Grønne tiltak for matsikkerheten

07. mai 2014

– Listhaugs forslag truer norsk matsikkerhet og bør være uakseptabelt for Stortinget, sier Hilde Opoku, talskvinne i Miljøpartiet De Grønne. Partiet legger frem offensive forslag til jordbruksforhandlingene.

På tirsdag la landbruksminister Sylvi Listhaug frem statens tilbud i jordbruksforhandlingene. Statens tilbud har en ramme på 150 millioner kroner, ifølge NRK. Det er 1350 millioner mindre enn bøndenes krav.

Miljøpartiet De Grønne mener regjeringens landbrukspolitikk er uansvarlig. Den fører til stadig mer industriell og ensretta matproduksjon, hvor det ikke lenger er rom for familiebruk og deltidsbønder. Mange steder med lange landbrukstradisjoner vil det ikke lenger være lønnsomt å produsere mat. God utnyttelse av norske ressurser forutsetter et variert landbruk med mange ulike virkemidler.

– Kostnadene i jordbruket er i dag høyere enn markedsinntektene. Listhaugs forslag vil akselerere en utvikling der vi får færre, men stadig større bruk, og norske ressurser går ut av drift. Høyre og FrP raserer grunnlaget for Norges matsikkerhet, sier Opoku.

Landbruksoppgjøret

– Dette er det stikk motsatte av hva folk ønsker seg, og en blind ideologisk vridning mot det stor-industrielle landbruket vi ser i deler av Europa og USA med negative konsekvenser for blant annet dyrevelferd og miljø, fortsetter Opoku.

Miljøpartiet De Grønnes landsmøte vedtok nylig en grønn tiltakspakke til jordbruksoppgjøret. Den siste rapporten fra FNs klimapanel sier at matproduksjonen er ventet å synke i årene som kommer, samtidig som etterspørselen øker. Opoku mener det er skremmende at Norge i en slik situasjon blir stadig mer avhengig av importert mat. Vi må bidra med vår andel av verdens matproduksjon.

– Vi vil øke matsikkerheten ved å produsere mat på de ressursene vi har i Norge, fremfor å basere oss på usikker import fra andre land. Samtidig vil vi føre en landbrukspolitikk der dyrevelferd, matkvalitet og bærekraft står i sentrum. Det aller viktigste for å få til dette er å styrke lønnsomheten i næringa. En stor del av dette må skje ved at forbrukerne betaler en pris som samsvarer med det det koster å produsere maten sier Opoku.

Norge beslaglegger i dag omkring 2,5 millioner dekar matjord i utlandet for å forsyne norske husdyr med kraftfôrråvarer. I Brasil fører industriell soyaproduksjon til økt avskoging, monokulturer og manglende tilgang på jord for lokalbefolkningen.

– Vi ser allerede nå at det kan gå mot brudd i forhandlingene. Vi vil jobbe for at stortingsflertallet griper inn og sikrer et oppgjør som trygger en god inntektsutvikling i landbruket. Det er det eneste riktige om Norge skal ha en trygg tilgang på mat også i framtida, avslutter Opoku.

Miljøpartiet De Grønne vil, blant annet;

  • Utnytte handlingsrommet innen tollvernet mer offensivt for å gi bedre markedspriser for konkurranseutsatte norske jordbruksvarer
  • Stimulere til nisjeproduksjon og alternative distribusjonskanaler for mat, og fordele makten i matmarkedet på flere aktører.
  • Innføre bedre merking av dyrevelferdsstandard og miljøbelastning for norskproduserte produkter.
  • Arbeide for at et årsverk i landbruket gir minst samme inntekt som et årsverk i andre fagarbeideryrker.
  • Sørge for at fôropptak på utmarksbeite må gi minst like stor uttelling som bruk av grovfôr fra innmark i tilskuddssystemet.
  • Avvikle merverdiavgiften på økologiske varer, og sette som mål at offentlige matinnkjøp skal inneholde 50 % økologiske varer innen 2017.

På årets landsmøte vedtok De Grønne en resolusjon for en grønn tiltakspakke for landbruket. Les resolusjonen her.