– Vi er framtidas parti

20. august 2013

Ingrid Ophaug Dahl og Hallvard Surlien, talspersoner i Grønn Ungdom, svarer på kritikken fra Frederic Hauge og Bellona. – Vi vil endre samfunnet på flere nivåer.

Miljøpartiet De Grønne har løsninger for framtida som både handler om ny teknologi og samfunnsendring. Kanskje er det nettopp derfor ungdom trekkes til partiet?

I De Grønne og Grønn Ungdom er vi enige med leder i Natur og Ungdom, Silje Lundberg (NRK 19. august), om at vi skal til et lavutslippsamfunn som er bedre og finere enn det samfunnet vi har i dag. Det er nettopp denne visjonen vi bygger vår politikk på.

Mot et bedre samfunn

Vi er også enig med Lundberg om at teknologiske løsninger er viktig i overgangen til et grønnere samfunn, men vi tror at overgangen handler om andre løsninger enn de som gjør at vi utsetter overgangen fra fossile energikilder. Derfor vil vi prioritere direkte satsing på fornybarteknologi, fremfor karbonfangst- og lagring.

Det må bygges ut fornybar energi i Norge som gjør at vi minimum når målene i EUs fornybardirektiv. I likhet med Natur og Ungdom vil vi veie hensynet til naturvern i hvert enkelt tilfelle av kraftutbygging.

Samtidig mener vi det er viktig å bruke ressursene i samfunnet til å utvikle det som kan bli store næringsveier for Norge i framtida. Et eksempel er at vi ønsker en storsatsing på utbygging av vindkraft til havs. Vi vil få fortgang i utviklinga ved å utlyse de første områdene for havvindkraft allerede neste år. Generelt ønsker vi å bruke statens eierskap i Statoil og Statkraft til målretta satsing på fornybar energi. Vi vil doble støtten til forskning på miljøteknologi og legge til rette for demonstrasjonsprosjekter innen havvind, bølgekraft og tidevannskraft.

Også forbruksmønstre må endres

Radikale endringer av samfunnet krever endringer på flere nivåer. Det krever teknologiske nyvinninger som blir tatt i bruk på en god måte, nye samfunnsstrukturer, nye forbruksmønstre og endrede normer og verdier. Derfor har vi, i tillegg til forslag om satsning på ny teknologi, forslag til hvordan vi kan endre systemer og forbruksmønstre som ikke er bærekraftige.

Vi foreslår for eksempel at noe av lønnsveksten tas ut i redusert arbeidstid og en økt skatteleggelse av blant annet flyreiser og miljøskadelige produkter. Vi mener det ikke er bærekraftig med en økonomi som vokser flere prosent hvert år. På en jordklode med begrensede ressurser, kan ikke det materielle forbruket vokse evig. Om alle mennesker skal ha rett til å bruke like mye plass på kloden, kan ikke de rikeste sitt forbruk fortsette å øke. Derfor mener vi at samtidig som vi må satse stort på vindmøller, lyntog og el-biler, også må ta en mer grunnleggende diskusjon om hvordan økonomien må innrettes i et grønt samfunn.

Et samfunn hvor vi har et lavere forbruk må ikke være noe dårligere samfunn. Lite tyder på at folk som allerede har det de trenger av materielle goder blir gladere av flere ting.  Det er nemlig ikke ting, men nære relasjoner som gjør oss lykkelige, viser mye forskning. “Nordmenn er oftest lykkelige når de har det godt sosialt, når de har et nært forhold til familie og venner”, har samfunnsforsker Ottar Hellevik uttalt i Aftenposten.

Overgangen til lavutslippsamfunn handler om å ta modige valg. I Grønn Ungdom mener vi at det er nettopp dette De Grønne representerer, og flere av de siste meningsmålingene viser at mange unge velgere er enige i oss. De er lei av politikere som overlater miljø- og klimautfordringen til markedet eller teknologiutvikling, når det handler om så mye mer.

Vi hadde da ikke giddet å engasjere oss i et gammeldags parti.

Dette innlegget sto opprinnelig på trykk i Putsj tirsdag 20. august.

Foto: Øyvind Aukrust, Grønn Ungom