Norges tilslutning til det nye europeiske finanstilsynssystemet

14. juni 2016

Den internasjonale finanskrisen i 2008 har ført til flere initiativ knyttet til regulering av finanssektoren. For å styrke arbeidet i EU med makrotilsyn, finansiell stabilitet og et velfungerende finansmarked, vedtok Rådet og Europaparlamentet i november 2010 fire forordninger som etablerte et nytt europeisk finanstilsynssystem.

Det nye europeiske finanstilsynssystemet består av de nasjonale finanstilsynene pluss fire nye institusjoner knyttet til tilsyn av banker, forsikring, tjenestepensjon, verdipapir og markedstilsyn og et råd som overser systemrisiko. Alle forordningene ble etablert ved årsskiftet i 2010/2011.

Regjeringen fremmet forslag for Stortinget om å slutte seg til disse forordningene. Forslagene innebærer at myndighet på enkelte avgrensede områder blir overført fra norske myndigheter til EFTAs overvåkingsorgan, og i forlengelse av dette blir domsmyndighet overført til EFTA domstolen.

– De Grønne oppfatter at det er viktig med overnasjonalt tilsyn av finansnæringen. Slik sett er det positivt at EU har etablert de ovennevnte institusjonene. Etter vår oppfatning har imidlertid komiteen blitt gitt alt for kort tid til å behandle en sak som innebærer suverenitetsavståelse. En av ulempene for Norge, i likhet med andre EØS saker er at vi ikke har innflytelse på det regelverket som vi vil bli pålagt å følge, sier Rasmus Hansson, stortingsrepresentant og talsperson i Miljøpartiet De Grønne.

Noe av bekymringen har vært at forslagene innebærer at vi vil bli nødt til å lempe på våre relativt sett strengere regulering av finanssektoren. Det kan være problematisk at Norge i dag i flere tilfeller har strengere reguleringer enn EUs tilsynsorganer, og at vi derfor kan bli tvunget til å svekke disse kravene. Dette kan være uheldig hvis vi tar i betraktning at Norge har kommet bedre ut av finanskrisene enn mange andre land, og at dette mye skyldes bedre regulering av sektoren. Hvis EUs tilsynsmyndigheter kun satte «minimumsstandarder» ville forslagene etter De Grønnes oppfatning vært mindre kontroversielle.

– Vår bekymring har vært at Norge kan miste muligheten til å være et foregangsland med strengere krav knyttet til finansiell åpenhet og et strengere regelverk for å motvirke uønsket skattetilpasning. Derfor stemte vi for at saken utsettes til høsten for at det skulle bli gitt mer tid til å vurdere om det er muligheter for Norge å slutte seg til en avtale samtidig som det gis åpning for at vi kan ha strengere reguleringer for finanssektoren enn det EU opererer med. Stortingets flertall stemte imidlertid for en tilslutning så saken er å anse som avsluttet, avslutter Hansson.