Fylkene skal være pådrivere for at klima og miljø kan friskmeldes

Vi har en enorm klima- og miljøkrise å løse, og dette burde stått sentralt i en så omfattende reform. Vi er på full fart mot den sjette masseutryddelsen i klodens historie, og også i Norge taper vi nye arter hvert år. Dårlig arealforvaltning er hovedtrusselen mot naturen. At arealer blir spist opp av infrastruktur i populære områder gjør i tillegg at vi sliter med luftkvalitet, støy og tap av grønne lunger og viktige rekreasjonsområder. Kommunene sitter med nøkkelen.

Verdens klimagassutslipp må halveres de neste 12 årene. Men realiteten er at utslippene øker fortsatt kraftig. For å klare å stoppe global oppvarmingen på 1,5 grader og unngå dramatiske konsekvenser må vi gjennom en omstilling som ikke har skjedd tidligere i verdenshistorien. Denne kursendringen må skje i kommunene og fylkene som sitter med lokalkunnskap og er best rigget for faktisk å gjennomføre de nødvendige tiltakene, hvis de får ansvar og myndighet.

De Grønne vil at fylkeskommunene skal være klimapådrivere for næringsliv, kommuner og innbyggere. Dette innebærer at de får en ledende koordineringsrolle i klimaarbeidet og kan bidra med kunnskap og felles rammeverk for kommunale klimabudsjetter slik at kommunene slipper å “finne opp hjulet på nytt” som de må i dag.

Fylkeskommunens viktigste funksjon må være å sikre samordnet og bærekraftig arealbruk. Denne myndigheten må forsterkes sammenlignet med i dag. Regjeringen har bedt fylkesmannen om å fremme færre innsigelser, og etter at behandlingen av innsigelsessaker ble flyttet fra miljødepartementet til kommunaldepartementet har kommunene fått medhold i langt flere saker enn tidligere. Dette er villet politikk som svekker vernet av matjord, natur og friluftsområder, og gir et dårligere grunnlag for samferdselspolitikken og folkehelsearbeidet. Denne politikken må snus. Regjeringens og utvalgets tiltak for å styrke regional planlegging som virkemiddel er ikke bra nok.

De grønne ønsker ikke oppgaveflytting som vil svekke myndigheten fylkesmennene har i dag for å ta vare på verdifull natur. Vill natur og artsmangfold er vårt felles, uerstattelige nasjonale og globale livsgrunnlag. Arealer og leveområder er en ikke fornybar kilde til helse, artsmangfold, biologisk mangfold, matproduksjon og et godt liv. For å ta vare på natur, utrydningstruet arter og verneområder trengs både spesialkunnskap og evne til å se naturen i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. I dag har Fylkesmannens miljøvernavdeling ansvaret for disse oppgavene. Det fungerer fordi miljøvernavdelingene er sterke fagmiljøer med mye naturkunnskap, som handler på vegne av regjering og Storting. En politisering av denne naturforvaltningen vil kunne svekke oppfølging av de nasjonale og internasjonale målsettingene om å ta vare på verdifulle arter og naturtyper enda mer.

De Grønne krever derfor at forvaltningsapparatet må ha et overordnet nivå og lovhjemmel som sikrer naturen og klimaet uansett hvor i landet. De Grønne forventer at oppgaveorganiseringen som til slutt får flertall har gode og forpliktende virkemidler og klagemekanismer som sikrer at viktige naturverdier ikke taper mot nærings- og vekstinteresser.

De Grønne vil minne om at ekspertutvalget eksplisitt understreker viktigheten av at den foreslåtte overføringen av ansvar innen naturforvaltning, friluftsliv og klima/klimatilpasning fra Fylkesmannen til fylkeskommunene medfører behov for et tonivå-innsigelsesinstitutt. Miljødirektoratet bør da gis innsigelsesmyndighet på fagområdene med formål om kunnskapsbasert naturforvaltning og å sikre viktige nasjonale og miljømessige mål og verdier nå og for fremtiden.

De Grønne mener i tillegg at regional plan må styrkes og at regionale planbestemmelser må tas i bruk som et virkemiddel for en langt større bredde av temaer enn i dag. Planbestemmelser er godt egnet til å sikre viktige kultur-, folkehelse- landbruks-, miljø- og naturverdier samt nasjonale målsetninger innen by- og tettstedsutvikling, klima og transport. En lovfesting av spesifikke tema for regional planlegging bør vurderes.

I motsetning til regjeringspartiene vil vi at fylkene skal være et sterkt, folkevalgt nivå som øker sin legitimitet og utnytter sitt potensiale til å takle komplekse samfunnsutfordringer. Den viktigste jobben Norge står overfor i det 21. århundre – er ikke hvordan vi skal bygge mer vei til en stadig rimeligere penge, men hvordan skaper vi det bærekraftige samfunnet fra bunnen av. En reform og oppgavefordelingen kunne ha vært et glimrende utgangspunkt og bør være designet i tråd med at Norge og alle verdens land skal gjennomføre historiens aller største samfunnsomstilling, fra fossilsamfunnet til fornybarsamfunnet, fra utslippssamfunnet til nullutspillssamfunnet.

Bærekraftige fylker er viktig for vår fremtidige velferd. Oppgavefordelingen må være målrettet som et verktøy for det grønne skiftet. Fylkene må bli effektive og bærekraftige, med nullutslipp som mål, og med en sterk næringsutvikling innen rammen av kultur-, natur- og miljøkrav som sikrer hovedmålet: høy livskvalitet for innbyggerne. Dagens regionreform svarer ikke opp på vår tids største utfordring, hvordan vi skal løse klimakrisen og nå Parisavtalens målsettinger mot 2030.

Oppgavefordelingen burde vært avklart før en tegnet grensene i kartet. Når en nå skal se på oppgavene i etterkant mener De Grønne at formålet må være en omstilling til et bærekraftig samfunn, styrking av demokratiet og en bedre og tryggere hverdag for flere.

Følgende kriterier må ligge til grunn for oppgavefordelingen:

  • Fylkene må få en ledende og forpliktende rolle som klimapådrivere i klimadugnaden der kommunenorge skal delta i klimaomstillingen ihht Parisavtalens målsettinger. Alle kommuner må innføre klimabudsjett og klimaregnskap fra 1. januar 2020
  • Vurderinger av hvordan reformen bidrar til å innfri bærekraftsmålene
  • En samlet bærekraftig arealplanlegging som gir bedre og mer forutsigbart vern av natur, friluftsområder, kulturarv og matjord
  • Forvaltningsapparatet må ha et overordnet nivå og pålitelige mekanismer og lovhjemmel som sikrer naturen og klimaet uansett hvor i landet
  • At vi setter fylkene i stand til faktisk tverrsektoriell (fagovergripende og sektorovergripende) bærekraftig samfunnsutvikling
  • Kunnskapen om det biologiske mangfoldet, våre naturressurser og klima må utvides kontinuerlig med ny forskning også i fylkene.
  • Styrket næringsutvikling og en regionalt samordnet utvikling av framtidas arbeidsplasser der folk bor. I tillegg bør det satses spesielt på grønne arbeidsplasser og en styrking av internasjonalt arbeid, og innovasjons- og forskningsmiljøer.
  • Sikre tjenester mest mulig nært folk, samtidig som krav til kvalitet og helhet ivaretas
  • Må følge penger med overføring av oppgaver
  • Må ligge vurderinger av barnets beste og påvirkning på minoriteter og mangfold i bunn for forslag
  • Må følge opp forslagene fra kystfiskeutvalget i 2008 om egen lov og forvaltning for kystfisket i Finnmark.
  • Det må alltid være enklest å velge miljøvennlig. Staten må sørge for at fylkene blir rustet til å gjøre kollektivtilbudet bedre og billigere, og at vi får et godt utbygd nett av ladestasjoner slik at det blir enkelt å reise innad og på tvers

 

Vedtatt av sentralstyret 15. oktober 2018.

Vi trenger deg