Politikkområder

Fiskeri og havbruk

De norske havområdene, fjordene og elvene rommer enorme naturverdier og viktige ressurser. I store deler av landet er fiskerinæringen en arbeidsplass og kulturbærer, som kan legge grunnlaget for bærekraftig næringsvirksomhet, matproduksjon og bosetting i fremtiden.

Lang vei til en bærekraftig oppdrettsnæring

I dag tillater myndighetene stadig vekst i oppdrettsnæringen uten å stille tydelige miljøkrav. Dette påfører samfunnet store tap i form av forurensing av fjorder og økosystemer og er en kritisk trussel mot sjøørret og villaks. Vi vil jobbe for å gjøre dagens forurensende oppdrettsnæring til å bli en ren framtidsnæring ved å utvikle lukkede anlegg som løser problemer ved rømming, lakselus og organiske utslipp. Hvis produksjonen i næringen skal opprettholdes må også forråvarene som brukes være bærekraftige. Vi vil derfor jobbe for en oppdrettsnæring som ikke bidrar til overfiske og vi vil minimere bruken av menneskemat til dyrefôr i sjøbruket. Fiskeoppdrett utgjør også et uakseptabelt dyrevernproblem som må løses raskest mulig.

Lokal verdiskapning i fiskerinæringa

Miljøpartiet De Grønne vil legge til rette for at lokalbefolkningen kan foredle og eie egne fiskeressurser i stedet for å flytte både råvaren og rettighetene ut av landet og landsdelen.

Lukking av fiskeriallmenningen, strukturering og privatisering av kvoter har vist seg mislykket. Vi har fått en sentralisert og kapitalintensiv næring som i alt for liten grad legger til rette for lokal verdiskapning. En bærekraftig og åpen kystfiskeflåte skal være ryggsøylen i næringen, med havfiskeflåten som supplement med strenge krav til lokal landing av fisken.

Vi vil:

  • At en bærekraftig og åpen kystfiskeflåte skal være ryggsøylen i næringen, med havfiskeflåten som supplement med strenge krav til lokal landing av fisken.
  • Opprettholde råfiskloven og deltakerloven, med strenge grenser for hvor mange fartøy et rederi kan eie.
  • Starte et nasjonalt prosjekt for reetablering av ødelagte økosystemer i norske fjorder og kaiområder.
  • Avvikle privateide/omsettelige kvoter og gjenåpne fiskeriallmenningen, slik at alle kvalifiserte fiskere får personkvoter innenfor vitenskapelig fastsatte totalkvoter. Føre-var-prinsippet skal legges til grunn. Innstramminger må løses ved naturlig avgang, eventuelt med likt prosentkutt i alle personkvoter, men slik at kystflåten skjermes så langt som mulig.
  • Følge opp forslagene fra kystfiskeutvalget i 2008 om egen lov og forvaltning for kystfisket i Finnmark, for å sikre rettigheter for lokalbefolkningen generelt og samene spesielt.
  • Prioritere prinsippet om nasjonenes matsuverenitet i alle internasjonale forhandlinger.Arbeide offensivt internasjonalt mot lovlig og ulovlig overbeskatning av fisk og andre marine arter, samt arbeide for et internasjonalt forbud mot utkast av fisk.
  • Utvikle det norske hjemmemarkedet for sjømat ved å opprette fiskerisamvirker etter modell fra landbruket, med vekt på foredling og distribusjon av lokal fersk fisk.
  • Regulere fôrproduksjonen til oppdrettsnæringen for å unngå at matfisk og annen menneskemat blir brukt til fôr. Genmodifiserte råvarer må ikke tillates i fiskefôr.
  • Sikre bedre dyrevelferd hos oppdrettsfisk, blant annet ved å innføre lavere maksimumsgrenser for antall fisk i en mær.
  • Initiere og finansiere et forskningsprogram om dyrevelferd innen havbruk.

Foto: Panorama (stitch) from Tromsø #2 av Ivar H. Døskeland. Lisens: Creative Commons BY-SA 2.5