Det er i nord Norge møter verden. Nord-Norge er en stor og liten landsdel på samme tid. Mens knappe ni prosent av den norske befolkningen er bosatt i de to nordligste fylkene, utgjør landsdelen nærmere 35 % av landarealet og en betydelig andel av havområdene forvaltet av Norge.

De store arealene til lands og til havs i nord rommer enorme naturressurser av nasjonal og internasjonal betydning, som fiskebestander, oppdrettslokaliteter, mineraler, olje og gass og kilder til fornybar energiutvinning.

Det er også i nord at Norge møter verden. Her grenser landet vårt direkte til Sverige, Finland og Russland, samtidig som Barentshavet og Svalbard er arenaer for storpolitiske drakamper. I nordområdene er også andre stormakter som Kina og USA aktive aktører.

Norsk nordområdepolitikk har det siste tiåret geografisk sett omfattet land- og havområdene fra Sør-Helgeland til Grønlandshavet i vest og Petsjorahavet i øst (Stoltenberg-regjeringen 2006). Begrepet har gått fra norsk utenrikspolitikk i de europeiske nordområdene til å inkludere både innenrikspolitisk satsing i nord og sirkumpolar arktisk politikk (NUPI). I politisk forstand omfatter nordområdene i dag de regionale administrative enhetene i Norge, Sverige, Finland og Russland, samt det nordiske samarbeidet, forholdet til USA og Canada gjennom Arktisk råd og forholdet til EU.

Politikken vi som nasjon fører i nordområdene er derfor av stor betydning for Norge.

Norges sikkerhet og forvaltningen av naturressursene i nord avhenger av respekt for folkeretten. Samtidig er det i nordområdene at konsekvensene av klimakrisen nå merkes først og hvor nasjonale og internasjonale interessekonflikter rundt ressursutnyttelse med konsekvenser for klima og naturmangfold utspiller seg.

Det er derfor på høy tid at Miljøpartiet De Grønne utvikler sin egen nordområdepolitikk.

Vår grønne politikk for nordområdene skal ivareta mennesker og miljø i nord. Vi skal bygge bærekraftige samfunn med muligheter for gode liv. Vi skal forvalte de verdifulle naturressursene gjennom kunnskapsbaserte beslutningsgrunnlag. Vi skal sikre norske utenrikspolitiske hensyn gjennom fredelig mellomfolkelig samarbeid, en folkerettslig tilnærming og en balansert sikkerhetspolitikk.

1. MDG vil satse på lokale og nasjonale tiltak som forbereder lokalsamfunn i nord i møtet med klimaendringene. Vi vil blant annet sørge for at primærnæringer som er særlig utsatt for de pågående klimaendringene, slik som kystfiske, jordbruk, reindrift og utmarksnæringer, har mulighet til klimatilpasning gjennom tradisjonell kunnskap, utvikling, innovasjon og krisefond når klimatiske forutsetninger plutselig endres.
2. Konsekvensene av klimaendringene er utfordrende for samfunnene på Svalbard. MDG vil sikre tilstrekkelig støtte til klimatilpasning for bosettingene på øygruppen, og etablere “Løsningslab Svalbard” i tilknytning til UNIS, Svalbard forskningspark og Longyearbyen lokalstyre der erfaringene gjort i møte med konsekvensene av klimaendringene i Arktis kan gjøres om til løsninger resten av verden vil trenge.
3. Klimaendringene i nord må møtes med kunnskap. MDG vil opprette utdannings- programmer og finansiere forskningsprosjekter med fokus på klimatilpasning og -løsninger i nordområdene ved de to universitetene i den nordligste landsdelen samt UNIS og forskningsmiljøene på Svalbard.
4. Tilgjengelighet til utdanningstilbud er sentralt for gjøre lokalsamfunn i nord attraktive for både nye og etablerte innbyggere. MDG vil tilføre øremerkede midler til å utvikle og gjennomføre tiltak som styrker desentralisert videregående og høyere utdanning gjennom nyskapende bruk av teknologi og samarbeid med arbeidslivet.
5. Endringer i befolkningssammensetningen i nord utfordrer både tjenestetilbudet og økonomien i kommunene. MDG vil gjennomføre en særlig satsing på smarte distrikter for å sikre gode lokalsamfunn og bærekraftig verdiskaping uavhengig av befolkningsutviklingen. Vi vil også etablere et program for helseinnovasjon som kan gjøre møtet med befolkningsutfordringene i spredtbygde samfunn om til løsninger og muligheter.
6. Samisk kultur og verdier har en særskilt betydning i nord. MDG vil både ivareta tradisjonelle næringsveier og bidra til innovasjon basert på den samiske levemåten. Vi vil ha en gjennomgang av reindriftsloven slik at reindrifta styrkes som en familiebasert og kulturelt bærekraftig urfolksnæring, samtidig som vi sikrer god dyrevelferd og forvaltning av beiteområder. Vi vil styrke tilskudd og støtteordninger for gründere som tar utgangspunkt i samisk kultur og levemåte som duodji, design, reindriftskultur og naturmedisin.
7. Eierskap og bruksrett til de verdifulle naturressursene i nord er av både samfunnsmessig og sikkerhetspolitisk interesse. MDG vil sikre at norske naturressurser forblir fellesskapets eiendom og gir grunnlag for lokal og nasjonal verdiskaping. Vi vil innføre hjemfallsrett til naturressurser som eies av fellesskapet slik at private aktører hverken kan sitte på bruksrett til evig tid eller kapitalisere på salg av slike rettigheter.
8. Det marine miljøet i fjorder og kystområder i nord representerer fornybare ressurser som gjennom kunnskapsbasert forvaltning kan vare evig. MDG vil innføre en differensiert ressursskatt som tilfører vertskommuner som satser på bærekraftig havbruk en større del av skatteinntektene fra havbruksaktiviteten enn kommuner som tilrettelegger for konvensjonelle, åpne anlegg.
9. Naturressursene og verdiene i nord eksporteres i dag ut av landsdelen. MDG vil redusere merverdiavgiften for lokalt foredlet sjømat for å sikre mer bærekraftig bruk av ressursene og øke sysselsettingen og verdiskapingen i distriktene.
10. Veksten i reiselivsnæringen i nord setter natur og lokalsamfunn under press. MDG vil innføre turistskatt for destinasjoner der lokale og regionale destinasjonsselskaper vurderer dette tiltaket som nødvendig.
11. Den store tilgangen på kaldt og rent sjøvann, gir naturgitte forutsetninger for innovativ matproduksjon i nord. MDG vil etablere en satsing på produksjon av marine planter og matfisk i anlegg som tar i bruk prinsippene innenfor aquaponi.
12. Naturgitte forutsetninger for kraftkrevende industri og matproduksjon gir muligheter for klimasmarte koblinger i nord. MDG vil etablere en utvidet satsing på allerede uttestede klimaløsninger der utslipp av karbondioksid fra industriell virksomhet brukes til å produsere marine mikroalger (karbonfangst til bruk; CCU), gjennom innovativ kobling av tradisjonell, kraftkrevende industri og matproduksjon.
13. Det er i nord de beste forutsetningene for norsk romindustri befinner seg. MDG vil flytte Norsk romsenter og relaterte statlige arbeidsplasser til Tromsø, samt utvikle inkubatorer og klynger for innovativ romindustri til triangelet Andøya - Narvik - Tromsø.
14. Veinett og havner utgjør livsnerven for mennesker, samfunn og et eksportbasert næringsliv i nord. MDG vil øke overføringene til fylkeskommunene i tråd med vedlikeholdsetterslepet på kritisk infrastruktur overført fra nasjonalt til regionalt nivå, som fylkesveier og fiskerihavner.
15. Riksveien fra nord til sør er i dag nattestengt grunnet begrenset ferjeregularitet, noe som skaper utfordringer for sentrale eksportnæringer. MDG vil sikre en grønn ferjeforbindelse over Tysfjorden, med døgnkontinuerlig trafikk i måneder med stor betydning for næringer som fiskeri og reiseliv.
16. Flyene på kortbanenettet er bussen i nord. MDG vil satse på elektrifisering av kortbanenettet, legge servicesenteret for elfly på Andøya og videreutvikle utdanningstilbudet for elfly-piloter og -teknikere ved nordnorske utdanningsinstitusjoner.
17. Mangelen på reelle, grønne transportløsninger for gods til og fra nord er prekær. MDG vil sikre en ambisiøs jernbanesatsing langs flere spor ved å finansiere togsett med nullutslippsteknologi på Nordlandsbanen, bygge ut dobbeltspor for den tungt trafikkerte Ofotbanen og utrede etableringen av Ishavsbanen.
18. Havet i nord er en naturlig transportåre for både folk og gods. MDG vil gjennomføre en satsing på grønn sjøvei, gjennom tydelige støtteordninger for utslippsfri transport av råvarer, passasjerer og gods på kjøl. Satsingen vil inkludere tiltak som retningslinjer for offentlige innkjøp, tilskudd til leverandørindustrien og utbygging av landstrøm i havner.
19. Naturen, artene og økosystemene i nord er sårbare i møte med klimaendringene. MDG vil være restriktive overfor virksomhet som utgjør ytterligere belastning på naturområder og artsmangfold som allerede er under press. Vi vil arbeide for at Norge tar internasjonalt initiativ til fullt vern av naturen i Arktis, etter mønster av Miljøprotokollen i Antarktistraktaten.
20. Iskantsonen i Barenshavet er et særlig verdifullt og sårbart område med stor betydning for hele økosystemet. MDG følger rådene fra miljømyndighetene i Faglig forum (gruppen som utarbeider det faglige grunnlaget) i arbeidet med revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Vi vil dermed definere iskantssonen som området nord for 0.5 prosent isfrekvens, altså maksimal sørlig utbredelse.
21. Nordområdene er et geopolitisk område der flere stormakter har ulike, sterke interesser. MDG vil dempe global spenning og ønsker derfor ikke utstasjonering av utenlandske militære enheter på norsk territorium i fredstid. Det vil fortsatt være nødvendig å gjennomføre regelmessige NATO-øvelser i Norge, og Forsvarets menneskelige og materiellmessige ressurser må være tilpasset vår geopolitiske plassering og vår deltagelse i NATO.
22. Svalbardtraktaten har sikret norsk suverenitet på Svalbard i 100 år. MDG vil stå fast ved Svalbardtraktaten og avvise alle russiske krav om særrettigheter på Svalbard, særlig krav som svekker Svalbardmiljøloven (Lov om miljøvern på Svalbard). MDG mener Svalbardsonen (fiskerivernsonen) bør omgjøres til et internasjonalt verneområde for fred, marint vern og forskning, der all militær og ekstraktiv virksomhet blir forbudt for alle nasjoner, i tråd med Svalbardtraktatens likebehandlingsprinsipp.
23. Vennskapet mellom folkene i nordområdene representerer en kontinuerlig og stabiliserende faktor. MDG vil opprettholde og videreutvikle Barentssamarbeidet, med vekt på folk-til-folk-samarbeidet, samarbeid om felles muligheter og utfordringer knyttet til kultur, urfolk, helse og bærekraftig samfunnsutvikling og initiere en felles satsing på grenseoverskridende infrastruktur for utslippsfri samferdsel, inkludert kollektivtransport. Det gode samarbeidet med Russland om atomavfallssikkerhet skal fortsatt prioriteres høyt.

Vedtatt av landsstyret 20.03.2020