Tyskland kan – hvorfor kan ikke vi?

19. mai 2011

Hanna E. Marcussen stiller til valg i Oslo som andrekandidat for Miljøpartiet de Grønne.

I 2007 kjøpte Statoil et større tjæresandfelt i Alberta i Canada, og begynte dermed et kapittel i den norske oljehistorien det dessverre er vanskelig å være stolt av. Fire år med protester har fortsatt ikke ført til at den norske regjering har tatt til fornuft.

I tre år har jeg deltatt på Statoils generalforsamling for å oppfordre aksjonærene til å vedta å trekke Statoil ut av tjæresandprosjektet. Protestene har blitt større for hvert år. I år har jeg dessverre ikke mulighet til å delta, men jeg krysser fingrene for at enda flere aksjonærer enn i fjor stemmer for Greenpeace og WWF sitt forslag om å trekke Statoil ut.

Samtidig er dette en kamp som ikke vinnes før selve hovedaksjonæren, den norske stat, velger å ta ansvar. Så langt har det dessverre vært liten vilje blant regjeringpartiene til å ta inn over seg at handlingene til statskontrollerte selskaper, som Statoil,  i praksis er norsk politikk. Det er en underlig form for strutsepolitikk når regjeringen vår overlater et av vår tids desidert viktigste veivalg til ledelsene i et oljeselskap.

For å sitere den anerkjente klimaforskeren James E. Hansen “Hvis vi utvinner og bruker denne ressursen [tjæresand], blir det ingen bærekraftig framtid for dagens unge mennesker.” Saken kunne ikke vært tydeligere – enten kan vi velge å satse på ukonvensjonelle fossile ressurser som tjæresand, og vi har spilt klimapolitisk fallitt – eller vi kan gå velge å gå den andre veien, gjennom storstilt satsing på fornybar energi og ENØK.

Vi skylder oss selv å våge å gå den andre veien – ikke fordi den er den enkleste, men fordi vi ser at det finnes hensyn som er viktigere enn kortsiktig økonomisk vinning. Hensynet til vår, våre barn og barnebarns fremtid.

Det holder ikke å si som nærings- og handelsminister Trond Giske, da han la frem ny eierskapsmelding 1. april i år, at det finnes tradisjonell oljeutvinning som er verre enn tjæresand. For det første klarer jeg ikke helt å se hva slags oljeutvinning det er Giske mener er verre enn tjæresand, for det andre betyr det lite om det finnes alternativer som er enda verre, tjæresand er ille nok.

Store land som Tyskland satser nå massivt på å gjøre seg uavhengig av både atomkraft og fossile brensler. Det er på tide at vi også tar inn over oss at oljealderen er over og heller velger å satse på en fornybar fremtid.