Rasmus Hanssons innlegg i trontaledebatten

05. oktober 2015

2. oktober 2015 åpnet Hans Majestet Kongen det 160. storting ved å legge fram regjeringens trontale.

I dagene etter den høytidelige åpningen innledes stortingssesjonen med trontaledebatten, hvor regjeringens trontale debatteres. Det er regjeringens politikk, særlig dens hovedprioriteringer og politiske profil, som blir debattert. Trontaledebatten kalles også «opposisjonens debatt».

Her kan du lese Rasmus Hanssons innlegg i trontaledebatten 2015, som ble holdt 5. oktober 2015:

President,

Alle taler i denne debatten har påpekt at norge er på vei mot store endringer. De blir ikke billige og vil kreve vanskelige valg. Men endringene kan styrke oss hvis vi tar dem alvorlig, og satser stort nok tidlig nok. Både oljeprisfallet, den nye ledigheten og flyktningkrisen minner oss om konsekvensene av å ikke være forberedt.

På hver sin måte varsler dette noe av det Norge nå står overfor: En langvarig ustabil situasjon langs deler av Europas grenser, med direkte konsekvenser for utenrikspolitikk, kommuner og familier i Norge. Og en ny situasjon der Norges største eksportvare presses fra tre kanter: Overproduksjon og prisfall som rammer de dyreste produsentene først, klimapolitiske tiltak som i mange land presser ut fossil energi, og fornybar teknologi som blir stadig mer konkurransedyktig. Det holder ikke å møte slike utfordringer med justeringer i gårsdagens politikk.

Årets trontale går lenger enn fjorårets i å erkjenne at endringer kommer. Miljøpartiet De Grønne hilser velkommen at regjeringen varsler tiltak som kan starte utvikling av bærekraftige løsninger i næringsliv, utdanning og samferdsel. Men det krever mål som står i forhold til utfordringene, det krever vilje til å prioritere, og det krever vilje til forpliktelse. Norsk politikk de siste tiårene har vært full av politikk som er blitt til ingenting fordi målene har vært vage og fordi forpliktelsene har vært for svake.

Vi hilser velkommen at regjeringen i trontalen varsler en strategi for bioøkonomi – de virkelig grønne næringene. Bioøkonomien må bli en stor del av framtidas norske næringsliv. De Grønne har allerede tatt til orde for å opprette et Bionova, altså et Enova for bionæringer. Som vi håper at regjeringen vil iverksette raskt.

Vi hilser velkommen satsing på fagskoler for å bedre elevers muligheter. Et arbeidsliv som er for trangt for så mange, og en skole som produserer så skremmende stort frafall som i dag er dårlig sosialpolitikk og dårlig samfunnsøkonomi. Vi trenger skoler som gir mer praktisk og arbeidsrettet kunnskap og et mer fleksibelt arbeidsliv som gir plass til flere.

President,

Det er når vi som lever i lokalsamfunnet også blir en del av de nye mulighetene at endringer blir varige og skaper mer endring. Folk som har begynt søppelsortering vil ha mer resirkulering. De vil ikke tilbake den gamle dynga. Folk som har begynt på sykle vil ha mer sykkelsti, ikke bilkø. Folk som har montert solceller vil ha mer smart teknologi. og folk som bor i grønne kommuner vil ha grønnere kommuner.

De Grønne kommer til å arbeide hardt i fylkesting, kommunestyrer og bydeler for at lokalsamfunnet selv blir pådriveren, uten å vente på Stortinget; for skoler som gir elevene mestring og muligheter, for arealplanlegging som beskytter natur og matjord, for transporttilbud som løser problemer i stedet for å skape nye, for at kommunale innkjøp stiller høye miljøkrav, og for å åpne døra og gi plass til folk som trenger trygghet.

I Moss som har druknet i biler vil De Grønnes nye varaordfører Benedicte sørge for at Moss blir en sykkelby. I Trondheim vil varaordfører Hilde i praksis gjennomføre en klimalov med 80-90% utslippskutt innen 2030, som vil legge føringer for hele byens utvikling. I Bodø får De Grønne slutt på biltrafikkøking inn til byen og kjøpesentervekst. Vi får fullt jordvern i Ås. Og i Oslo forhandler vi om framtidas samferdselspolitikk der folk, gode byrom, kollektivtilbud og sykkel skal stå i sentrum, ikke privatbilen. Får vi til det setter vi ny standard for norsk samferdselspolitikk.

President,

I Sveriges motsvar til trontaledebatten sa statsminister Stefan Löfven fra Socialdemokraterna i forrige uke: «Sverige skal bli et av värdens första fossilfria välfärdsländer». Sverige har allerede kuttet 25% av sine klimagassutslipp og har halvparten av Norges klimagassutslipp per innbygger. Norge selvsagt må ha samme ambisjon og uttrykke den minst like klart. Derfor minner vi om at for regjering, støttepartier og flertallet i opposisjonen, er oljemeldingen «En næring for framtiden» fortsatt det viktigste dokumentet i norsk økonomi, næringsutvikling og miljøpolitikk. Vår tids største industriprosjekt er det nye Sverdrup-feltet. Det kan gi inntekter til oss, men vil gi utslipp av 900 millioner tonn CO2 og påføre våre etterkommere enda mer gigantiske klimakostnader.

De Grønne vil fortsette å argumentere for at det er uansvarlig å satse stort på å produsere mer petroleum i en tid da alle vet at vi allerede produserer og bruker for mye og allerede har funnet for mye. Hvis signalene om endring skal bli mer enn signaler, må alle store satsinger fra nå av skje i bionæringer, vind, sol og andre framtidsrettede sektorer.

Miljøpartiet De Grønne vil fortsette å påpeke at det blir stadig mer økonomisk uansvarlig å bruke hundrevis av milliarder av felleskapets midler på å forskuttere fremtidig oljevirksomhet i håp om å få pengene tilbake om noen tiår, mens risikoen øker raskt for at disse pengene tvert imot vil gå tapt.

Vi kommer derfor til å foreslå at regjeringen utreder hvordan ordningene som i dag løfter frem nye investeringer i petroleum kan overføres til de nye, grønne og bærekraftige næringene vi må bygge opp.

Da oljevirksomheten skulle bygges opp i Norge på 1970-tallet la regjeringen fram en stortingsmelding med mål og kriterier som la grunnlag for en godt planlagt og kraftfull utvikling av oljesektoren.

Å bygge et sett nye, bærekraftige næringssektorer som skal erstatte oljesektoren er et enda større prosjekt, som krever enda mer målrettet arbeid på nasjonalt nivå. Miljøpartiet De Grønne kommer derfor til å foreslå at regjeringen legger fram en overordnet plan for overgangen til et bærekraftig og fossilfritt Norge.

President,

Europa og Europas omgivelser endrer seg. Libya, Irak og Syria fungerer ikke som stater og gir ikke sine innbyggere elementær trygge. De skaper enorme problemer for statene rundt. Det er all grunn til å forvente at denne situasjonen vil vare. Norsk utenrikspolitikk og flyktningpolitikk må svare på det. Vi kan ikke møte flyktningkatastrofen med en politikk som er laget for gårsdagens situasjon.

De Grønne var før sommeren med å danne et bredt kompromiss for en mer ambisiøs flyktningpolitikk. Vi mener det var viktig å skape bred enighet om å ta imot flere nødstedte mennesker, og vi mener det skapte et godt grunnlag for den betydelige opptrappingen som nå er helt nødvendig . Norge skal stå opp for asylretten. Den som må flykte fra krig og undertrykkelse skal kunne få beskyttelse i Norge. De som ikke har grunn til å bli, skal vende hjem.

Vi har alle fått klar beskjed: Folk vil hjelpe mer, ta imot flere.

Gjestfrihet og hjelp til de som trenger det har alltid vært og skal alltid være en kjerneverdi i et godt og trygt samfunn, og den verdien finnes heldigvis fortsatt i Norge også. Jeg er glad for at regjeringen i trontalen gjør det klart at vi skal hjelpe mer.

Men å hjelpe mer betyr i praksis å legge tilside en praksis der penger til en ny og voldsom flyktningkatastrofe tas fra andre bistandsprosjekter. Det er urimelig å hjelpe folk i nød ved å ta fra folk i nød. Det er også kortsiktig å løse kriser ved å ta penger fra arbeid for å forebygge kriser.

De Grønne er klare til å sette seg ned med de andre partiene for å diskutere hvordan vi videreutvikler avtalen om flyktninger fra før sommeren, både for å hjelpe flere nå, og for å hjelpe mer langsiktig.