Bekymret for unødvendige politikontroller

13. juli 2016

Hvert år øker regjeringen målet for antall utlendinger som skal uttransporteres, med stortingsflertallets godkjennelse. Målstyringen svekker rettssikkerheten til asylsøkere og kan føre til flere unødvendige politikontroller mot nordmenn med utenlandsk utseende, mener De Grønne.

– Målstyringen i utlendingspolitikken er en forferdelig dårlig strategi, om man ønsker et samlet og inkluderende samfunn hvor individets rettssikkerhet respekteres og innbyggerne har tillit til politiet og andre myndigheter, sier Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne.

Tidigere harde høye måltallene ført til kontrollsak mot statsråd Anundsen på grunn av mange tvangsreturer av lengeværende barnefamilieri 2014 (lenke!). I år har regjeringen økt returmålet til 9.000. I følge avisen Vårt Land (lenke) ligger politiet nå bakpå med å oppfylle målet for 2015, og politidistriktene har defor fått beskjed om å øke antallet utlendingskontroller. Bastholm mener målstyringen er et problem i seg selv, fordi politiet prioriterer bort ressursene fra de vanskelige sakene, og hastverket gir dårligere muligheter til gode vurderinger for eksempel i asylsaker.

– Man bør være mer opptatt av hvem som har krav på opphold og ikke, enn om FrP har oppnådd måler sitt på slutten av året. I tillegg fører altså dette nå til flere gatekontroller, som fort gjør at store grupper i samfunnet opplever at politiet mistenkeliggjør dem. Når måltallene nå økes, må Politiet ha ressurser til å være ekstra forsiktige og målrettede, ikke bare stoppe noen fordi de ser afrikanske ut, sier Bastholm.

Bastholm har henvendt seg til justisminister Anders Anundsen (Frp) for å få svar på hvor stort omfanget av etnisk profilering i Norge er, og blant annet hva som gjøres for for å redusere unødvendige eller ubehagelige politikontroller av minoriterer.

– Anundsen viser til antall klager, men for min del er det lite beroligende. Selv om antall klager på diskriminerende kontroller er lav, snakker vi om en gruppe hvor mange ikke vet at de kan klage, eller hvordan man gjør det. I tillegg kommer mange fra land med lav tillit til staten, og da tenker en ikke nødvendigvis på at en skal sende inn en formell klage på en ekkel opplevelse, sier Bastholm.

Mange av sakene handler om at politiet henvender seg til unge menn med afrikansk utseende fordi denne gruppen er mer representert i narkotikasaker. Bastholm mener at politiet må være mer forsiktig for å unngå at vi får et delt samfunn hvor store grupper mister tillit til politiet.

– Det er uakseptabelt at mange afrikanere i Norge opplever å bli kontrollert for ID-papirer eller narkotika gang på gang, mens jeg som hvit aldri blir det. Grunnløse kontroller kan oppleves som mistenkeliggjøring og en bekreftelse på annen rasisme som en opplever i samfunnet. Dermed kan en fort føle at en ikke er fullverdig medlem i samfunnet, noe som er oppskriften på et segregert samfunn, avslutter Bastholm.