Verden trenger miljøpolitikk som monner

26. april 2012

Norge har en unik mulighet til å vise verden at det går an å skape et bedre samfunn, samtidig som vi kutter i klimagassutslippene, mener Miljøpartiet De Grønne. Partiet går inn for å redusere både petroleumsaktiviteten og det materielle forbruket.

Klimameldingen, som ble presentert på onsdag fikk en lunken mottakelse i miljøbevegelsen og har fått mye kritikk for å mangle en plan for hvordan utslippene skal kuttes frem mot 2020. Nasjonal talskvinne i Miljøpartiet De Grønne, Hanna E. Marcussen mener meldingen viser behovet for et grønt parti som kan utgjøre et reelt alternativ til dagens miljøpolitikk.

– Denne meldingen inneholder flere gode tiltak, men kommer sørgelig til kort når den sees i sammenheng med den alvorlige situasjonen verden befinner seg i. – Hvis vi skal klare FNs mål om å begrense oppvarmingen til to grader må land som Norge begynne å kutte sine utslipp umiddelbart og fortsette å redusere utslippene år for år frem mot 2020. Da bør utslippene allerede være opp mot 40 % lavere enn i dag. Dermed holder det ikke at regjeringen leverer en smørbrødliste med gode intensjoner – vi trenger en plan som inneholder tallfestede årlige utslippsmål og en plan for hvordan kuttene skal gjennomføres, uttaler Marcussen

Etterlyser forbruksperspektivet i klimapolitikken

Miljøpartiet De Grønne er svært bekymret for det lave ambisjonsnivået i regjeringens klimapolitikk og har allerede påpekt at målsettingene i meldingen er så lave at de strider mot FNs anbefalinger Hanna E. Marcussen mener den svake klimameldingen viser behovet for å tenke langt mer offensivt i miljøpolitikken.

– Vi trenger en debatt om hvor vi skal sette grensene for norsk petroleumsindustri. Hvis togradersmålet skal nås må mesteparten av verdens kjente reserver av fossil energi bli liggende i bakken. Dette må også gjelde for norsk norsk sokkel – hvem har råd til å la deler av sine oljeressurser ligge hvis ikke vi har det? spør Marcussen, som også etterlyser en debatt om forbruksperspektivet i klimapolitikken:

Klimatrusselen må løses sammen med de andre miljøproblemer, som tap av biologisk mangfold, nedbygging av matjord og ressursmangel. Når vi ser disse utfordringene i sammenheng blir det åpenbart at en sentral del av løsningen er å redusere det materielle forbruket og skape en økonomi der kvalitet blir viktigere enn kvantitet. – Hun påpeker at norsk forbruk ikke bare skaper klimagassutslipp i Norge, men også i land som Kina, som produserer varer til kjøpeglade nordmenn

Som en velstående petroleumsnasjon har vi uforholdsmessig stor innflytelse i global klimasammenheng. Vi ser på denne situasjonen som en mulighet til å vise verden at det går an å skape et bedre samfunn, samtidig som klimagassutslippene og presset på naturen reduseres kraftig. Vi vet allerede at sammenhengen mellom lykke og forbruksvekst i rike land er brutt for lenge siden. Derfor er det ingen motsetning mellom god livskvalitet og et bærekraftig klima, og ingen motsetning mellom å være et velferdssamfunn og å være et lavutslipssamfunn. Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen nøler slik med å starte den nødvendige omleggingen, avslutter Marcussen.

Miljøpartiet De Grønne vil blant annet:

  • Redusere utvinningstempoet kraftig på åpnede petroleumsfelter, der dette er teknisk og juridisk mulig.
  • Legge et 20 års moratorium (pause) på ny leting og åpning av felt på norsk sokkel
  • Jobbe for en gradvis økning av CO2- avgiften opp mot 1000 kroner pr tonn
  • Etablere et bærekraftsdepartement som tildeles de administrative verktøyene som er nødvendige for å skape gjennomslag for god miljø og klimapolitikk, også når det oppstår interessemotsetninger.
  • Redusere det materielle forbruket. MDG ønsker blant annet at produktivitetsøkningen i økonomien skal tas ut i kortere arbeidstid.
  • Jobbe for elektrifisering av veitransport, samt overføring av godstransport fra vei til sjø og bane
  • Jobbe for bilfrie byer, flere bilkollektiv og nedgang i bilholdet
  • Planlegge for et samfunn med redusert transportbehov, både lokalt og regionalt.
  •  Bygge nye høyhastighetsbaner og oppgradere eksisterende jernbanestrekninger i stedet for fortsatt kapasitetsøkning i veinettet og flytrafikken.
  • Redusere kjøttforbruket og øke selvforsyning av fór i landbruket
  • Overgang til økologisk landbruk med mindre driftsenheter.