Grønn skolepolitikk – innspill til nytt arbeidsprogram 2017

Hvordan skal Miljøpartiet De Grønne i perioden 2017-2021 sikre en skole som gir elevene mulighet til å mestre og oppleve læringsutbytte uavhengig av om deres evner er praktiske, estetiske eller teoretiske? Når vi skal inn i en grønn omstilling av samfunnet, samtidig som digitaliseringen skyter fart trenger vi sterke og fleksible arbeidstakere. Hvordan skal skolen bidra til dette?

Miljøpartiet De Grønne skal vedta Norges mest spennende politiske program under landsmøtet i 2017. Arbeidet med å utvikle politikken er allerede godt i gang. Som ledd i arbeidet med nytt arbeidsprogram er det satt ned fire temautvalg som skal gi innspill på konkrete spørsmål innenfor fire temaområder.

Denne rapporten legger frem forslag fra temautvalg for skolepolitikk til det pågående programarbeidet i Miljøpartiet De Grønne i 2016.

Grønn skolepolitikk: Innspill i forbindelse med utvikling av nytt arbeidsprogram (Last ned PDF)

Grønn skolepolitikk: Innspill i forbindelse med utvikling av nytt arbeidsprogram (Les på Scribd.com)

Bakgrunn

Utvalget for økonomi- og næringspolitikk ble nedsatt av sentralstyret i desember 2015 etter forslag fra programkomitéen.
Følgende medlemmer ble oppnevnt til utvalget:

  • Anna Serafima S. Kvam, Oslo (leder)
  • Tone Busk, Rogaland
  • Knut Iversen Foseide, Sogn og Fjordane
  • Kari Anita Brendskag, Buskerud
  • Jostein Alberti-Espenes, Oslo
  • Snorre Tørriseng, Nord-Trøndelag

Utvalget har hatt fem møter via Google Hangouts, i tillegg til løpende
korrespondanse over telefon og epost. I løpet av prosessen har utvalget innhentet
informasjon via et eksternt høringsbrev til en rekke organisasjoner og instanser.
Utvalget har også gjennomført to interne høringsrunder. Èn i forbindelse med
utarbeidelse av arbeidsdisposisjon og fortolkning av mandat, og én da det første
utkastet til rapporten var ferdigstilt. Høringsbrev og høringsliste kan ettersendes.

Mandat og avgrensninger

Først vil utvalget understreke med all tydelighet at vi ikke har fått mandat til å lage ferdige forslag til De Grønnes arbeidsprogram for perioden 2017-2021. Hele denne rapporten er kun å betrakte som et omfattende innspill inn i den videre programprosessen.

Utvalget fikk følgende mandat for arbeidet:

Utvalget skal kartlegge sentrale spørsmål og dagsaktuelle, politiske uenigheter i norsk skolepolitikk og foreslå De Grønnes standpunkt til disse spørsmålene med utgangspunkt i prinsipprogrammet.

Utvalget bes se særlig på

1. Hva aktører i feltet definerer som framtidens kompetansebehov og hvordan yrkesopplæringen i videregående opplæring må organiseres og realiseres for å dekke dette behovet.

2. Hva slags forbedringer som kan gjøres i grunnskolen for at den skal bli en best mulig forberedelse til både studieforberedende og yrkesrettet videregående opplæring, og i framtidens arbeids- og samfunnsliv.

3. Hvordan nasjonale bestemmelser og initiativ kan stimulere til større og bedre utnyttelse av det lokale handlingsrommet opplæringsloven og læreplanverket legger opp til hos skoleeier, på den enkelte skole, i klasserommet og for den enkelte elev.

4. Om dagens debatt om skole forholder seg til hele bredden av oppdatert pedagogisk forskning og erfaring og finne eksempler på skoler og opplæringstiltak som kan vise gode løsninger på ulike områder innenfor dagens rammeverk. 

5. Om det finnes nasjonale bestemmelser og initiativ som kan sikre elevenes rett til reell tilpasset opplæring på alle skoler og i alle klasser.

6. Hvordan en kan verdsette kompetanse, ferdigheter og egenskaper hos elever, lærere og skoler som ikke enkelt lar seg måle gjennom tradisjonelle tester. 

7. Hvordan sørge for metodefrihet og tillit hos lærere, veiledere og opplæringssteder.

Utvalget har i sin tolkning av mandatet lagt størst vekt på det første oppdraget som gis i mandatet; å kartlegge sentrale spørsmål og dagsaktuelle politiske uenigheter i norsk skolepolitikk, og foreslå De Grønnes standpunkt til disse. Utvalget brukte derfor god tid på å sile ut de problemstillingene vi anså som viktigst. Vi har landet på å sortere spørsmålene vi har utredet under seks kapitler. I hvert av kapitlenes innledning presiserer vi hvilke av de spesifikke punktene sentralstyret ba
oss se særlig på, som kapitlet anses å svare på.

Det første kapitlet etter innledningen, ”Framtidas skole”, er overordnet og inneholder utvalgets resonnementer rundt hvilken grunnleggende samfunnsrolle skolen har i et grønt perspektiv. De videre kapitlene bygger på dette. Også de påfølgende kapitlene ”Læringsmiljø og psykososialt miljø” og ”Læreren”, er overordnede.

De tre neste kapitlene, ”Grunnskolen”, ”Videregående skole og alternative opplæringsveier”, og ”Barnehagen” er gjelder ulike deler av skoleverket, sortert for alder. Til sist har vi samlet utvalgets konkrete anbefalinger i et eget kapittel. Når vi har laget konkrete anbefalinger har vi forsøkt å se hvert enkelt forslag i forbindelse med dagens skolepolitiske kapittel i arbeidsprogrammet. Den utålmodige leser kan hoppe rett til den siste delen for å få et overblikk over utvalgets konklusjoner.

Les mer om programarbeidet i Miljøpartiet De Grønne her