Resolusjoner fra landsstyremøtet 2014

18. november 2014

I helgen samlet De Grønnes landsstyre – representanter fra alle fylkene og partiets øverste organ mellom landsmøtene – seg i Bergen.

Nedenfor finner du resolusjonene vedtatt på Landsstyremøtet til Miljøpartiet De Grønne i Bergen den 15. november 2014:


Følg USA – støtt De Grønnes forslag om klimaprosent!

Miljøpartiet De Grønne mener Norge må følge opp USAs løfte om å gi 3 milliarder til FNs klimafond. Vi oppfordrer de andre partiene til å stemme for vårt forslag om å bruke én prosent av BNI fra Oljefondet på klimafinansiering når dette behandles i Stortinget torsdag 20. november.

USA vil gi 3 milliarder dollar til FNs grønne klimafond, varslet Barack Obama på G20-toppmøtet i Brisbane lørdag 15. november. Tidligere har Frankrike lovet å gi én milliard dollar til klimafondet. Sverige vil gi fire milliarder svenske kroner de neste fire årene. Til sammenligning har regjeringen foreslått at Norge skal støtte klimafondet med 200 millioner kroner i 2015.

Miljøpartiet De Grønne mener 200 millioner ikke er i nærheten av å gjenspeile Norges klimaansvar. Norge er i en særklasse fordi vi over flere tiår har tjent opp en stor formue på å selge forurensende olje og gass. Vi har et enormt ansvar for å gjenoppbygge internasjonal tillitt og stille kapital til disposisjon for en fornybar utvikling i Sør.

Konflikten mellom rike og fattige land i verden er det som effektivt har stoppet klimaforhandlingene til nå. Årsaken er at landene som er historisk ansvarlige for klimaendringene ikke har vist nevneverdig vilje til å redusere sine klimagassutslipp eller å betale for omstilling i utviklingsland. Skal vi ha et håp om å få til en ny klimaavtale må rike land løfte ambisjonsnivået i klimapolitikken betydelig.

Miljøpartiet De Grønne mener Norge nå må benytte muligheten til å følge etter USA, Frankrike og Sverige. Statens Pensjonsfond Utland setter oss i en unik økonomisk posisjon i verdenssammenheng. Formålet med fondet er å trygge framtida. Derfor bør vi bruke en del av fondet til å sette en ny standard for klimafinansiering internasjonalt og slik legge press på enda flere land.

Forslaget om en klimaprosent går ut på å hente én prosent av BNI fra Statens Pensjonfond utland og betale til FNs grønne klimafond. Dette tilsvarer rundt 33 milliarder kroner i 2015. Norge har vært med å opprette fondet og har et eget styremedlem. Pengene i fondet skal brukes til å møte utviklingslands behov for klimatilpasning, utslippsreduksjoner og teknologiutvikling i utviklingsland.


Stans veksten i oppdrett til miljøproblemene er løst

MDG mener at det fra politisk hold må stilles strengere krav til lus, rømming, smitte, dyrevelferd og forurensning fra oppdrettsnæringa.

For å sikre at oppdrettsnæringa nå tar tak i disse miljøproblemene krever MDG at veksten må stanses. Det må nå stilles forpliktende og forutsigbare miljøkrav til oppdrettsnæringen som gjør driften reelt bærekraftig i løpet av de neste fem årene. Først når oppdrettsnæringen har gjennomført overgangen til en bærekraftig produksjon, kan ny vekst kan tillates. Gradvis opptrappede miljøkrav de neste fem årene vil samtidig stimulere til denne endringen.

MDG ønsker en utvikling av kystsamfunnets næringsliv basert på allsidig og høyverdig matproduksjon. Kystnære havområder er i dag en våre viktigste ressurser, med stort potensiale for både høsting av ville arter og produksjon av mer enn bare laks. Kystfisket har historisk vært grunnpilaren i kystens næringsliv, og det mener vi det fortsatt skal være. I tillegg ønsker vi utvikling av oppdrett av både sjøvekster, ulike fiskeslag og andre sjødyr. Det biologiske mangfoldet i de kystnære havområdene må bevares. Dette må skje både gjennom et sterkere vern gjennom nasjonale lovverk, og god arealforvaltning i kommunene.
Enkelte røster har tidligere tatt til orde for å ofre villaksen til fordel for oppdrettslaksen. Dette skjer nå i praksis, om ikke problemene med lus og rømming kommer under kontroll. I de to største laksebestandene i Sør-Trøndelag, Gaula og Orkla, sank det antatt høstbare overskuddet av villaks fra henholdsvis 68 og 64 % i 2011 til henholdsvis 12 og 1 % i 2013. Slik kortsiktig tenkning og mangel på forståelse for hvordan naturverdier skal forvaltes grenser til ren miljøkriminalitet. Økt oppdrett av laks må ikke gå på bekostning av andre framtidsmuligheter ved kysten og i fjordene.

Fiskeoppdrett har blitt dobla langs kysten de siste ti årene, og fremstår som relativt ressurseffektiv matproduksjon, med lave klimagassutslipp. Samtidig har næringen lenge vært en trussel for både villfiskstammer, økosystemer og havbunn stadig flere steder lang kysten, og i år er situasjonen spesielt kritisk. I 2014 var mengden lakselus smittet over på villaks rekordhøyt, og ansees nå som en direkte trussel mot sjøørretens overlevelese. Resistens mot lusemidler er på rask fremmarsj, og vil innen få år kunne være fullstendig ute av kontroll. Samtidig er lusemidlenes påvirkning på reker, krabber og andre skalldyr formidabel. Næringa har hatt mange år på seg til å løse disse problemene; de har i stedet økt i omfang.

Regjeringa  foreslo i juni i år nye, strengere krav til mengden lakselus i norske oppdrettsanlegg. Disse kravene er høyt problematiske, fordi de er frivillige, og vil kun gjelde for det mindretallet aktører, som ønsker å delta. Samtidig ligger de gamle grensene for lakselus fast, noe som betyr at det er svært sannsynlig at regjeringens krav vil gjøre lite for å løse luseproblemet. I tillegg vil den forventede temperaturøkning i havet grunnet klimaforandringer gi en økt reproduksjon hos lakselus, og vil være en negativ tilleggsfaktor til disse utfordringene.

All erfaring viser at strenge krav stimulerer teknologisk utvikling. Skal oppdrettsnæringen bli en bærekraftig næring, må mye gjøres. Framtidas oppdrett må skje på en slik måte at sykdomsspredning mellom oppdrettsfisk og villfisk ikke skal forekomme. Det vil med dagens tilgjengelige teknologi si lukkede anlegg eller teknologi med tilsvarende miljøstandard.