Rasmus Hanssons trontaleinnlegg

06. oktober 2014


Opptak av trontaleinnlegget, inkludert replikkvekslingen.

President!

Regjeringen innleder årets trontale med å erkjenne at vi må tilpasse oss det jorda tåler av klimagassutslipp, og at oljeaktiviteten ikke lenger vil være motoren i vår økonomi.

President: Dette er fornuftige erkjennelser.

Og det bekrefter at ett år med Miljøpartiet De Grønne på Stortinget har flyttet den politiske debatten i riktig retning. Det blir mer oppmerksomhet om vårt hovedpoeng: Vi må starte utviklingen av neste versjon av Norge, den bærekraftige velferdsstaten, nå. Det må være rammen for all politikk, også næringspolitikk, helsepolitikk, skolepolitikk og fiskeri- og landbrukspolitikk.

Derfor bruker Miljøpartiet De Grønne mest krefter på dette mens vi foreløpig bare har en Stortingsrepresentant.

Fornuft er bare nyttig hvis den følges opp med handling. Regjeringen har, med hjelp av støttepartiene Venstre og KrF, gjennomført gode enkelttiltak i løpet av året de har sittet, og de varsler nå flere. En gjennomgang av grønne skatter og avgifter blir spennende. 65 mill til kollektivsatsing i byene og bedre avskrivingsregler for vindkraft er bra, 12 mrd ekstra til Klimateknologifondet også. Videreføring av banebrytende regnskog- og elbilsatsingen er selvsagt fornuftig.

De Grønne ønsker framfor alt regjeringens satsing på forskning og næringsutvikling utenfor oljesektoren velkommen. Dette er saksfelt vi prioriterer høyt. Her vil vi søke samarbeid og støtte ambisiøs politikk.

President,
Vi har altså en regjering som evner å gjennomføre tiltak når den vil. Men de siste tiårs kombinerte kunnskapsutvikling og erfaring har feid til side enhver tvil om at enkelttiltak i en ellers uendret hovedpolitikk uten forpliktende mål, det gir ikke tilstrekkelige resultater.

Jordas natur er i krise. WWFs nye Living Planet Report viser at verdens dyrebestander er halvert på bare 40 år. Begrepet naturmangfold gir gjerne assosiasjoner om hårfrytle … blomkålsopp … kilekulehalefluer … klippeblåvinger … ting som bare høster interesse hver gang de forsinker en motorvei. Men dette naturmangfoldet er livsgrunnlaget på jorda. Det er maten vår. Det lager oksygenet vi puster inn.

At menneskenes virksomhet har ødelagt halvparten på bare 40 år er det aller mest dramatiske beviset på at vi har dårlig tid på å finne bedre måter å organisere økonomi, forbruk og ressursforvaltning. Det gjelder også Norge.

De globale klimagassutslippene er en del av bildet. De peker i dag ikke mot noe togradersmål, men mot fire-fem graders oppvarming. Norge er en stor pådriver for denne oppvarmingen gjennom olje- og gasseksporten og vår ressursbruk. Gjennomsnitts-nordmannen er pr hode verdens fjerde største eksportør av klimagasser. Det tjener vi veldig mye penger på. Og det gir oss et stort ansvar.

Samtidig skjer det mye lovende internasjonalt. Det er fordi noen handler selv i stedet for å vente på globale løsninger.

President, Det er jobben vi gjør hjemme som avgjør hva vi får til internasjonalt.

Derfor er det direkte uansvarlig av regjering og stortingsflertall å skape inntrykk av at de store oppgavene løses internasjonalt mens vi fortsetter som før hjemme. FNs klimatoppmøte for kort tid siden bekreftet at verden slett ikke er på vei mot noen global klimaavtale, og slett ikke mot noen global karbonpris.

Vi kan like godt slå det fast, president: Høyre og Fremskrittspartiet har brukt sitt første år i regjering på å demonstrere nærmest totalt fravær av politikk som gjør Norge mer bærekraftig. Hovedfokus er mer forbruksvekst. Null tiltak for norsk natur. Null utslippskutt.

Det er urovekkende å se motviljen mot helhetstenkning i et verdikonservativt parti som Høyre. I en oljeøkonomi blir verdier som matjord, matproduksjon, natur og friluftsliv tapere når målestokken er kortsiktig lønnsomhet. Det krever kontinuerlig bevissthet og innsats å bevare slike grunnleggende verdier. Å ødelegge dem krever bare billige engangsbeslutninger.

Vi er bekymret over at Høyre tilsynelatende ikke ser dette: Hvordan industrialisering av landbruket vil presse dyrevelferden, hva fortsatt nedbygging av matjord vil koste framtida, hva snøskuterfrislipp vil koste friluftsliv og folkehelse, eller hva nedprioritert miljøfokus i arealplanarbeidet vil koste natur og kultur.

Denne uviljen mot helhetstenking er det største hinderet mot bærekraftig utvikling i norsk politikk. Den er årsaken til at det i utgangspunktet lovende Klimaforliket nå er en trist fiasko. Den rødgrønne regjeringen ville ikke gjøre det som måtte til. Den blå regjeringen har til sin forbløffelse oppdaget at vi ligger langt etter kuttløftene.

Men det kutter ikke utslipp å gjenta 75 ganger at en vil forsterke klimaforliket, særlig når statsministeren samtidig varsler at vi ikke vil greie utslippsmålene.

President,

Verden er på vei inn i situasjonen mange har varslet: Mens Stortingsflertallet ikke bruker dagens handlingsrom til å lede Norge på en bærekraftig kurs, blir handlingsrommet innsnevret av internasjonal utvikling. Store olje- og gassressurser mange steder i verden peker mot langvarig lave priser. Dyre norske olje-og gass-prosjekter vil bli presset på pris.

Fra den andre siden presser en akselererende fornybarutvikling. EU planlegger å bli uavhengig av karbon. Sannsynligheten går raskt nedover for at arbeidere på Mongstad, Aker Verdal og i Sveagruvene har olje- og kullarbeidsplasser å gå til om noen år. Så hva skal de jobbe med i framtiden?

Uviljen mot helhetstenking og uviljen mot å ta i bruk de store virkemidlene er blitt norsk politikks kjennemerke. Miljøpartiet De Grønne mener det viktigste for en bærekraftig utvikling i Norge er å sette inn trykket her:

Vi må lage de nye jobbene til dagens oljearbeidere nå. Det vil kreve minst samme innsats som Norge la for dagen da vi skapte oljeeventyret. Og vi har innsatsfaktorene: Dagens massive fordeler innen skatt, avskrivingsregler og garantier til oljesektoren må flyttes til det fornybare næringslivet. Det er å satse på ny utvikling.

Vi må forplikte oss til bærekraft slik vi forplikter oss på andre samfunnsområder: En Klimalov vil sette den overordnede rammen for norsk energi- og klimapolitikk som nå glimrer med sitt fravær. Den vil sikre at tiltak innen en sektor sees i sammenheng med tiltak i andre sektorer. Og den vil gi næringslivet forutsigbarheten det trenger for å satse langsiktig på fornybare løsninger.

Vi må bruke Oljefondet. Det er vårt suverent største utenrikspolitiske verktøy. Det blir stadig mer meningsløst å ha en ambisiøs internasjonal politikk uten å bruke vår største redskap. I dag er sannsynligheten meget stor for at Oljefondet motvirker klimapolitikken og motvirker en bærekraftig utvikling. De Grønne har tatt til orde for å bruke i første omgang 5% av fondet til bærekraftige investeringer. Og Stortinget har til behandling et forslag fra De Grønne om en Klimaprosent, dvs å skyte inn 30 milliarder, tilsv. 1% av BNI, fra Oljefondet i FNs nye Grønne Klimafond.

Hele poenget med FNs klimafond, som Norge har vært en pådriver for, er at rike land stiller midler til kritisk nødvendig fornybarutvikling i fattige land.

Norge er i en unik posisjon til å skyte inn midler, og har dessuten et ekstra ansvar. De 200 millionene regjeringen hittil har lovet så langt er halvparten av det Sverige lover, og i aller beste fall en sped begynnelse.

President, jeg vil oppsummere med å stille statsministeren tre spørsmål:

  1. Hva skal arbeiderne på Mongstadraffineriet, på Aker Verdal, i Store Norske Kullkompani jobbe med når bedriftene deres enten må omstille seg, eller legge ned driften?
  2. Hva betyr det når regjeringen sier de vil styrke klimaforliket?
  3. Hvilke konkrete tiltak vil regjeringen gjøre for å oppfylle forpliktelsen om å stanse tapet av naturmangfold i Norge innen 2020?

I Sverige er Miljøpartiet nå i regjering. De bekrefter at den grønne bevegelsen søker samarbeid for å nå mål. I Finland har Miljøpartiet trukket seg fra regjering fordi koalisjonspartnerne vil bygge kjernekraftverk. De viser at den grønne bevegelsen står for og tar konsekvensen av våre standpunkter. Dette kommer også til å kjennetegne De Grønne i Norge.

President, vi er glade for å ha blitt valgt inn i et spennende Storting. Her kommer det til å bli lagd mye god politikk de neste tre årene. Miljøpartiet lover å helle biobrensel på bålet!