I dag fikk Une Bastholm, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne, med seg resten av MDGs landsmøte i å gi kommunene mer makt til å kutte i egne utslipp.
- Det haster å øke takten i klimapolitikken, og når regjeringen somler så må kommunepolitikere ta ansvar. Klima- og miljøhensyn bør gjennomsyre alle politiske beslutninger, sier Une Bastholm, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne.
I regjeringsplattformen fra Granavollen heter det at Norges utslipp i ikke-kvotepliktig sektor skal reduseres med minst 45 prosent sammenlignet med 2005. Det er for dårlig, mener Miljøpartiet De Grønne, som vil ha kutt på 60 prosent
Det finnes store muligheter for utslippskutt i kommunene. I dag stilles det ingen krav til kommunenes utslippskutt. Det vil MDG gjøre noe med, blant annet gjennom å opprette en nasjonal ekspert- og støttegruppe for klimabudsjettering i fylker og kommuner.
– Kommune-Norge kan og bør gjøre store og viktige grep for å kutte utslipp. Både innenfor jordbruk, veitrafikk, bygg, energibruk og ikke minst innkjøp har kommunen stor påvirkningskraft, sier Bastholm.
– Å gjøre gjøre miljøkrav obligatorisk i kommunale og fylkeskommunale anskaffelser kan potensielt kutte utslippene tilsvarende 5,6 millioner tonn CO2. Det er mer enn det årlige utslippene fra hele personbilparken i Norge.
Miljøpartiet vedtok å å utvide kommunenes myndighet til å kutte utslipp ved å gjennomgå og endre statlig regelverk, gi mer penger til klimakutt i kommunene gjennom en utvidet klimasatsordning, gi belønning til foregangskommuner og å gjøre offentlige innkjøp klimasmarte.
– Vi må gi kommunene musklene de trenger til å ta kuttene selv. Høstens valg er et klima- og miljøvalg. Vi får til store kutt i Oslo på tross av regjeringen. California har fått det til på tross av Trump. Nå må vi få inn en ny generasjon politikere som kan løse denne krisa, sier Bastholm.
1. Still krav til klimakutt i kommunene
Det stilles i dag ingen krav til kommunenes utslippskutt. Det nasjonale målet for 2030 må økes til 60% innen 2030, og kommunene må bidra.
Opprett en nasjonal ekspert- og støtteenhet for klimabudsjettering i fylker og kommuner.
Alle norske kommuner må:
Fra 2020 ha et eget klimabudsjett med konkrete tiltak og ansvarsfordeling som styringsdokument på lik linje med budsjett og økonomiplan
Vurdere klimakonsekvensene i alle relevante saker til politisk behandling
Utarbeide en klimastrategi for kommunens eierskap
Vurdere klimarisiko og -muligheter i styrende dokumenter for kommunens fondsplasseringer og andre investeringer
Fjerne alle fossile utslipp fra egen virksomhet innen 2025
2. Utvide myndigheten til kommunene til å kutte utslipp
Gå gjennom og endre statlig regelverk slik at det bidrar til å nå mål om utslippskutt.
Kommunene må bl.a. få hjemmel for lavutslippssoner av hensyn til klima og stille krav til energi- og materialbruk i områdereguleringer
3. Mer penger til klimakutt i kommunene
Utvid klimasatsordningen kraftig, fjern maksimal støttesats og redusere kravet til egenandel.
Gi kommunene midler til å ansette flere klima- og miljørådgivere.
Belønn foregangskommuner med raske reduksjoner i klimautslipp.
Vektlegg kommunenes ambisjon og potensial for klimakutt i fordelingen av inntekter og rammetilskudd mellom kommunene.
Øk statens bidrag til kutt i store kommunale punktutslipp, som f.eks CO2 rensing av avfallsforbrenning
4. Gjør offentlige innkjøp klimasmarte
Endre anskaffelsesforskriften som i dag sier at det kan stilles miljøkrav ved anskaffelser, til at offentlige innkjøp skal stille miljøkrav.
Endre anskaffelsesforskriften til å pålegge foretak som vil prekvalifisere seg i offentlige anbudskonkurranser og å ha dokumenterte tilfredsstillende miljøforpliktelser, for eksempel via Miljøfyrtårn-sertifisering.
Lag en nasjonal anskaffelsesstrategi etter modell av Oslo kommune, som fastsetter når fornybar- eller nullutslippsløsninger skal velges i offentlig innkjøp.
Subsidier merkostnader ved kommunale innkjøp som er mer klima-, ressurs- og miljøsmarte enn billigere alternativ.
5. Avvikling av fossilbasert cruisetrafikk
Den fossilbaserte cruisetrafikken i Norge må avvikles innen 2025.
Norske havner skal stille krav om landstrøm for alle anløp innen 2024.
6. Stimulere til lokal grønn energiproduksjon og -sparing
Gi kommunen en rolle som initiativtager og rådgiver til utslippskutt, ikke bare for egen virksomhet, men for kommunens innbyggere og næringsliv.
Stimulere til lokalprodusert energi. Dette vil også styrke beredskapen under strømstans på grunn av linjebrudd.
Styrke Enovas muligheter til å stimulere lokal produsert energi gjennom økte tilskudd til solenergi med mer. Vi foreslår å øke tilskuddet per anlegg, begrenset oppad til 50% av anleggets kostnader.
Energiselskapene må ha mottaksplikt av lokal produsert strøm. Prisen de skal betale må forhandles frem slik at de som produserer får en rettferdig pris.
Gjøre det lettere for kommuner, fylker og større bedrifter å få konsesjon til produksjon av solenergi som de kan bruke selv eller selge.
Tilby gunstig finansiering for de tiltak som Enova gir støtte til, f.eks etterisolasjon, varmestyring, varmepumpe og solfanger. Dette skal dekke kostnadene utover det som Enova gir støtte til og på den måte vil flere ha råd til å oppgradere sin boenhet til å gi lavere klimautslipp.
Vi bruker informasjonskapsler for å gi deg en best mulig brukeropplevelse, analysere trafikken på nettsiden og tilpasse innhold og annonser. Du kan lese mer og endre dine preferanser når som helst på siden om personvern og informasjonskapsler.