Prioriter kollektiv fremfor motorvei!

29. februar 2016

Jernbaneverket, Kystverket, Avinor og Statens vegvesen la i dag frem sitt felles plangrunnlag for Nasjonal transportplan (NTP) for 2018-2029. Dette mener De Grønne om dokumentet:

– Vi kutter ikke utslippene i samferdselssektoren ved å bruke fem hundre milliarder kroner på en ny motorveiplan, sier Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for De Grønne.

En politikk som ikke finnes

Rapporten, som ble lagt frem i dag, inneholder gode klimamålsettinger, men disse målsettingene er basert på en politikk som ikke finnes – verken i forslaget til NTP, eller i regjeringens politikk. Vi ser for eksempel ingen klar plan for utbygging av de ladestasjonene som er en helt nødvendig forutsetning for å redusere utslippene.

– Rapportens gode ambisjoner på klima undergraves av en enorm satsing på en ny motorveiplan, på bygging av en totalt meningsløs tredje rullebane på Gardermoen og ikke minst planen om å bruke 340 milliarder på å bygge fergefri E39 på Vestlandet, sier Hansson.

Paris-avtalen fraværende?

De Grønne stusser over at de energi- og transportpolitiske konsekvensene av klimaavtalen i Paris synes ikke å ha blitt tatt i betraktning når rapporten ble utarbeidet. Hvis Stortinget og regjeringen ikke klarer å bake disse konsekvensene inn i NTP vil omstillingen i transportsektoren i praksis bli satt på vent i ti år.

Rapporten foreslår bl.a å bruke over 50 prosent mer penger på vei enn på tog. De Grønne mener at disse tallene bør snus på hodet når saken kommer til behandling på Stortinget.

– Stortinget må vedta en transportplan som bygger et moderne togtilbud, fjerner klimagassutslippene fra veiene og skaper et nytt transportsystem i byene. Denne rapporten foreslår å svi av størsteparten av pengesekken på motorveier, sier Rasmus Hansson.

Høyere klimaambisjoner

Rapporten har høyere klimaambisjoner enn det vi har sett tidligere. Dette er gledelige nyheter. Men når mesteparten av pengene allikevel går til en ny motorveiplan kan vi konstatere at norsk transportpolitikk fortsatt er preget av akutt prioriteringsvegring.

Videre mener De Grønne at målet om nullvekst i biltrafikken i byer og byområder er ikke ambisiøst nok. Vi trenger en politikk som reduserer biltrafikken i byene for å gjøre plass til kollektivtransport, syklende og gående.

– Forslaget om at staten skal dekke 50 prosent av kollektivinvesteringene i byene må økes til 70 prosent hvis vi skal klare å gjennomføre livsnødvendige investeringer i de største byene våre. Dette blir et viktig krav for De Grønne når saken skal behandles på Stortinget, avslutter Hansson.

Nasjonal transportplan: Dette er våre hovedkrav:

  • Snu prioriteringen mellom vei og tog på hodet og flytt flere hundre milliarder vekk fra veiinvesteringer og over til tog.
  • Nasjonal transportplan må inneholde en klar plan for utbygging av ladestasjoner langs riksveiene.
  • Byene må få dekket minst 70 prosent av kollektivinvesteringene sine.
  • Målet om nullvekst i biltrafikken i byene må endres til et mål om reduksjon i biltrafikken slik at vi får bedre plass til kollektivreisende, syklende og gående.
  • Stans utbygging av 3 rullebane på Gardermoen.
  • Vedtaket om Nasjonal transportplan i Stortinget må ledsages av et klimaforlik som garanterer at vi får den radikale omleggingen av kjøretøyparken som hele Nasjonal transportplan forutsetter.
  • Klimamålsettingene i nasjonal transportplan må oppdateres i tråd med de skjerpede klimamålsettingene i Paris. Nasjonal transportplans mål om 50 prosent kutt i 2030 må antakelig skjerpes ytterligere.