• Styrker  en helhetlig og overordnet samfunnsplanlegging, særlig når det gjelder arealbruk og transport.
• konkretiserer arbeidet mot å nå målene i Paris-avtalen
• fører til at dagens oppgaver forvaltes bedre enn dagens praksis, samt at regionen får tilført flere betydningsfulle oppgaver
• Forbedrer samspillet og ansvarsfordeling mellom de folkevalgte nivåene.

Det finnes flere områder hvor samfunnet kan være tjent å ha større regioner fremfor dagens fylker. Blant disse er klima, miljø, bærekraftig arealforvaltning og samferdsel.  Vi forventer derfor at dette er en viktig del som skal ivaretas av det folkevalgte mellomnivået. Visjonen for reformen må være å danne lavutslippsregioner med høy livskvalitet før 2030.

OPPGAVEFORDELING

Miljøpartiet De Grønne mener avgjørelser skal tas på lavest mulig beslutningsdyktige nivå, et demokratisk ideal som begrunnes med at beslutningsmyndighet skal ligge nærmest mulig innbyggerne. Beslutningsdyktighet innebærer tilstrekkelig kompetanse, kapasitet og habilitet. Samtidig må beslutninger som får regionale eller nasjonale konsekvenser kunne styres av regionalt eller nasjonalt folkevalgt forvaltningsnivå. Dette gjelder for eksempel overordnet areal- og transportplanlegging.

Regionene bør også få overført ansvaret for utviklingsmidler og støtteordninger fra statlige etater og embeter. Regionene skal ha fokus og kompetanse på forskning og utvikling (FoU) og arbeide med søknadsproduksjon og programdeltakelse knyttet til EU sine programmer. Samarbeid mellom forskning, næringsliv, offentlig sektor og det sivile samfunnet må bli vektlagt.

Primærkommunene bør ha ansvar for å levere brukertilpassede tjenester, mens regionene bør ha ansvar for en helhetlig samfunnsutvikling. Det forutsetter at de nye regionene får sterkere myndighet, særlig når det gjelder regional planlegging.

REGIONAL PLANMYNDIGHET

Miljøpartiet De Grønne anser at klima og miljøarbeidet må være sentralt for fremtidig utvikling og at regionreformen kan bidra til dette. Dagens arealforvaltning bidrar til en nedbygging av områder som Stortinget har vektlagt skal ivaretas. For å ivareta nasjonale og regionale miljøhensyn må derfor regional planmyndighet styrkes. Vi mener det vil ha positive konsekvenser for samfunnet at areal- og transportplanlegging samordnes på regionnivå. Dette vil gi et bedre grunnlag for transportplanlegging, og en arealforvaltning som bedre tar vare på matjord, natur og friluftsområder. Regionale planer skal selvfølgelig utarbeides i tett samarbeid mellom berørte parter, og det er rimelig at samarbeidet kan føre til en sterk forpliktelse for ivaretakelse hos både kommuner og regionen selv.

I denne sammenheng anser Miljøpartiet De Grønne det også som naturlig at mulighetene for å bruke regionale planbestemmelser utvides og styrkes. En grønn regionreform bør innebære at innsigelsesinstituttet styrkes og at innsigelser til regionale planer opprettholdes når de behandles i departementet.

REGIONAL SAMFUNNSUTVIKLER

Miljøpartiet De Grønne mener at det må være en forutsetning at de nye og større regionene gis et tydelig mandat til å ta ansvar for å gjennomføre endringer for et miljø- og klimavennlig samfunn.

Klimasmart og miljøriktig regional utvikling er nøkkelen til vår fremtidige velferd. Klima- og miljøfokus er sentralt, all den tid man må sikre en samfunnsutvikling der velferdsgoder og offentlige tjenester ikke bidrar til å undergrave andres og fremtidens livsgrunnlag. Paris-avtalen som regjeringen har signert stiller svært store krav til utslippskutt og samfunnsendring. Den må få betydelige praktiske konsekvenser både lokalt og regionalt i Norge.

Klima- og miljøarbeidet er i dag fordelt på mange aktører. Betydningen av gode resultater har økt betraktelig og utredninger peker på at større regioner vil gjøre det mulig å ta fatt i utfordringene knyttet til klima på en bedre måte. Dette gjelder blant annet samferdsel, der det vil være mulig å samordne et sømløst kollektivtilbud og legge bedre til rette for en sammenhengende utvikling av infrastrukturen for gange og sykkel.

Regionene må få et styrket regionalt ansvar for vei- og arealplan. Mange steder i Norge er bilvei eneste løsning for å dekke ferdselsbehovet derfor må ressursene overført til de nåværende fylkesveiene være tilstrekkelige til å sikre trygge veier og samferdselsårer med god fremkommelighet. Det må skje en storstilt overføring av midler fra store motorveisatsninger til å heve lokale- og regionale veistrekninger.

Et større regionalt nivå kan ha fortrinn i helhetlig planlegging og tverrsektoriell forankring av det grønne skiftet. Lokal kunnskap og samarbeid på tvers av kommunegrenser vil kunne bidra til å nå Norges forpliktelser (lavutslippssamfunn) og øke de positive ringvirkningene i omstillingsprosessen, både med tanke på regionalt næringsliv, samferdsel, helhetlig by- og tettstedsutvikling og forebyggende tiltak.

Det å fremme næringsutvikling, innovasjon og verdiskaping er et viktig samfunnsutvikleransvar. Framtidens markeder ligger i fornybare og klimavennlige løsninger. En region med tydelige mål som legger til rette for miljøvennlig og ambisiøs utvikling er den aller beste stimulans næringsliv og offentlig sektor kan få.

MILJØPARTIET DE GRØNNE VIL AT:

• Regionsstørrelse sees i sammenheng med resultat av kommunereformen i de ulike fylkene.
• Innsigelser fra regioner (eller dagens fylkeskommuner) på grunnlag av regionale planer, skal som hovedregel opprettholdes i saker som kommer til behandling i departementene.
• Regionsnivået (eller dagens fylkeskommuner) må gis midler og myndighet til å følge opp regionale planer, for eksempel med tanke på grønn by- og tettstedsutvikling
• Ordninger for lokal representasjon i nye regionsting vurderes i forbindelse med reformen.
• Oppfølging, finansiering og gjennomføring av klima- og miljøtiltak, samt bærekraftig arealforvaltning, i større grad legges til det regionale nivået.
• Utslippskutt må vektlegges, blant annet gjennom regionale klimaregnskap og forpliktende kuttplaner som revideres sammen med budsjett.
• Større regioner med større myndighet til å legge føringer for helhetlig arealplanlegging vil bety at enkelte beslutninger flyttes lenger unna innbyggerne. Dette gjør det enda viktigere å involvere kommuner, regionråd, næringsliv og sivilsamfunn i regionale planprosesser, for å sikre innbyggerne påvirkning og medbestemmelse.
• De regionale planavdelingene bør styrkes, slik at regionalt forvaltningsnivå får tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode regionale planer, og også i større grad er i stand til å bidra til kommunenes planarbeid, f.eks. gjennom faglige innsatsgrupper.
• Kultursektoren er viktig i seg selv, og har også stor betydning for samfunnsutviklingen ellers. Målet må være et rikt mangfold av aktiviteter og uttrykksformer. I forbindelse med en regionreform er det naturlig å vurdere hvilke oppgaver innenfor denne sektoren som kan flyttes til et lavere nivå.
• Miljøpartiet De Grønne ønsker at følgende tas inn i oppgavemeldingen:
  • Regionene må få et styrket helhetlig ansvar for samferdsel, dvs. ansvar for areal- og transportplanlegging, også knyttet til riksveier og NSBs lokaltogtrafikk.
  • Stimuleringsmidler knyttet til bærekraftig regional utvikling samles hos det regionale folkevalgte nivået
  • Oppgaver fra Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger flyttes til regionene
  • Miljøpartiet De Grønne anser videre at det i forbindelse med regionreformen skal flyttes flere oppgaver til regionnivået.
  • Samtidig bør kontrolloppgaver flyttes over til Fylkesmannen.

KONKRETE AVTALER OM SAMMENSLÅING AV FYLKER BØR ETTER MILJØPARTIET DE GRØNNES SYN INNEHOLDE:

• Klare mål for utslippsreduksjon
• Planer for hvordan målene skal nås
• Prinsipper for fortetting/arealbruk i nye regioner
• Prinsipper for prioritering mellom kollektivtransport, vei og godstransport til sjøs

Vedtatt av Landsstyret 5. juni, 2016