ønsker et anstendig antall ulv.

Vi har ingen rett til å overlate fremtidige generasjoner en fattigere verden enn vi har i dag. Både fordi naturen har egenverdi, men også fordi fremtiden vår er avhengig av at vi bevarer en levende og rik natur.

Alle næringer i bærekraftige samfunn må klare å drive i samspill med naturen rundt seg. Det er dette som er det grønne skifte.

De Grønne i media om ulv:

Rasmus Hansson om rovdyrpolitikk i Stortinget:

De Grønne sitt landsstyremøte vedtok følgende i mars 2016:

  1. Landsstyret ber stortingsgruppa jobbe for en tredobling av bestandsmålet for ulv.
  2. Landsstyret ber stortingsgruppa jobbe for en utvidelse av ulvesonen nord i Hedmark, samt en utvidelse mot vest og sør som kan berøre Buskerud, Vestfold, Telemark og Agderfylkene.
  3. Landsstyret ber stortingsgruppa jobbe for at et nytt rovdyrforlik inkluderer et langsiktig mål om økte bestandsmål for ulv, jerv, bjørn og gaupe.
  4. Landsstyret ber Miljøpartiet De Grønne sette økte bestandsmål som forutsetning for deltakelse i et eventuelt nytt rovdyrforlik.
  5. Landsstyret ber stortingsgruppa støtte en tydelig soneinndeling i rovdyrpolitikken, men mener påvist skade må være en forutsetning ved fellingstillatelse utenfor ulvesona.
  6. Landsstyret ber stortingsgruppa jobbe for å reetablere bestander og bestandsmål jerv og gaupe i deler av region 1 (Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland og Vest Agder).
  7. Landsstyret ber stortingsgruppa jobbe for at Norge, med utgangspunkt i mer ambisiøse bestandsmål for rovdyr, gjør et nytt forsøk på å etablere et samarbeid med Sverige om forvaltning av rovdyr.
  8. Landsstyret ber stortingsgruppa be om en stortingsmelding som inkluderer en plan for videreutvikling av norsk utmarksnæring mot en framtid der rammevilkårene inkluderer bevaring av Norges naturmangfold, verneverdier og levedyktige bestander av rovdyr.
  9. Landsstyret ber stortingsgruppa jobbe for at det etableres nasjonalt program for systematisk utvikling av skadeforebyggende tiltak med mål å sikre beitenæringa i en situasjon med permanent levedyktige bestander av store rovdyr i norsk natur.
  10. Forvaltningsone 2 (Aust Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud) bør utvides som sone for ynglende bjørn.
  11. Landsstyret ber Miljøpartiet De Grønne jobbe for å løfte fram dialog som metode i rovdyrsaken.
  12. Stortingsgruppa oppfordres til å kombinere vedtakspunktene om rovdyr med en offensiv beitenæringspolitikk der det stilles større krav til omstilling av beitenæringa, samtidig som det også stilles større ressurser til disposisjon, dvs. en utdypning av konfliktreduserende tiltak overfor beitenæringen.