- De Grønne går foran i kampen mot både klima- og naturkrisen. Vi skjønner godt at folk blir bekymret når de hører om massedød blant insekter, dyr og planter, men det finnes politiske løsninger på problemet, sier Une Bastholm, talsperson for Miljøpartiet De Grønne.

Verden og Norge står overfor en trussel om massedød blant insekter og dyr. For få uker siden kom FNs naturpanel med sin første hovedrapport. I følge rapporten står mennesker i fare for å gjøre ubotelig skade på naturen. Av jordens åtte millioner arter, er én million av dem truet med utryddelse. FNs naturpanel slår fast at det er forandring av bruk av land og sjø er det som er med å redusere verdens arter mest.

-  Vi deler denne kloden med andre vesener. Bare i Norge er nå over 2000 arter utrydningstruet. De siste årene har regjeringen aktivt bygget ned norsk natur, svekket lovverket mot skadelige naturinngrep og oversett faglige råd fra miljøforvaltning og miljøorganisasjoner. Norge bør heller gå foran som et land som viser hvordan man kan tar vare på leveområdene til insekter, planter og dyr, sier Bastholm.

De Grønne gikk stemte søndag også for arealregnskap i kommunene. Formålet er å kartlegge og sikre eksisterende naturverdier og i tillegg avklare hvilke stedegne naturtyper som bør tilbakeføres eller restaureres.

- Over hele Norge er det De Grønne som er naturens stemme inn i lokalpolitikken. Det er vi som ønsker dyr og planter tilbake inn igjen i tettstedene, som verner friluftsområdene, våtmarkene og villmarkene. Årets valg er et klima- og naturvalg. Et valg for artsmangfold. Et valg for å ta vare på det yrende og fantastiske livet på planeten vår.

Dette vedtok landsmøtet:

En nullvisjon for tap av naturmangfold

På samme måte som MDG har tatt klimagrep, skal vi vise vei med en nullvisjon for tap av naturmangfold.

En ny rapport i tidsskriftet Biological Conversation, viser en dramatisk reduksjon på over 40 prosent av verdens insekter. Uten insektene vil verdens økosystemer kollapse, med svært alvorlige konsekvenser for oss mennesker.

I dag er 4438 arter ført opp på rød liste. Av disse er 2355 klassifisert som truet og 1235 som nær truet. Fjellrev, ulv og lomvi er kritisk truet, det vi si at de står i fare for å bli utryddet.

Norge har gjennom internasjonale avtaler og andre styringsverktøy det som skal til for å ivareta de livsviktige naturarealene til blant annet fjellreven. Likevel tillates uforsvarlig nedbygging av viktige naturarealer.

De siste årene har regjeringen aktivt bygget ned norsk natur, svekket lovverket mot skadelige naturinngrep og oversett faglige råd fra miljøforvaltning og miljøorganisasjoner. Eksempler er gruvedumping i Repparfjorden og lakseoppdrett i verdensarvområdet ved Vega-øyene, nedbygging av matjord (Vestby) og veibygging i viktige naturområder (Troms).

Utbygde arealer er i praksis tapt som leveområde for mange arter. Det kan ta lang tid eller være umulig å gjenskape ødelagt natur som naturskog og slåtte eng. Derfor bør vi bygge der det allerede har vært naturinngrep istedenfor i verdifull natur.

Norge bør bli et foregangsland for ivaretakelse av leveområder for insekter, planter og dyr.

Naturpanelet IBPES bekrefter dette dystre bildet, ikke bare for insekter, men for det biologiske mangfold generelt sett. Ødeleggelse av leveområder er den viktigste årsaken på kort sikt.

Vi starter med å foreslå å innføre en nullvisjon for tap av naturmangfold hvor vi vil jobbe for:

1. En nullvisjon for tap av naturmangfold

2. Stans i tap av arter og verdifulle leveområder. Alle kommuner må bli arealnøytrale.

3. Innføre en rekkefølgebestemmelse i planlegging som følger hierarkiet; unngå, avbøte, restaurere, kompensere.

4. Innføring av gradert naturavgift som foreslått av Grønn Skattekommisjon 2015. Inntektene bør øremerkes tiltak for naturrestaurering.

5. Gjeninnføring av Miljødirektoratets rapportering av inngrepsfrie naturområder (INON)

6. Ansvaret for arealsaker tilbakeføres fra Kommunaldepartementet til Miljødepartementet, og Fylkesmannens innsigelsesplikt må styrkes i arealsaker som påvirker natur

7. Styrke virkemidlene for å sikre mer miljøvennlig og giftfritt landbruk

8. Kommunale gress- og friarealer skal skjøttes for høyest mulig bidrag til biologisk mangfold, basert på stedegne frøblandinger for eng og skog

9. Øke støtten til kommuner som vil gjennomføre prosjekter for grønne nærområder med økt biologisk mangfold, flere grøntområder og attraktive sosiale byrom og møteplasser.

10. Utrede en belønningsordning for kommuner, grunneiere og andre som restaurerer verdifull natur.

11. Økt gjenbruk og fortetting av arealer som allerede er utsatt for inngrep og som ikke berører rødlistede arter.

12. At kommunene innfører arealregnskap. Formålet er å kartlegge og sikre eksisterende naturverdier og i tillegg avklare hvilke stedegne naturtyper som bør tilbakeføres eller restaureres.

13. Regional plan skal styrkes slik at regionale planbestemmelser kan tas i bruk som et virkemiddel for å sikre viktige landbruks- og naturverdier samt nasjonale målsetninger innen by- og tettstedsutvikling, klima og transport. En lovfesting av spesifikke tema for regional planlegging bør utredes og vurderes.

14. Sette sluttstrek for en forvaltningsmodell der bare “verdifull natur” er verd å bevare.

15. NTP (nasjonal transport plan) må bli en strategisk NATP (nasjonal areal og transport plan) med mål om ikke å ødelegge artenes leveområder og natur mens vi bygger morgendagens transportinfrastruktur.

16. At vekstkommuner innfører markagrenser etter modell fra Oslo og Lørenskog for å sikre en kompakt, bærekraftig stedsutvikling og for å redde bynær natur og dyrka mark

17. Alle kommuner pålegges å innføre egne naturbudsjetter, med nasjonale grenser for naturtap og målsetninger for restaurering, som innskjerpes årlig.

18. Det opprettes en ROBEK-liste for natur. Kommuner som ikke overholder de nasjonale grensene fratas delvis økonomisk valgfrihet i en periode fram til avviket er rettet opp.