Skole og barnehage

Foto: Back to School av Phil Roeder Lisens: Creative Commons BY-SA 2.5

De Grønnes utdanningspolitikk møter samfunnets fremtidige behov og enkeltmenneskets behov for å ta ansvar og skape glede for seg selv og andre.

Vi vil:

  • Verne om barns fritid. Vi er mot obligatorisk heldagsskole og vil ikke utvide skoledagen utover dagens timetall
  • Øke voksentettheten både i barnehagene og skolene, for å gi god omsorg til barnehagebarn og tilpasset opplæring til elever i grunnskolen
  • Gi barnehager og skoler varierte utearealer som alternative læringsarenaer for fri lek, natur- og kulturopplevelser
  • Gi rom til praktiske arbeidsmåter i alle fag ved å legge til en sjette grunnleggende ferdighet: praktiske ferdigheter, og ha praktiske, estetiske og IKT-rettede valgfag med høy kvalitet fra 5. trinn
  • Stille strengere krav i offentlige anbud om bruk av lærlinger og fagarbeidere, samt fjerne arbeidsgiveravgiften på lærlinger
  • Øke antall helsesøstre og andre yrkesgrupper på skolen og styrke samarbeidet mellom skolehelsetjenesten og helsevesenet for unge
  • Ha mer økologisk, lokalprodusert og sunn mat i barnehagen

Ikke alt som teller kan telles

Ensidige krav til målstyring, testing og rapportering innskrenker det pedagogiske handlingsrommet, fremmer pugging og overfladisk læring og hindrer skolene i å ivareta hele samfunnsoppdraget sitt. De Grønne vil sørge for at vi har nok lærere, med god tilgang på videreutdanning og at lærerne støttes av en ledelse, lærerteam og andre fagfolk som kan følge opp miljø og helse. Ett av skolens viktigste formål må være å hjelpe barn og unge til å bli trygge og selvstendige mennesker med gode forutsetninger for å mestre utfordringene livet byr på. Livsmestring må derfor løftes frem i skolen. Sammen med oppvekst- og helsepolitikken, er dette vårt viktigste grep mot utenforskap, dårlig helse og lav deltakelse. Barnehagen, skolen og oppvekstmiljøet ellers må gi trygge rammer for lek og læring.

Et godt sted å være og et godt sted å lære

De Grønne vil sørge for at rammeverket er forankret i et helhetlig menneskesyn og kan ivareta mangfoldet av elever. Fravær, frafall og lite læring kan bare forebygges ved å gjøre skolen bedre for flere. Vi vil fremme dybdelæring med forståelse, læringsglede og faglig skoleledelse. Læring må skje i varierte, virkelighetsnære omgivelser og ta utgangspunkt i barn og unges iboende evne og vilje til å lære og utvikle seg. Det vil vi legge til rette for gjennom en friere og mer verdibasert skolepolitikk.

Yrkesfagutdannelsen må være virkelighetsnær og grundig

Elever må få en virkelighetsnær opplæring som gir mulighet til å lære yrkesutøvelsen skikkelig. Da er dybdelæring, spesialisering og mulighet til å prøve seg avgjørende. Mestring av faget sitt er det beste utgangspunktet for tverrfaglighet, kreativitet, innovasjon og omstilling både under opplæring og i arbeidslivet. Dette krever nært samarbeid med næringsliv og fagmiljøer og fleksibilitet i organiseringen av fag- og yrkesopplæringen.

Mer om vår skolepolitikk finner du i valgprogrammet.

Tiltak og forslag:

  • Flere pedagoger i barnehagene og skolene: I vårt alternative statsbudsjett 2017 har vi satt av 50 millioner til opptrapping mot bemanningsnorm og norm for pedagogtetthet i barnehagen, og 300 millioner kroner til å starte opptrappingen av lærertettheten.
  • Barnehageopptak: Vi jobber for kontinuerlig opptak, og har satt av 381 millioner kroner i alternativt statsbudsjett til to opptak.
  • Styrke innsatsen for skoleelevers helse: Vi satser på sykkel- og gangveier og færre biler så elever igjen begynner å bruke bena. For å styrke innsatsen på fysisk og psykisk helse i skolen øker vi rammetilskudd til kommunene med 163 millioner kroner. Vi ønsker å ansette flere helsesøstre som er trent til å håndtere utfordringene dagens unge sliter med. Vi ønsker også å styrke læreres og skoleledelsens kompetanse på hvordan de kan avdekke og møte barn og unge som sliter med psykiske utfordringer, og bidra til utvikling av hjelpetiltak for å løfte denne elevgruppen inn i en lettere skolehverdag. For skoler over 500 elever vil De Grønne styrke tilbudet om sosialrådgivning ved å innføre en norm om ett årsverk til dette formålet.
  • Gratis frukt og grønnsaker i grunnskolen: Vi vil at alle barn i Norge skal få frukt og grønt på skolen, og har satt av 52,2 millioner til dette i alternativt statsbudsjett.
  • Redusert SFO-/AKS-pris for barn fra lavinntektsfamilier: Vi satte av 75 millioner til dette i alternativt statsbudsjett.
  • Praktiske og estetiske fag: De Grønne mener praktiske og estetiske ferdigheter må verdsettes sterkere. I det alternative statsbudsjettet foreslår vi å etablere flere skolehager og styrke praktiske fag som mat og helse i kombinasjon med ungt entreprenørskap. Vi stemte for kompetansekrav for lærere som skal undervise i praktisk-estetiske fag, og for et forslag fra utdanningskomiteen på Stortinget å beholde kunst- og håndverksfaget som et samlet fag (begge forslagene falt).
  • Fraværsgrense: De Grønne stemte for å oppheve forskriften om en fraværsgrense på ti prosent i enkeltfag i videregående opplæring og i dialog med sektoren utarbeide et nytt regelverk for fravær. Forslaget fikk flertall.
  • Lærlinger: Vi vil øke lærlingtilskuddet til bedrifter med 10 000 kroner per lærling for å styrke yrkesopplæringen, og i alternativt statsbudsjett innfører vi en grønn lærlinggaranti som sammen med lærlingtilskuddet er på totalt 600 mill. Vi mener offentlige virksomheter, som helse og omsorgsinstitusjoner, bør pålegges å ta imot lærlinger fra relevante fagretninger, slik at flest mulig får fullført utdannelsen de har begynt på.
  • Bærekraftig campus på NTNU: De Grønne leverte et representantforslag om bærekraftig campus på NTNU. Stortinget vedtok å be regjeringen legge til rette for at den nye campusen på NTNU utvikles med ambisiøse miljøløsninger inkludert bygningsmasse som produserer mer energi enn den bruker, utslippsfrie transportløsninger og annen infrastruktur som kan stimulere til både ny forskning og nye arbeidsplasser.
  • Målrette høyere utdanning mot det grønne skiftet: I alternativt statsbudsjett foreslo vi å opprette 2000 nye studieplasser og innrette høyere utdanning og yrkesfag mer mot å løse utfordringene Norge står ovenfor.

RELEVANTE SAKER: