Stortinget hopper bukk over klimatiltak

19. mars 2015

Stortingsflertallet har i dag gått inn for en klimapolitikk som befester Norges rolle som en del av problemet og ikke en del av løsningen på FNs klimatoppmøte til høsten.

Stortingsflertallet har igjen åpnet for at Norge skal kunne kjøpe seg fri fra klimakutt på hjemmebane, mens de har hoppet bukk over de viktigste tiltakene i klimapolitikken, sier Rasmus Hansson fra De Grønne.

I stedet for å lansere ambisiøse forpliktelser til verdenssamfunnet, så har Stortinget i dag vedtatt å love FN at vi skal forhandle om klimapolitikken med EU.

Les innstillingen fra energi og miljøkomiteen her.

– Det er altfor passivt og bidrar ikke positivt til en global klimaavtale i Paris, mener Hansson.

Fire grønne forslag

De Grønne fremmet fire forslag på Stortinget, som burde utgjort Norges forpliktelse til det viktige klimatoppmøtet i Paris i desember.

  1. Kutte innenlandske utslipp til 20 mill. tonn CO2-ekvivalenter i 2030, eller med ca. 60 % sammenliknet med 1990-nivå.
  2. Forplikte oss til  å fase ut norsk olje og gassvirksomhet over en 20-årsperiode
  3. Forplikte oss til å overføre minst 1 pst. av brutto nasjonalinntekt til internasjonale klimatiltak innen 2020
  4. Forplikte oss til å trekke Statens Pensjonsfond Utland skal ut av alle investeringer i fossil energi innen 2020.

– Samlet ville dette gitt en norsk forpliktelse som ville være et kraftfullt bidrag til en ambisiøs global klimaavtale. I stedet har vi fått et vedtak som utsetter den grønne omstillingen i Norge, mener Hansson.

Må fase ut olje og gass

De Grønne reagerer sterkt på at stortingsflertallet igjen har prestert å vedta klimamål uten å snakke om norsk olje- og gassproduksjon.

– Alle vet at det er forbrenning av kull, olje og gass som skaper klimaendringer. Likevel nekter det norske politiske flertallet å ta innover seg at en skikkelig klimapolitikk innebærer at mesteparten av verdens fossile ressurser må bli liggende i bakken, sier Hansson.

Oljefondet gir store muligheter

Oljefondet har nå passert 7000 mrd. kr, og verdens finansmarkeder følger fondets handlinger med argusøyne.

– Norge burde gå foran og melde til FN at vi vil at våre sparepenger skal investeres i den framtiden vi vil ha, ikke i å ødelegge jordens klima. Innen 2020 bør alle fondet ha trukket seg ut av alle investeringer i kull, olje og gass. Det ville fått enorm betydning internasjonalt om Norge kom med en slik erklæring i forkant av Paris-toppmøtet, sier Hansson.

Han viser også til at de internasjonale klimaforhandlingene har stått i stampe fordi rike land ikke har levert på sine løfter om klimabistand til fattige land.

– Som et land som har tjent oss søkkrike på global oppvarming, burde Norge gå foran og sette av 1 % av nasjonalinntekten, ca. 30 mrd. kr hvert år, til klimatiltak i u-land.

Rødgrønn = blåblå

Regjeringens nye klimapolitikk viser i følge Hansson at forskjellene på rødgrønn og blåblå klimapolitikk er mikroskopiske.

– Det nye er at Venstre og KrF stiller som garantister for å utsette omstillingen til et klimavennlig samfunn i Norge. Det må være fryktelig flaut for Venstre og Krf å være med på en politikk som i stor grad handler om å kjøpe seg fri fra utslippskutt på hjemmebane.