Stemmerettsjubileet og demokratiet fremover

14. juni 2013

Den internasjonale grønne bevegelsen har helt fra starten av fokusert på likestilling og en utvidelse av demokratiet, skriver De Grønnes talskvinne Hanna E. Marcussen.

1913 var et viktig år for begge deler i Norge. Demokrati er ikke en kvinnesak, det er en menneskesak. Det er på alle måter grunn til å gratulere hele det norske folk, og være stolte av at vi, sammenliknet med andre land, tidlig kom til den selvsagte konklusjonen at kvinner må ha stemmerett!

Men vi har ennå et godt stykke igjen. Noe av det som gjenstår for full likestilling har vårt ungdomsparti Grønn Ungdom allerede tatt for seg. La oss se på hvilke utfordringer demokratiet står ovenfor:

Allmenn deltakelse og et mangfold av kunnskap i en opplyst befolkning er en forutsetning for et velfungerende demokrati. I 1913 sørget aviser, torg og folkemøter for dette. I dag har ytringsfriheten blitt utvidet. Du trenger ikke lenger ha tilgang til en avis for å bli hørt av langt flere enn de som ville kommet på et folkemøte. Internett lar hvem som helst være sin egen redaktør. Tilsvarende har andre demokratiske nødvendigheter fått bedre vilkår ved hjelp av internett: Informasjonsfrihet, organisasjonsfrihet, retten til utdanning, samt muligheten til å kontakte myndighetene og holde dem ansvarlige.

Kort sagt: Avstanden mellom borgere og staten har blitt mindre, og sivilsamfunnet har på mange måter større innflytelse enn før, uavhengig av den enkeltes sosiale posisjon eller kjønn.

Demokrati, overvåking og sensur

Derfor er det et interessant sammentreff at to høyaktuelle demokratispørsmål har fått mye oppmerksomhet denne uken: Overvåkingsskandalen rundt PRISM og skjebnen til varsleren Edward Snowden i USA, og den nye Åndsverkloven som snart trer i kraft. Begge saker handler om et maktapparat som nedprioriterer prinsippene rettsstaten og demokratiet bygger på.

Selv om vi i Norge ser på fritt internett som en selvfølge, har regjeringen med endringene i Åndsverksloven, som trer i kraft 1. juli, åpnet opp for overvåking og sensur. PRISM-saken viser at amerikanske myndigheter går lenger enn de fleste hadde trodd for å overvåke det meste av digital kommunikasjon. Når tiltak for å bekjempe et onde vurderes, er det nødvendig å tenke over hvor skjørt demokratiet er, og å veie rettigheter opp mot sannsynlige utfall av tiltakene. Farene ved sensurering og innskrenking av digitale rettigheter har verden sett mange eksempler på de siste årene, ikke minst i Egypt og Syria hvor den uttalte hensikten har vært å hindre en demokratisk utvikling.

Heldigvis er dette fjernt fra den norske virkeligheten. Likevel er det frie internettet avgjørende for et fungerende demokrati, også her i Norge. Dersom vi skader det vil fordelene neppe veie opp for problemene. Det er ikke så lett å se skadene en stadig økende overvåking og minskende personvern gjør på demokratiet – spesielt ikke i land hvor befolkningen ikke trenger å frykte arrestasjon for å ytre sine meninger. Like fullt er skadene reelle. Det er viktig å kunne ha en privat sfære der du kan være deg selv, søke informasjon og vurdere all slags kunnskap. Et sted hvor du ikke trenger være redd for hvem som ser alt du gjør eller hvordan et automatisk program vil tolke det. Dette er avgjørende for utviklingen av frie, tenkende og uavhengige individer.

Levende kultur og levende demokrati

Miljøpartiet De Grønne er svært opptatt av et levende kulturliv, og mener at en åndsverklov er nødvendig. Samtidig er det avgjørende at de som utformer lovene ser de vidtrekkende konskevensene av hva de gjør. Alle kulturskapere har rettigheter, men håndhevelsen av disse må ikke gå ut over grunnleggende borgerrettigheter. Den nye Åndsverkloven bygger på et galt premiss om at et levende kulturliv avhenger av tiltak som skader det levende demokratiet.

De grønnes demokratiske idealer er forankret i folkelig engasjement, åpenhet og deltakelse for alle. Idealene våre springer ut fra et grunnprinsipp om at alle mennesker er likeverdige og bør ha like muligheter uavhengig av kjønn, seksualitet, sosial status eller religion. Her er internett avgjørende, og derfor mener vi tilgang på et fritt og åpent internett bør anses som en menneskerett. Det bør være det neste store skrittet mot et utvidet demokrati, i ånden til de fire store; Collet, Qvam, Krog og Nissen.

Jubileet for kvinners stemmerett i Norge er en årlig påminnelese om kvinners kamp for likestilling, men det er også en påminnelse om at demokratiet stadig må utvides og kjempes for. Hva vil nordmenn om hundre år se tilbake på? Vil de ha grunn til å være stolte over hvordan vi forvaltet vårt demokrati?

Hanna E. Marcussen, talskvinne Miljøpartiet De Grønne.

Illustrasjon: Stemmerettsjubileet – de fire store.