Syria brenner – Hva gjør Norge?

03. mai 2014

På De Grønnes landsmøte vedtok vi en resolusjon hvor vi utfordrer regjeringen til å gjøre mer for de 12 millioner menneskene som rammes av borgerkrigen i Syria.

Fredag 2. mai skrev Shoaib Sultan, vår vara til Oslo bystyre, om dette i Klassekampen:

Borgerkrigen i Syria rykker stadig nærmere, som sist onsdag, da vi fikk melding om at en ung mann fra Norge som deltok i krigshandlingene har blitt skutt og drept. Det er imidlertid svært problematisk om vår interesse for Syria primært handler om dette.

Borgerkrigen er nemlig en stadig råere konflikt hvor sivilbefolkningens lidelse og sult kynisk brukes som våpen, og den har nå pågått i snart tre år.

I dag er situasjonen for syriske flyktninger uutholdelig, og den blir stadig verre. Som et resultat av store flyktningstrømmer, er presset på Syrias naboland enormt, og forholdene i de mange flyktningleirene er meget dårlige.

Libanon har allerede tatt imot omkring en million syrere. Jordan har mottatt rundt 790.000 flyktninger. Vårt eget naboland Sverige har så langt gitt opphold til over 14.000 fra det kriserammede landet.

Politikken som under den forrige regjeringen gikk under slagordet «streng, men rettferdig», viser seg heller å være hensynsløs og urettferdig.

Hva så med Norge? Så langt har vi ikke greid å ta inn over oss denne konflikten, eller, vi agerer i alle fall ikke på en måte som viser at vi har gjort det.

Politikken som under den forrige regjeringen gikk under slagordet «streng, men rettferdig», viser seg heller å være hensynsløs og urettferdig. Den nåværende regjeringen synes å videreføre denne linja.

Tallenes størrelse gjør at man kan miste motet, FN anslår at over ni millioner syrere er på flukt, internt i lander eller som flyktninger til utlandet. Minst tolv millioner sies å være rammet. Midlene som står til rådighet for dem som vil jobbe med dette, er dessverre omvendt proporsjonale med utfordringene.

De syriske myndighetene ser ut til å gå for en politikk hvor de vil sulte i hjel en del av motstanden, med alle de grusomme konsekvenser en slik politikk får.

Hva kan så Norge gjøre? Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland utfordret i en kronikk i Aftenposten 19. februar i år norske myndigheter til å ta konflikten med seg i revideringen av statsbudsjettet i år, og bidra til FNs nødhjelpsinnsats ved å gi en ekstrabevilgning på en milliard kroner.

Egeland dro linjene fra grusomhetene i Syria til folkemordet i den bosniske byen Srebrenica, og i Rwanda på 1990-tallet, der vi mislyktes i å hindre det grusomme som skjedde. Nå skjer det igjen, spørsmålet er om vi har viljen til å gjøre noe med det. Grusomhetene som kan få en til å miste motet, er faktisk grunnen til at vi burde ta tak i dette.

Miljøpartiet De Grønne tok opp denne konflikten på landsmøtet forrige helg, og vi vedtok en resolusjon som sier at Norge i første omgang skal gi en ekstrabevilgning på en milliard kroner for å hjelpe flyktninger i Syria og nærområdene. I tillegg til å øke bistanden til dem som bor i flyktningleirene i Syrias naboland, ble det lagt vekt på at Norge må føre en aktiv politikk for å få fram nødhjelp – mat og medisiner – til sivilbefolkningen som fremdeles befinner seg i landet.

I tillegg til dette har MDG utfordret flyktningpolitikken som føres generelt. Vi ønsker en kursendring mot en politikk bygget på solidaritet og medmenneskelighet.

MDG ønsker at Norge tar imot syriske flyktninger på en særkvote som kommer i tillegg til de andre flyktningene som får opphold i Norge. Utfordringen og oppfordringen går til de andre partiene på Stortinget – er de villige til å takle denne utfordringen, og faktisk agere på bakgrunn av situasjonen som foreligger?

MDG mener at kursen i norsk asyl- og flyktningpolitikk må endres umiddelbart. Solidaritet – ikke ansvarsfraskrivelse – må bli politikkens kjerne.

Shoaib Sultan, vara til Oslo bystyre, Miljøpartiet De Grønne

Resolusjonen fra MDGs landsmøte:

Norge har plass til syriske flyktninger

Borgerkrigen i Syria har skapt vår tids største humanitære konflikt. FN anslår at over seks millioner syrere er på flukt. Miljøpartiet De Grønne ønsker at Norge  bidrar til FNs nødhjelpsinnsats ved  i første omgang å gi en ekstrabevilgning på 1 milliard kroner for  å hjelpe flyktninger i Syria og  nærområdene.

Miljøpartiet De Grønne understreker at Norge ikke bare må øke sin bistand til de som bor i flyktningeleirene i Syrias naboland. Vi må også føre en aktiv politikk for å få fram nødhjelp – mat og medisiner – til  sivilbefolkningen inne i landet.

Miljøpartiet De Grønne ønsker en flyktningpolitikk bygget på solidaritet og medmenneskelighet, da er en kursendring nødvendig. Vi krever at Norge tar imot  syriske flyktninger på en særkvote som kommer i tillegg til de andre flyktningene som får opphold i Norge.

Borgerkrig har herjet Syria i snart fire år. I dag er situasjonen for syriske flyktninger uutholdelig. Som et resultat av store flyktningstrømmer er presset på Syrias naboland enormt, og forholdene i de mange flyktningleirene er kummerlige. Libanon, et land på størrelse med Vestfold, har allerede tatt i mot omkring en million syrere. Her bor det fra før rundt 700 000 palestinske flyktninger. Det anslås at Jordan har mottatt rundt 790 000 syrere, mens vårt eget naboland Sverige allerede har gitt opphold til over 14 000 fra det kriserammede landet.

Flyktningpolitikken Norge fører vitner derimot om minimal vilje til å hjelpe mennesker i krise. Politikken som lenge har gått under slagordet ”streng men rettferdig”, viser seg som hensynsløs og urettferdig. Resultatet er at presset på Syria-konfliktens naboland øker. Situasjonen for de som er fordrevet fra sine hjem blir dermed enda verre.

Norge kan bidra til å hjelpe i langt større grad enn til nå. Sammenlignet med Sverige er andelen flyktninger Norge har mottatt mikroskopisk. Dette illustrer et ubehagelig faktum: Problemet er ikke at Norge ikke er i stand til å hjelpe mennesker i nød, men at det mangler politisk vilje til å leve opp til det internasjonale ansvaret Norge faktisk har, og å svare til forventningene fra FNs høykomissær for flyktninger.

Miljøpartiet De Grønne bygger sin politikk på tre solidaritsprinsipper, hvorav ett er solidaritet med mennesker. Når krig, konflikt og voldstrulser fører til at mennesker drives på flukt, er det vår medmenneskelige plikt å strekke oss så langt vi kan for å gi disse individene beskyttelse.

Vi mener at kursen i norsk asyl- og flyktningpolitikk må endres umiddelbart, slik at solidaritet – ikke ansvarsfraskrivelse – utgjør politikkens kjerne.