Unes tale til MDGs Landsstyre

 

Kjære landsstyre! Velkommen til en intens helg der vi skal fatte mange viktige beslutninger sammen. Jeg har gledet meg veldig, og akkurat denne gangen er det også over gjennomsnittet stor interesse for hvor vi lander i særlig ett spørsmål: hvilke partier vi har mest tro på samarbeid med etter valget neste år.

Men før jeg går inn på det, vil jeg si litt om landskapet vi står i for tiden, og vårt prosjekt som eneste helgrønne parti i Norge.

Akkurat nå er vi i snitt 4,3% på målingene. Det er riktignok lavere enn for et år siden og også lavere enn i vår, og betyr at vi ikke skal ta noe for gitt, heller ikke sperregrensa. Men vit at vi aldri har ligget så godt an 10 måneder før et valg før! Vi har altså aldri vært så nær som vi er i dag å komme inn på Stortinget med representanter fra hele landet!

Vi har masse jobb igjen, men vi VET at vi bruker å vokse i valgkamp, og at vi kan mobilisere mange som ikke følger politikken tett til vanlig. Det er bare å se på hvordan vi vokste i 2019-valget: Da gikk vi fra et snitt på under tre prosent i november 2018, til både stortingsmålinger og et valgresultat som var mer enn dobbelt så høyt høsten etterpå. 

Men det som skjer i befolkningen rundt oss nå er vel så interessant. Klimaendringene oppfattes nå som den aller viktigste politiske saken i den norske befolkningen. Og sånn har det egentlig vært helt siden skolestreikene våren 2019.

To ulike undersøkelser fra Kantar og Sentio viser at klima og miljø i høst havner helt på topp, når befolkningen blir spurt om hva som er den viktigste politiske saken for dem.

Faktisk så har klima og miljø vært enten den viktigste saken for velgerne eller jevnstort med helse gjennom hele koronapandemien.

Klima og miljø er altså ikke noe som bare noen få bryr seg om. Å bekymre seg for klima er det mest folkelige du kan gjøre for tiden, og mange regner engasjementet for natur som en del av sitt klimaengasjement.

I tillegg, i en tid hvor klimakrisa opptar flere enn noen gang, vet vi at vi har eksepsjonelt høy troverdighet på nettopp miljø. Med god grunn. Ifølge en måling som Sentio gjorde helt nylig, mener hver tredje innbygger i Norge nå at Miljøpartiet De Grønne har den beste miljøpolitikken. Faktisk har vi den beste miljøpolitikken ifølge alle grupper av befolkningen - på tvers av alder, bosted, inntekt og utdanning. 

Det er litt av en tillitserklæring til grønne politikere over hele Norge! Det viser at miljøkampene vi tar i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget blir lagt merke til. Og til sammen forteller det ganske mye om mulighetene vi har foran valget neste år!

Gode landsstyre, vi er et parti som setter klima, natur og miljø først. Det gjør vi på tvers av bydeler, kommuner, fylker og rikspolitikk, og vi gjør det vel vitende om at det er mye annet også som er viktig - det er bare det at alt avhenger av at vi tar vare på selve livsgrunnlaget og får stanset klimaendringene. Klima- og naturkrisa er den største solidaritetssaken i vår tid, og den rammer de som har minst fra før aller mest.

Det her er er kjernen i De Grønnes prosjekt. Vi ser ikke på miljø som en enkeltsak. For oss er naturen, artsmangfoldet og et stabilt klima selve premisset for alt liv, og dermed all politikk. At vi klarer å ta vare på miljøet, det er for oss en bunnlinje i politikken som er minst like viktig som bunnlinja i pengebudsjettet.

Og, gode landsstyre, det er derfor vi er blokkuavhengige. Vår ideologiske posisjon og vårt prosjekt er definert ut fra mye mer enn hvem vi samarbeider med til enhver tid. 

Vi er verken på venstresida eller høyresida. Vi er verken sosialister eller konservative. Vi er grønne, og del av den internasjonale grønne bevegelsen som sitter i regjeringer med begge sider av politikken. 

Historisk og ideologisk kommer vi fra et helt annet sted enn partiene som definerer seg som høyresiden eller venstresiden. De har hatt andre kamper til andre tider.

Vi skal ikke til venstre eller til høyre. Vi skal framover, og vi skal lede dette århundres store endringsprosjekt: å sørge for at utviklingen, friheten og velferden til oss mennesker kommer innenfor naturens tålegrenser.

Som Rasmus Hansson, vår nyvalgte 2. kandidat i Oslo har sagt så godt: Vi må slutte fred med naturen rundt oss. Og det krever enorme endringer i politikken, økonomien og kulturen, særlig i vestlige land.

Vår bevegelse springer ut nettopp som en reaksjon mot den etablerte, grå politikkens årevise ignoranse for naturens tålegrenser, som har gjort at menneskenes overforbruk og forurensning ødelegger, ikke bare for andre arter, men også for oss selv. Og det ødelegger særlig for de av oss som allerede er sårbare. 

Det gjelder globalt, men det gjelder også her i Norge. Det er den lille bonden som lider mest når avlingene råtner på rot. Og det er alenemoren som ikke har hatt råd til å forsikre huset som sliter mest når hele kjelleren en dag står under vann. 

Det å redusere vår blokkuavhengighet, og vårt enorme og radikale samfunnsprosjekt, til et spørsmål om hvem vi prioriterer å snakke med først etter et valg i en gitt politisk kontekst! Det mener jeg blir for tynt, og det er å forsøke å gjøre grønne bevegelsen mindre enn den er.

Alle partier som ønsker å styre må også samarbeide, med mindre de har flertall alene. Og til og med da er samarbeid og samlende forlik ofte et gode. 

På samme måte er det lite relevant å telle hvor mye MDG stemmer med venstresiden i Stortinget. Så klart stemmer vi mest med resten av opposisjonen - KrF, Høyre og Venstre sitter jo i regjering, og stemmer ned forslag hver dag som de egentlig er for, enten fordi de er bundet til det, eller fordi de mener de gjør noe enda bedre selv og ikke vil mase på regjeringen. Dette handler om selve dynamikken mellom posisjon og opposisjon, mellom Stortinget og regjeringen.

Så når vi sier at vi ikke er blå eller røde, så er det et ideologisk og prinsipielt spørsmål. Det handler om hvor vi har lojaliteten vår. Vi er grønne. Vår tilhørighet er i den grønne bevegelsen. Og vår lojalitet ligger hos velgerne som vil sette klima og natur først, som ønsker mer sosial rettferdighet på tvers av grenser og generasjoner, og mer solidaritet med andre arter og naturen. 

De velgerne som ønsker at det blir lettere å velge miljøvennlig i hverdagen, slik at vi alle kan leve i tråd med verdiene våre og ansvaret vi føler for ungene våre sin framtid.

Men det stemmer at blokkuavhengigheten også har noen praktiske politiske konsekvenser. Blant annet betyr det at vi ikke lover vår støtte til verken høyresiden eller venstresiden i politikken, utover de politiske avtalene vi har til enhver tid, etter en forhandling. 

Og slike samarbeidsavtaler har vi forøvrig allerede 66 av rundt omkring i Norge, hvor vi er med og styrer i kommuner og fylker. 

Å være blokkuavhengig hindrer oss altså ikke i å velge samarbeidspartnere i ulike saker, eller å inngå i koalisjoner. Det hindrer oss heller ikke fra å peke i forkant på hvilke andre partier vi har mest tro på gode resultater sammen med. Tvert imot kan det være liksågreit, dersom vi allerede i forkant vet hva det er mest sannsynlig at vi kommer til å gjøre. Det er klargjørende for dem rundt oss.

For det finnes ikke noe realistisk flertall på høyresiden uten FrP. Det mener jeg vi må forholde oss til. 

Vi kan ikke velge landskapet rundt oss, og det vi skal diskutere i helga er et valg om hvordan vi som blokkuavhengige navigerer i dagens landskap.

Sentralstyret anbefaler altså at vi som parti diskuterer og tar stilling til dette nå, fordi det tar tid før en hel befolkning har fått med seg hva som er planen vår, og vi tror det gir mer rom for å snakke mer om politikken vår og mindre om allianser, spill og andre partier fram mot valget.

I forslaget til vedtak sier sentralstyret at vi ønsker et regjeringsskifte. Gitt at det ikke er rom i norsk politikk i dag for en blokkoverskridende koalisjon mellom de mest miljøvennlige partiene, så foreslår sentralstyret at vi etter valget 2021 søker samarbeid mot Ap og SV. 

Dette betyr i praksis at vi vil gi Jonas Gahr Støre en sjanse til å stable sammen et flertall som gir Norge en ny kurs for klima, natur og sosial rettferdighet. En ny kurs fra det vi har sett fra Erna Solberg de siste 7 årene.

Ikke egentlig fordi vi kan vite på forhånd at Ap vil prioritere miljø høyere enn Høyre. Men fordi Erna Solberg nå har styrt Norge med et prosjekt i sju år som hun har sterkt eierskap til, og hvor hun nylig aktivt har bevist det motsatte: hun har kutter utslipp i sneglefart og gitt frislipp på ødeleggelse av natur og matjord. Det er et prosjekt vi ikke er interessert i å støtte.

Landsstyre, vi skal ta denne beslutningen SAMMEN. Og jeg er trygg på at uansett hva vi lander på, så vil det være gjennomtenkt og tro til vårt prosjekt. Og selv om dette ikke handler om vår sjel, så kjenner jeg jo at vi er utenfor komfortsonen som parti her - når vi nå vurderer å peke på noen andre enn oss selv. Det kan jeg ærlig si. 

For vi vet at vi med vår høye troverdighet på miljø har stor makt i å påvirke også troverdigheten til andre partier, ut i fra hvem vi sier vi vil samarbeide med. Så la meg si det klart: Jeg ønsker ingen garanti til Ap, verken formelt, symbolsk eller praktisk. 

Og jeg mener vi skal klare å få både Ap og velgerne til å forstå det før valget. Ap har erfaring med å styre med oss i 8 av de 10 største byene i Norge. De vet at vi krever store, synlige endringer for mennesker og miljø, men også er med og tar ansvar for samarbeidet og helheten i politikken. 

De har erfaring med at vi er en solid samarbeidspartner..... hvis vi får gjennomslag. 

Og de har erfaring med at vi har ryggrad til å tre ut igjen av samarbeidet, hvis Ap svikter miljøet og bryter avtalene vi har inngått, som vi gjorde da Ap i Viken i høst gikk inn for å bygge ny E18, eller da Ap i Bodø ville bygge ned Rønvikjordene for to år siden.

Min beskjed til Jonas er derfor helt klar: I det tiåret vi er inne i nå verdens klimagassutslipp halveres og utryddelsen av arter stanses. Dersom vi er på vippen og ikke sitter i formelt samarbeid hvor vi har fått betydelige gjennomslag, så føler vi INGEN lojalitet til en Ap-regjering som ikke leverer på klima og natur. Vi vil tvert imot bruke vippemakten vi måtte få fra velgerne til å tvinge fram grønn politikk gjennom hele neste periode, uansett om vi sitter i eller utenfor regjering.

Her skiller vi oss fra venstresiden. Mens SV og Rødt aldri vil kunne kaste en Ap-regjering, så er det noe vi er villige til, dersom vi ikke har nok innflytelse for klima og natur. Og dersom Ap sammen med Senterpartiet ikke bruker dette avgjørende tiåret på en måte som forsvarer rettighetene til ungene våre.

Men jeg anbefaler altså Landsstyret at vi gir Støre en sjanse høsten 2021, om velgerne er enige og tar fra Erna Solberg flertallet. Vi gir den omfordelende skattepolitikken og den aktive næringspolitikken til Ap, som Høyre mangler, en sjanse, og vil utfordre dem på å skjerpe den enda mer, slik at omstillingen kan skje raskere, i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Jeg vil bruke litt mer tid på å si hvorfor jeg mener statsminister Erna Solberg er ute av stand til å vise ledelse i møte med vår tids største utfordring. Solberg har egentlig ikke gitt oss grønne noe annet valg enn å søke samarbeid med Ap først.

Hun har lagt frem syv statsbudsjetter uten å ta tak i de helt grunnleggende systemfeilene i økonomien som gjør det billig å forurense og dyrt å leve miljøvennlig. 

Hun har delt ut mange hundre nye tillatelser til leting etter olje og gass. Senest i forrige uke ble 136 nye leteblokker lyst ut av regjeringen. 

Etter syv år med Solberg er investeringene i olje og gass syv ganger høyere enn i all annen industri til sammen. Selv i kriseåret 2020 går fossile investeringer OPP, mens investeringene i all annen industri går NED. Det er det motsatte av omstilling. 

En annen alvorlig konsekvens av syv år med Høyre og FrP er at naturen har svakere vern, i en tid hvor den globale naturkrisen gjør at mangfoldet av liv på jorda er i ferd med å forsvinne.

Morokjøring med snøscooter har blitt lov, det har igjen blitt lov å skyte med giftig bly i norsk natur. Fylkesmennene, som skal passe på at nasjonale naturverdier ivaretas! De ble totalt vingeklippet etter bare noen måneder med Solberg i statsministerstolen. 

Mange ukloke og skadelige vindkraftutbygginger har skapt raseri og fortvilelse og sorg hos mennesker som har mistet natur og friluftsområder som har gitt glede gjennom generasjoner. Urfolks rettigheter er trampet på. Flere steder i landet har den hardt pressede reindrifta mistet verdifulle naturområder til vindkraft.

Også er det et alvorlig problem til: Det heter Fremskrittspartiet. 

Partiet som hånler når Kirkens Nødhjelp nylig kåret MDG (og KrF) til å ha de beste programutkastene på bistand og klima. FrP, som altså sier de er stolte av å bli avkledd som klimafiendtlige og usolidariske.

Mens den grønne bevegelsen er motpolen til høyrepopulismen, skrev Erna Solberg historie da hun ble den første statsministeren som slapp Frp inn i regjeringskontorene. De ble ikke bare sluppet inn heller. Solberg har plassert FrP-politikere i ledelsen i nesten ALLE de viktige departementetene for klima, miljø og menneskerettigheter. 

Siv Jensen fikk ansvar for miljøavgiftene, Ketil Solvik Olsen for motorveiene. 

FrP fikk dessuten ansvaret for olje og energipolitikken helt fra begynnelsen. Faktisk etter at 40 000 barn og unge tok til gatene for å kreve ekte klimahandling i 2019, ble Sylvi Listhaug utnevnt til olje- og energiminister.

For ikke å glemme vekslende fremmedfiendtlige justisministre fra Frp som har fått svekke rettssikkerheten til de aller mest sårbare, fått maltraktere asylpolitikken, undergrave flyktningkonvensjonen og skape økende fremmedfrykt og hverdagsrasisme. 

Gode Landsstyre, tøffe forhandlinger blir det uansett hvis vi gjør et godt valg neste år. Ingen andre partier lytter like mye til klima- og naturforskerne som oss. Ingen prioriterer miljøet og den enorme urettferdigheten som ligger i klimakrisa like høyt som oss. 

Og vårt budskap er klart: Norges neste regjering må sette klima og natur først, på en måte ingen norsk regjering har gjort før. Den må gjøre det lett å velge rett, faktisk prioritere grønne, trygge jobber, omstille Norge og slutte å utrydde arter.

Men for å få til det, er ikke det aller viktigste at nettopp vi klarer å vinne velgernes tillit og få dem til valgurnene. Vi VET at nordmenn er opptatt av klima og miljø, så la oss sørge for at de ikke bare synes det er bra at MDG finnes som et slags korrektiv til de andre partiene, men at de aktivt stemmer på oss for å gi oss innflytelse.

For vi skal gjøre mer enn å vinne et valg, vi skal bli store nok til at våre verdier preger norsk politikk gjennom dette århundret. Vi skal bygge en bevegelse, og da, da må vi ut og møte folk. Snakke med dem. Lytte til dem. Svare på spørsmålene de har, ikke spørsmålene vi selv er interessert i.

Kontakt med velgerne, det er noe verken vi eller andre partier kan kjøpe seg ut av med noen velplasserte annonser på Facebook. Ingenting slår å se folk i øya. Og det er bra for oss, for sammenlignet med de andre partiene har vi MANGE engasjerte frivillige og lite penger. :) 

Vi har også et annet ess i ermet: vi er partiet som tar klimastreikerne på alvor. Hele 60% av førstegangsvelgerne vurderte å stemme MDG sist. Men hvordan tar vi ut det potensialet, og sørger for at 1. og 2. gangsvelgerne stemmer? Det er ikke lett, men vi har noe de andre partiene ikke har: vi har Grønn Ungdom.

GU har flere av våre dyktigste politikere. De representerer tusenvis av ungdommer og unge voksne som vil gi jernet for MDG og for sin egen framtid, i bakkevalgkampen, på sosiale medier, og i skolevalgkampen - hvis, hvis vi lar dem ta plass.

Hulda Holtvedt, talsperson i GU, er etter gårsdagens kampvotering i Oslo MDG fortsatt motivert for å drive valgkamp. Heldigvis, for vi trenger Hulda, en av våre skarpeste politikere og et forbilde for så mange unge. Og vi trenger 1. kandidatene Oda i Agder og Ulrikke i Rogaland, og alle andre GUere som står på stortingslister over hele landet, for å gjøre et godt valg blant de unge velgerne. 

Vi er heldige som har mange engasjerte frivillige, i alle aldre som kan bidra i bakkevalgkampen. Både dere som er fylkesledere og toppkandidatene har dermed et ansvar for gå foran som gode eksempler og for å legge til rette at aktivitetene kommer i gang og vi får vært til stede for folk. Det er ikke bare-bare under korona. Men vi, mer enn noe annet parti, skal klare dette!

Vi som er tillitsvalgte må hjelpe lokallagene som ikke allerede er i gang, med å starte med husbesøk. Sørg for at flest mulig av deres medlemmer går inn i aksjonsappen og bestiller noen postkort som kan deles ut. Mange er allerede i gang, og det er helt fantastisk hvor mange vi er nå til å gjøre jobben denne gangen.

Og husk at valgkampen er ikke noe som skjer i august neste år. Over halvparten av velgerne forhåndsstemmer, så vi er helt nødt til å møte velgerne våre før 12.august når forhåndsstemmingen starter. De må vinnes hver dag, og de skal begeistres med ærlig og tydelig informasjon om vår politikk. 

Gode Landsstyre, i løpet av de siste ti årene har vi bygget opp en organisasjon med mange hundre folkevalgte, over tusen tillitsvalgte og over ti tusen medlemmer. Det er et arbeid vi har fått til sammen.

Programkomiteen har jobbet på spreng de siste månedene, og de har nå et siste programutkast klart som sendes til behandling på Landsmøtet. Det blir lansert på mandag allerede. Det utkastet er jeg trygg på er stappfullt av av modig, solidarisk og helt nødvendig politikk som skal endre Norge. Og det kommer til å bli enda bedre når Landsmøtet får gjort sine vedtak og justeringer.

I tillegg er nå alle nominasjonene i partiet vårt ferdige, og vi har alle vært med på å velge stortingskandidater fra våre fylker. Jeg vil sende en stor gratulasjon til hver og en av dere som nå er nominert på stortingslistene våre.

Sammen skal vi bli en stor grønn gruppe på Stortinget som gjør alt vi kan for mest mulig gjennomslag for klima og natur, for barna våre sin rett til samme frihet, muligheter og velferd som dagens voksne. For dyrene og artsmangfoldet. For mennesker og miljø. 

Da vil vi også endelig få vist fram mer av politikken vår og mer av det prosjektet som vi representerer. Det gleder jeg meg enormt til!

Takk for meg, og riktig godt møte!

Vi trenger deg