- Politikk
- Partiet
- Bli med
- Bli medlem
- Der du bor
- Program 2025
- Landsmøte 2024
Nylig kom foreløpige tall fra SSB som viser at utslippene i Norge hadde gått ned med 1,7% fra 2016 til 2017. Er det bra?
SSBs tall viser at hovedårsaken til at klimagassutslippene går ned, er kutt i klimagasser fra veitrafikk. Mye av dette skyldes at regjeringen har økt importen av biodrivstoff.
Å blande biodrivstoff inn i bensinen fører til lavere utslipp her i Norge. Men rundt halvparten av biodrivstoffet vi bruker, kommer fra palmeolje. Palmeoljen fremstilles ved å hogge ned regnskog. De årlige utslippene fra avskoging av regnskogen tilsvarer de årlige utslippene fra alle verdens biler. Regnskogsfondet kaller biodrivstoffsatsingen en katastrofe for regnskogen.
– Hvis regjeringen slår seg på brystet av en klimapolitikk som betyr at vi hugger løs på regnskogen for å kutte klimagasser i Norge, står det verre til enn jeg trodde, sier nasjonal talsperson Arild Hermstad.
De to siste årene har Venstre og regjeringspartiene doblet kravet til hvor mye biodrivstoff som må blandes inn i vanlig bensin og diesel i Norge. Miljøpartiet De Grønne advarte mot konsekvensene, og foreslo i Stortinget å sikre at biodrivstoffet som ble brukt, var bærekraftig. Regjeringen stemte mot.
– Denne regjeringen tør ikke gjøre tiltak som virkelig monner. Derfor tvinges norske bilister til å helle palmeolje på tanken. På den ene siden betaler Norge milliarder for å bevare regnskog, på den andre siden fører vi politikk som går hardt ut over den for å få til klimakutt i Norge, sier Hermstad.
Miljøpartiet De Grønne ønsker en raskere overgang til elbiler i stedet for klimaskadelig bruk av biodiesel. For å kutte klimagasser i veitransporten har vi foreslått:
At klimagassutslippene i Norge ser ut til å gå ned, er gledelig. Men er et kutt på 1,7% mye?
I 2008 ble Stortinget, minus FrP, enige om et klimamål for Norge. Det innebar at utslippene i Norge skulle være på 47 millioner tonn innen år 2020. I dag er de på 52,4 millioner tonn, altså mangler det 5,4 millioner tonn som må kuttes før inngangen til 2020.
Et kutt på 1,7% tilsvarer 900.000 tonn. Det er lite dersom regjeringen skal nå Stortingets klimamål. Skal de nå målet, må regjeringen femdoble innsatsen neste år.
– Dette viser at vi er på vei til å bryte alle vedtatte klimamål for Norge: Utslippskuttene er for små, og kommer for sent. Enkle tiltak som kan gi effekt, legges bort. Vekslende regjeringer siden 1990 har hatt berøringsangst overfor oljenæringen, og vekstøkonomien som krever at vi hele tiden skal produsere mer, for å kjøpe mer, for å kaste mer, sier Hermstad.
Norge er ett av få land i Europa som har økt utslippene sine siden 1990.
– Samtidig har EU-landene kuttet utslippene med over 20 prosent. I Sverige er utslippene halvparten så store per innbygger som i Norge. Dette er tall som burde få alarmklokkene til å ringe. Resten av Europa er i ferd med å gjennomføre et grønt skifte, og vi blir sittende igjen på perrongen, sier Hermstad.
Regjeringen har ikke satt noe nytt mål for klimakutt i Norge. De Grønne har tidligere foreslått å kutte 60% av utslippene fra norsk territorium innen 2030. For å få til det, må vi:
– Klart det nytter å kjempe for et taktskifte i klimapolitikken. MDG er garantisten for en klimapolitikk som faktisk virker. Det eneste som trengs, er politisk vilje. Vi kan leve gode liv og samtidig kutte nok klimagasser til å ta vare på oss selv og jordkloden. Til syvende og sist handler dette om overlevelsen av jorda vår, som vi mennesker er avhengige av, sier Hermstad.
Vi bruker informasjonskapsler for å gi deg en best mulig brukeropplevelse, analysere trafikken på nettsiden og tilpasse innhold og annonser. Du kan lese mer og endre dine preferanser når som helst på siden om personvern og informasjonskapsler.