Kjære Landsmøte

Jeg ser kanskje ordentlig ut. Dresskledd. Pyntet, streit, nybarbert, til og med slips, når jeg argumentere fra talerstoler og i debatter. Og på avisbildene som dere kanskje har sett av meg siste halvåret.

Jeg tenkte jeg skulle begynne med noen personlige avsløringer. Innafor dressrustningen er jeg en raring, softing, outsider. Da jeg sist helg hørte sør-samiske Marja Mortenssons nye overtyre til reinkalvene, brast det inne i meg. Min lengsel til fjellet, våren, laven, gråstein og mose…. All naturen som blir borte, men reinkalvene som fødes og spreller og drikker og leker og sover likevel…

Jeg er også fullt klar klar over at jeg selv er en hvit, høy, privilegert norsk mann midt i Oslo. Det norske er både et fantastisk rikt samfunn som jeg er født inn i, men samtidig dypt destruktivt. I vår nære fortid har vi fornorsking av urfolk, lobotomering av psykisk lidende, overfiske på alt fra hval til sild, nedbygging av natur, en grådighet som kan dytte klima over kanten, mens vi samtidig danser “oss-selv-nok-troll-dans” i Dovregubbetakt, slik allerede Ibsen beskrev.

Hvordan blir det fremover? Hvor går vi de neste 30 årene? Hva vil vi dyrke frem, i Norges samspill med verden rundt oss? Og hva er MDGs rolle i Norge? Jeg er glad for at LM har satt av tid til å tenke virkelig langt fremover. Blant partiene er det vi som tar den langsiktige fremtiden mest på alvor. Jeg vil hevde at det bare er MDG som tar den langsiktige fremtiden konsekvent på alvor, som vitenskapsbasert utvikler politikken deretter.

Jeg vil snakke om tre ting: Først hvordan vi tenker når vi tenker om fremtiden, så ser vi på veien til 2048, og for det tredje, lanserer jeg en visjon!

Hva betyr det egentlig å tenke om fremtiden? Har du sett den? Finnes fremtiden overhodet? Hvis du går i naturen, og spør en krokete furu, eller et ekorn? – Hvor er fremtiden? Og hva er klokken nå? Så ville de svart: “NÅ!”

Når det snakkes om fremtiden, så tenker folk flest gjerne på spådommer eller tekniske vidundere. Eller store katastrofer, slik apokalypsefilmene viser.

Jeg har arbeidet profesjonelt som fasilitator for fremtidstenking i over 20 år, for næringsliv, offentlig forvaltning og i forskning. Jeg har forsket på, publisert og undervist i temaet, og er glad for å kunne dele litt erfaringer med “hele” MDG.

Mange foretrekker å kjøpe andres fremtidsstenking. Dette går langt tilbake i menneskenes historie. Hvis det eldste yrket i verden er prostitusjon, er nok det nest eldste yrket de som spår fremtiden for andre.

For noen år tilbake gjorde en forsker en analyse av hvor mye moderne folk er villig til å betale for å få vite noe om fremtiden. Det er helt klart et behov der – fremtidsindustri selger årlig råd for 200 mrd dollar, et helt norsk statsbudsjett, i stort sett feilaktige spådommer om fremtiden. En del av disse aktørene lever godt av å selge folk “dyre råd”. Slik at folk skal slippe å tenke selv.
Disse spådommene er på en måte som angstpiller – fordi mange har angst for fremtiden, ikke minst når man selv skal fatte beslutninger i dag med langvarige konsekvenser.

Så hva hvis vi istedenfor å stole på dyre ekspertråd fra konsulenter eller byråer, eller kjøpe tenkingen til IEA eller McKinsey, skulle tenke selv? Hvordan ser fremtiden da ut? Fremtiden er uforutsigbar. Men den er ikke utenkbar. Det er krevende, men man kan lære seg metodene for hvordan man gjør bedre fremtidstenking, tenker friere, dypere, friskere, utforsker også det som tilsynelatende er utenkelig, for å fatte bedre beslutninger idag.

Det er tre hovedtyper fremtidstenking: prognoser, visjoner, scenarier.

Framskriving er å forlenge fortidens trender, basert på data og modeller, fremover i tid. Prognoser prøver i tillegg å si noe om sannsynligheten til framskrivingene.
Bakspeilsanalyse. Hvis det regnet i går og i dag kommer det til å regne imorgen.

Visjoner beskriver hvilken fremtid man ønsker seg for seg selv. Beskriver et drømmebilde for fremtiden hvor man lykkes med det som kjennes viktigst i dag. Når man lager en visjon må den derfor være ambisiøs, men samtidig gi tiltro til at den kan bli virkelighet. En god visjon bør også virke inkluderende: Jo flere som blir invitert og får lyst på den, desto bedre.
En god visjon utfordrer det bestående. Den har et friskt fraspark! Den setter et høyt prestasjonsnivå ved å løfte frem verdier vi lever. Til sist, jo enklere en visjon er, desto bedre. Enkle visjoner kan også kommuniseres visuelt, mens lengre visjoner krever fremføring av budskapet. Eksempel; Drikkbare elver!

Scenarier er hverken framskriving eller visjoner, men mulige, konsistente fremtidsbilder, som kan skje. Hva hvis? Og man må alltid ha flere, typisk 2-4 scenarier som er like troverdige, fordi da vet du ikke hvilken som er den mest sannsynlige. Da får vi tydeliggjort de dype usikkerhetene vi står ovenfor, noe som kan gi fleksibilitet og manøvreringsevne når vi planlegger for hver av dem.

Å bruke alle 3, bruke både framskrivings (hjerne), visjons (hjerte) og scenario-verktøy (forestillingsevne), hvor vi tilpasser verktøyene til de beslutninger vi trenger å ta idag, da arbeider vi med foresight = fremsyn= fremtidstenking.

Men mange miljøengasjerte og sensitive sjeler som meg har fastnet i mørke, dystopiske og destruktive fremtidsbilder. Det gjør vondt å se og lese om naturødeleggelsene. Det kommende plasthelvete, klimahelvete hvor milliarder av mennesker eter opp dyrene, naturen. Og når dette blir det eneste fremtids-scenariet, ja da kan vi bli handlingslammet. Fordi det virker så overveldende å stå alene overfor all denne destruksjonen.

Dersom vi skal snakke om Norge og MDG hele 30 år frem så må vi forstå hva som skjer rundt oss nå og fremover. Dette kaller vi i foresight for drivkrefter. Drivkreftene for forandring som utspiller seg på verdensscenen og med påvirkning på Norge og oss.

2. Hva skjer rundt oss på veien til 2048?

Tenk dere at vi befinner oss nå her i 2018, og MDG og de grønne drivkreftene er utenfor hovedstrømmen. Vi er grønne og rare. Tiden er ennå før paradigmeskiftet.

Men det er likevel endel raskt fremvoksende drivkrefter rundt oss som kommer til å redde oss fra det verste av klimakrisen. Drivkreftene har vært i emning en stund, og blir nå sterkere og klarere ift veien fremover. Det er disse som kan føre oss til det grønne fremtidssamfunnet. De er som livskraftige spirer i en kald vårdag: vi vet de vokser, bryter gjennom asfalten og kommer til å bli større fremover.

Jeg vil løfte frem særlig 5 slike sikre drivkrefter som skaper denne veien fremover.
Det er Fornybarenergi, el-transport, fornybar-varme, regenerativt landbruk og sirkulær-økonomi.
Alle 5 er allerede i rask fremgang nå, med økende lønnsomhet. Det gir meg håp og kraft. Og de vil akselerere de neste 30 årene. Tilsammen kan de bringe klima-utslippene kraftig ned. Samtidig gjør de samfunnet mer reelt bærekraftig ift planetens tålegrenser.

Men dette skjer ikke raskt nok av seg selv.

Derfor trengs grønn-politikk; for å styrke disse drivkreftene.

La oss gå igjennom dem en for en om neste 30 år. Ta dem inn, og bli glad; slik kan vi skape fremtiden ved å delta i og styrke de transformerende drivkrefter de neste tiårene:

1. Fornybarenergi; Vi ser en typisk eksponentiell økning i årlig installert ny solenergi. på bare 10 år har den doblet seg 5 ganger. Hvis kapasiteten i ny fornybarenergi bare dobler seg 3 ganger til de neste 20 år, så blir det snart nok årlig kapasitet til at alle mennesker i verden kan leve godt med nullutslipps energi, i sine hus, arbeidsplasser og sine reiser.
2. Elektrifisering av all transport: Med omlegging til kollektiv, sykkel, elbiler, el-lastebiler, eller biogass-kjøretøy o.l.., så fjerner vi etterhvert alle utslippene fra transport.
3. Oppvarming og kjøling: både bygg og industri bruker mye kull og gass til oppvarming og kjøling. Disse erstatter vi med mer effektive design, isolering og til slutt varme-pumper som kjører på el. Det bringer energibruk og kostnader sterkt ned, og fjerner forurensing. Mao: !00% elektrifisering er mulig. Tilsammen kan disse tre fjerne all kull, olje og gass til energiformål. Hele 70% av etterspørsel og utslipp forsvinner da ila 30 år. Så gjenstår det 2 områder til: landbruk og industri.
4. Regenerativt landbruk kan forhindre at jordsmonnet smuldrer opp og forsvinner, og istedet vokser og binder store mengder karbon fra luften. Dyrking av tang og tare i havet kan reversere forsuring, binde karbon og bedre havmiljøet.
5. Sirkulær økonomi: Sist men ikke minst må alle råvarene i økonomien kunne brukes flere ganger. Det finnes ikke avfall mer. Alt må kommer tilbake til produsentene eller jordsmonnet for å skape mer verdier. Rundt og rundt med den samme materien.

Tilsammen kan disse fem drivkreftene for forandring reversere klimaendringer, og starte gjenoppbyggingen av den naturen som vi mennesker på 1900-tallet var så utrolig flinke til å ødelegge. Og fortsatt holder på med. Men de neste 30 år, så både kan og vil vi snu mye av dette. Det har vi alle muligheter og kunnskaper nok til å gjøre. Jeg gleder meg til å jobbe videre med dette, surfe på disse strømmene… de neste 30 årene. Nå lurer jeg på:

Er dere klar til å bli med på reisen?

3. Lansere visjonen: den europeiske drømmen

For dette er på mange måter den enkle jobben. Dette kan vi få til – om mennesker samarbeider.

Men hva skremmer meg i fremtiden? Hva bekymrer meg? Ikke de teknologiske mulighetene. Men en Erdogan-ifisering av politikken ute og hjemme. Med sterke menn som Putin, Xi og Duterte. En Trumpifisering hvor menneskets verste skyggesider utnyttes gjennom digitale teknologier til å vinne politisk makt gjennom polarisering, økt utnytting av natur, og undertrykking av kvinner, annerledestenkende, minoriteter.

Jeg frykter en forsterket vekst-konkurranse, i forlengelse av “America First” og den Amerikanske Drømmen. Den amerikanske drømmen definerte hva suksess og fremgang var for de fleste land på 1900-tallet, og ligger fortsatt under og styrer mange.

Den vanskeligste jobben blir nok den kulturelle jobben. Å motvirke kulturell forflatning, polarisering, fryktdrevet grådighet, fremmedfrykt, og kynisk utnytting av folks angst ved å havne utenfor, som ensom og mislykket.

FrP står for en slik ensidighet i det norsk-etniske, det gir énfold i tankene – enfoldighet. FrP står for en trumpifisering av vår kultur. Narsissisme og ego-dyrking som kjerneverdier, under dekke av en forståelse av “frihet” som går ut på å kjøpe akkurat det du vil ha når du vil ha det; uansett hva og hvem det går ut over. Et snevert vi satt opp imot “de andre”.

I årene fremover begynner den store jobben, som John M Keynes snakket om allerede for 80 år siden, på 1930-tallet. La meg sitere det:

La oss anta vi i løpet av hundre år blir åtte ganger mer velstående enn i 1930. Det kan bety at det økonomiske problemet er løst… Kampen for materiell overlevelse har fra de tidligste tider vært vårt tradisjonelle formål… Ser vi inn i fremtiden betyr det at det økonomiske problemet ikke er menneskehetens permanente problem… For første gang siden skapelsen vil menneskene stå ansikt til ansikt med sitt virkelig permanente problem: Hvordan bruke friheten fra økonomisk nød til all den frihet som vitenskap og markeder har skapt? Hvordan leve klokt, vennlig og godt? Når akkumulering av rikdom ikke lenger er sosialt viktig, vil det skje en stor endring i normer og moral. Kjærligheten til penger som eiendom – til forskjell fra kjærlighet til penger som middel til å nyte og kjenne livet – vil bli gjenkjent for hva det er, en ganske kvalmende sykelighet, en av disse halvkriminelle, halvpatologiske tendensene man med et skuldertrekk overlater til spesialister i psykiatri…

Dette er ingen grønn pot-røykende hippie, men 1900-tallets kanskje viktigste økonom. Som tenker langt.

Ja, kjære landsmøte, Nå som vi er så rike i Norge, hvordan bruke våre penger til å leve klokt, vennlig og godt?

Hvordan bringe sammen emosjoner, rasjonalitet, kropp, sjel og ånd sammen i et levende sterkt og inkluderende fellesskap?

Dette må vi jobbe parallelt med, samtidig som vi løser klima- og miljøkrisen. Vi må også satse på fornyelse av kulturen og hva vi tenker om det gode liv.

Det er vil jeg foreslå den Europeiske drømmen, som alternativ til den Amerikanske, når vi skal tenke fremover.

Ja vi elsker også norsk kultur med barnetog, trepartsmodellen og samarbeidsviljen og relativt små sosiale forskjeller. Jeg elsker vårt arbeid for å sikre kvinners rettigheter, vår besettelse med å gå alene på fjellet og landets ferske opptatthet av plastforurensning.

Alt dette skal vi ta vare på og forbedre i årene fremover. Vi skal ikke nedvurdere eller forlate det beste i det norske.

I tillegg skal vi være åpne for berikende impulser fra det fantastiske mangfold av kulturer rundt oss. Jeg tenker ikke bare på sushi, risnudler, pizza og falafel, men også sanger, kunnskap, ord og idealer.

Europa har historisk stått for det verste og det beste. Monoteistisk fundamentalisme, heksebrenning, korstog, kolonier og folkedrap. I århundrer helt frem til det moderne barbari med Holocaust. Og EU begynte faktisk som Stål og kull-union.

Jeg mener at Europa idag står for et tolerant mangfold kombinert med historisk kontinuitet. Med sine mange land og språk er Europa fortsatt mangfoldig! Vi finner pluralisme – ikke likeretting og monoteisme. Europa taler i metaforer – ikke i absolutter. Rommer mer et fargerikt fellesskap enn det idag henger igjen i hvit suverenitet.

I motsetning til FRP, står MDG for et mangfold i natur, kultur og tanke, slik Europa har vært og er på sitt beste. Med sine ulike land, språk, matretter, tradisjoner, og samtaler over grensene.

Det gir inspirasjon til styrke gjennom mangfoldighet, åpenhet, forståelse, ikke styrke basert på ensartethet, isolasjon, hat mot de Andre. Idag mellom USA, Kina, og Russland, er det Europa som bærer internasjonalisme og toleranse videre, på sitt kranglende, skrantende vis.

Dette er valget vi står ovenfor. Og er derfor jeg nå lansere den Europeiske drømmen for de neste 30 år!

Og da må vi må snakke om det nye, gode livet. I den EUropeiske drømmen vil jeg

1. kjøpe færre og bedre ting som varer, kan repareres, og er produsert på en bærekraftig og etisk forsvarlig måte!
2. Jeg vil sløse mindre, og nyte det jeg har
3. Jeg vil nye maten sakte, slow-food, og se den gro, vaskes, gjæres, ystes, bakes, flamberes.
4. Jeg vil leve på økologiske varer, på naturens premisser, så jeg har god samvittighet overfor mine barn og alle verdens mennesker
5. Jeg vil ha bysentrum som er gå-bare, med vakker arkitektur som ivaretar det historiske sus, og med gater som er levelige for alle - ikke ensformige byer laget på bil-gatenes premisser
6. Jeg vil ha mer tid til fysisk og psykisk helse - og skape omgivelser vi nyter å være tilstede i
7. Jeg vil ha organisk og kortreist gourmetmat, ikke prosessert halvfabrikata fra triste pappesker
8. Jeg vil heller ha mer fri, enn mer lønn
9. Jeg vil jobbe hjemmefra, og dele på jobben med andre, så flere kan jobbe, og samtidig ha mer tid til familie, venner og egne interesser
10. Jeg vil bruke pengene mine på opplevelser, restauranter og kafeer
11. Jeg vil gripe mulighetene i solceller og internett til å desentralisere og digitalisere hele samfunnet vårt
12. Jeg vil kjøre en lydløs elbuss, elbil, og gli inn i solnedgangen på min elsykkel!

Om 30 år, i 2048, har MDG kanskje 25% oppslutning i Norge. Fordi våre verdier er i forkant av den snuoperasjonen som kommer og er i gang. Fordi på samme måte som vi har flyttet på det norske folks verdier ift heliumballonger, gummigranulater og bevissthet om plast de siste månedene, så skal de neste tiårene flytte folks verdier i retning av den grønne ideologien på en dypere måte. Slik AP “bygde landet” på 1900-tallet kan MDG ta det videre på 2000-tallet i retning av “et varmere samfunn i økologisk balanse”.

Ikke ta den europeiske drømmen for bokstavelig. Jeg snakker ikke om å formelt søke Norsk medlemskap i EU. Vi skal ikke gi opp det norske. Europa er full av feil, langt fra perfekt. Nei! ‘Europa’ er ikke marked – det er en vilje til å leve sammen, på én klode.

Det det handler om er et kulturelt skifte, en dreining bort fra den amerikanske drømmen som har dominert oss i 100 år, med mer for vinnerne og ingenting til taperne.

-Fra sløsing og dominans over naturen, til kretsløp og dialog med naturen.
-mindre «big» og Mer klokt!.
-Fra evig mer til tilfredshet.
-Fra en Meg-Først kultur, til en Mangfolds- kultur; en kultur som både verdsetter natur-mangfold og kultur-mangfold. Som spenner fra samiske reinkalv-joiker til kurdiske kvinneoverlevere. Som begeistres for naturfornyelse, for historie-fornyelse, for endeløse fortellinger og post-moderne vendinger. En kultur som trives med kultur-relativisme, uten å miste sin egenart. Et stort fredsprosjekt hvor man krangler hele tiden, men likevel beveger seg i en tydelig grønnere og mer inkluderende retning.

Så dette blir utfordringen til MDG de neste 30 årene: Hvordan kobler vi oss på denne internasjonale utviklingen for å ta til oss over 20% av nordmenn som deler denne Europeiske drømmen om bedre liv, saktere mat og en mangfoldigere natur og kultur, fremfor jaget etter evig-mer?

Dermed Tchös, Ciao, Wiedersehen, Bye, Adieu, Adios, snipp-snapp-snute og takk for meg!