Forsvinn, matsvinn!

FNs landbruksorganisasjon, FAO, har beregnet at om lag en tredjedel av all mat som produseres i verden, går tapt. Maten som produseres, fordeles verken effektivt eller rettferdig. På samme tid vet vi at klodens befolkning vokser, og at klimaendringer truer matforsyningen.

Kasting av mat har også et klimaregnskap. FNs organisasjon for utvikling og handel har beregnet at så mye som 44–53 pst. av klimagassutslippene i verden er knyttet til mat, hvis alle leddene i verdikjeden inkluderes. Når en tredjedel av maten på verdensbasis går tapt eller kastes, innebærer dette at 15–20 pst. av klimagassutslippene kan knyttes til matsvinn.

Nordmenn bruker i dag ca. 11,8 pst. av inntekten på mat. I Norge har matbransjens eget prosjekt, ForMat, kartlagt årsakene til matkasting. De trekker fram manglende kunnskap om mat og det at mat generelt er for billig som to viktige årsaker. Billig og feilpriset mat fører til kast av mat med påfølgende ressurs- og klimabelastninger.

Som et godt organisert kunnskapssamfunn ligger alle forhold til rette for at Norge bør bli best i verden i effektiv og bærekraftig utnyttelse av matressursene. Vi må sikre bedre og mer rettferdig prising av maten.

I Frankrike har det nylig blitt lovpålagt for store supermarkeder å gi spiselig mat som ikke blir solgt videre til veldedige organisasjoner eller til dyrefôr. Hvis de ikke gjør det, kan de måtte betale bot. I Norge kaster vi nesten dobbelt så mye mat per person som i Frankrike.

Det er på tide med en dugnad mot matsvinn!

Miljøpartiet De Grønne vil:

  • Redusere matkasting med over femti prosent sammenlignet med 2013-nivå innen 2026.
  • Pålegge butikker og utsalgssteder for mat å lage redistribusjonsavtaler for å gi usolgt, spiselig mat som har gått ut på dato videre til veldedige organisasjoner og matsentraler dersom de ber om dette. Hvis ingen veldedige organisasjoner eller matsentraler tar kontakt, skal maten gå til dyrefór eller biogass.
  • Arbeide for mindre forpakningsstørrelser med hensyn til mindre husholdninger.
  • Vi bør arbeide for en lov som forbyr de store matkjedene å destruere utsolgte, uforringede matvarert.
  • Arbeide for at butikkenes matkasting avgiftsbelegges, og det innføres en øvrig grense på hvor høy svinnprosent butikker kan ha. Denne grensen skal ikke gjelde for nyoppstartede butikker det første halve året.
  • Innføre sanksjoner på restauranter som har for høy svinnprosent. Restauranter under 1,5 år er fritatt fra denne ordningen.
  • Øke støtten til eksisterende matsentraler og opprette matsentraler i alle store byer hvor det ikke allerede finnes.
  • Innføre nudging-tiltak for blant annet restauranter og kaféer, samt benytte nettverk tilsvarende appen “Too good to go”.
  • Gjennomgå regelverket for datomerking med sikte på å redusere unødig matsvinn. Vi vil vurdere å fjerne “best før”-stempelet til fordel for en mer presis holdbarhetsmerking som indikerer når maten ikke lenger er helsemessig forsvarlig å konsumere.
  • Stimulere til salg av «snål» frukt og grønt, for eksempel gjennom prisdifferensiering basert på kvalitet/utseende slik at 2.- og 3.- sortimentsvarer også blir solgt.
  • Utrede tiltak for å redusere matsvinn i landbruket, og se på hvordan overskuddsprodukter etter kontraktdyrking kan utnyttes.
  • Hindre unødvendig emballasje, uten at det går utover holdbarheten eller fører til matsvinn. Det skal brukes minst mulig «ikke nedbrytbar» emballasje.
  • Bevisstgjøre elever i grunnskolen om implikasjonene av matsvinn og gode måter å redusere matkasting på. Tematikken må omtales eksplisitt i læreplanen for faget “Mat og helse”.

Tilbake til resolusjonsoversikten