MDG er blant dem som mener vi må slutte å lete etter mer olje og gass, fordi klimaet på planeten blir dramatisk verre hvis vi fortsetter som i dag.

De fleste tenker at det er et rent politisk spørsmål om vi skal fortsette å lete etter olje og gass eller ikke. Men eksperter sier nå at oljepolitikken allerede kan være forbudt og i strid med Grunnloven og menneskerettighetene våre, hvis den er med på å ødelegge klimaet.

Hva er saken?

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Paragraf 112 i Grunnloven

Miljøparagrafen i Grunnloven skal sikre at vi ikke ødelegger miljøet for oss selv eller for fremtiden, og det var denne en rekke miljøorganisasjoner pekte på da de for noen år siden saksøkte staten for å tillate oljeleting.

Den konkrete saken tapte organisasjonene, men dommen inneholdt likevel viktige avklaringer som kan få store konsekvenser for norsk oljepolitikk.

Hva sa dommen fra Høyesterett?

Selv om Høyesterett ikke dømte staten, sa de tre viktige ting som mange ikke fikk med seg:

1) Når norske myndigheter gir tillatelse til utbygging av nye olje- og gassfelt, må de konkret vurdere klima- og miljøkonsekvensene fra utslippene som kommer når oljen eller gassen brennes i utlandet – ikke bare utslippene fra produksjonen.
Dette har aldri blitt gjort i Norge før. Utslippene fra forbrenningen i utlandet er minst ti ganger så høye som de fra produksjonen her hjemme.

2) Staten kan ha rett og plikt til å nekte utbyggingstillatelse for nye olje- og gassfelt av hensyn til klima.
Dette er veldig viktig, for det viser at miljøparagrafen i Grunnloven ikke bare er til pynt.

3) Høyesteretts flertall sa indirekte at miljøorganisasjonene hadde saksøkt feil vedtak, nemlig utdeling av letelisenser (såkalt utvinningstillatelse).
Høyesterett slo fast at staten har plikt til å vurdere klima- og miljøkonsekvenser av forbrenningsutslipp – men domstolen mente at denne vurderingen skulle gjøres i forbindelse med godkjenning av utbygginger (på fagspråket kalles disse PUD/plan for utbygging og drift).

I 2015 vedtok Stortinget å opprette Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Institusjonens oppgave er “å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.”

Hva sier ekspertene?

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har studert dommen, og konkludert med at det norske myndigheter gjør i dag bryter menneskerettighetene i Grunnloven:

Å utvinne mer olje og gass uten å vurdere klimaeffekten er i strid med Grunnlovens miljøparagraf.
I praksis mener de at Norge må konsekvensutrede hele klimaeffekten av å utvinne mer olje og gass før man kan gi utbyggingstillatelser. Konsekvensutredningen må sendes på offentlig høring.

Det kan allerede være ulovlig å åpne nye olje- og gassfelt.
FNs klimapanel og Det internasjonale energibyrået IEA er blant de som sier at vi allerede med dagens produksjon av fossil energi kommer til å sprenge målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader.

NIM mener derfor det er nærliggende at plikten for staten til å nekte godkjenning av nye utbygginger (punkt 2 i lista over) allerede har inntrådt, fordi det innenfor rammen av karbonbudsjettet for 1,5-gradersmålet ikke er rom for nye olje- og gassutbygginger noe sted i verden.

Tillatelser må behandles på nytt
NIM mener utbyggingstillatelsene gitt etter Høyesterettsdommen 22.12.20 må behandles på nytt, og at alle nye utbyggingstillatelser settes på pause inntil et nytt system for å konsekvensutrede er på plass.

Vi må tenke på barna
I tillegg til plikten regjeringa har til å vurdere om oljeprosjektene bryter med 1,5-gradersmålet, har de også en plikt til å finne ut om avgjørelsene går på bekostning av barns beste. Dette kravet om å vurdere barns beste gjelder i alle offentlige beslutningsprosesser. Myndighetene har plikt til å vise på en etterprøvbar måte hvorfor de mener andre hensyn veier tyngre enn dette. Barn har dessuten en grunnlovsfestet rett til å bli hørt. Flere høringsinstanser, blant andre Barneombudet og Redd Barna, har påpekt dette. NIM stiller seg helt og fullt bak høringsuttalelsene om at barns beste minimum må vurderes over barns levetid.

Hva skjer videre?

De fleste politikerne på Stortinget vil fortsatt lete etter mer olje og gass, og prøver snakke ned og ta avstand fra NIMs vurderinger. MDG, SV, Rødt og Venstre mener derimot saken viser at dagens oljepolitikk ikke bare er uklok, men også ulovlig.

Bevisbyrden er nå snudd – det er ikke miljøvernere som skal protestere på oljeboring, men staten som må bevise, i hvert enkelt tilfelle, at å bygge ut et olje- eller gassfelt ikke vil bidra til skadelige klimaendringer. Og det vil de jo, ifølge ekspertrapport etter ekspertrapport.

MDG mener saken må få konsekvenser for norsk oljepolitikk - i første omgang at vi følger opp NIMs råd om å stoppe nåværende prosesser og revurdere utbyggingstillatelsene som er gitt etter dommen fra Høyesterett. Derfor har vi foreslått dette i Stortinget.

Men det vi virkelig trenger er å få innført en olje- og klimapolitikk som faktisk gir oss “et miljø som sikrer helsen” og “en natur der produksjonsevne og mangfold bevares”, der “naturens ressurser disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten”.

Det beste hadde vært om dette skjedde ved at flertallet av politikerne tok sine egne eksperter på alvor, men sannsynligheten for det er liten. Her er løsningen at flere velgere stemmer på partier som ønsker en endring.

Om de ferske vurderingene fra NIM gir grunnlag for nye og mer presise søksmål mot staten, må bli opp til organisasjonene som førte Klimasøksmålet, eventuelt andre organisasjoner eller enkeltpersoner.

Vil du vite hva som skjer i saken videre? Meld deg på MDGs nyhetsbrev!

Les også:
(relevante mdg-saker)