MDG: – Over og ut for regjeringens viktigste klimaløfte

03. desember 2016

– Heldigvis har stortinget nå et budsjett. Men vår tids aller største utfordring kan ikke løses gjennom budsjettkrig på overtid i slutten av en stortingsperiode. Det må være hovedmålet med enhver regjerings politikk. FrP og Høyre har sørget for at det ikke har vært mulig i denne stortingsperioden, sier De Grønnes nasjonale talsperson Rasmus Hansson.

Han mener det er trist at regjeringen overkjører sine støttepartier for å slippe å gjennomføre sine egne valgkampløfter. Attpåtil mener han regjeringen bryter sitt viktigste valgløfte – klimaforliket – med dette budsjettet.

– Fjorårets budsjettavtale, og regjeringserklæringen, gjaldt klimaforliket, som innebærer å kutte utslippene med 7 millioner tonn innen 2020. Nå snakker Regjeringen og Støttepartiene bare om Paris-avtalens mål for 2030. Dermed har de tilsynelatende brutt sitt viktigste klimaløfte og avtalen fra budsjettforliket i fjor, og skjøvet på klimapolitikken. Det kan bli et farlig hvileskjær.

Vanskelig å tro på anslagene

Hansson miner om at Regjeringen og Stortinget har vedtatt en politikk som forutsetter at utslippene må kuttes med i snitt 800 000 tonn per år fra 2017. Både i ikke-kvotepliktig sektor og i kvotepliktig sektor. Han mener kveldens budsjettavtale må måles mot dette og stiller seg tvilende til de borgerlige partienes klimatall.

– Regjeringen har høye anslag for utslippskutt i 2017. Det ville være svært overraskende om dette budsjettforliket faktisk kutter mer utslipp enn Venstre og KrF har foreslått i sine egne alternative budsjetter. 260 00 tonn av de 662 000 er basert på allerede vedtatte prosjekter i Enova, og bør ikke telles som et utslag av dette budsjettforliket. Vi er også nysgjerrige på klimaeffekten av veibruksavgiften, der regjeringen har presentert et høyt anslag, sier Hansson

Hansson minner om at regningen stiger for hvert eneste år vi ikke kutter nok utslipp, og det blir tøffere å kutte utslipp i framtiden.

– De Grønnes budsjett for 2017 er beregnet av Cicero til å kutte 750 000 innen 2017 og 2,7 millioner tonn på sikt. Det er dette som skal til for å nå Regjeringens egne vedtatte mål. Hvis regjeringen synes dette er vanskelig, så blir det enda vondere å kutte for eksempel 1,2 millioner tonn i 2019, sier Hansson.

Problematisk biodiesel

Han minner om at a utslippene må kuttes aller mest fra olje og gass, nest mest i fra transport.

– Det er påfallende at norsk oljesektor, som også bidrar til over ti ganger mer utslipp globalt  hvert år enn alle utslipp i Norge, ikke nevnes med et ord i budsjettavtalen. Det gjør heller ikke vårt overforbruk, hovedårsaken til både naturødeleggelse og klimautslipp, sier Hansson.

Hansson mener også at det blåblå forslaget om å øke innblandingskravet for biodiesel er usikkert.

– Dette kan gi klimaeffekt, med det kan også gjøre det motsatte. Regjeringen bør være svært nøye med å unngå at dette går på bekostning av natur og matproduksjon.  Det bekymrer oss også at vi ikke har nok kunnskap om hvilken klimaeffekt et høyt forbruk av biodrivstoff har, noe vi nylig har tatt opp i Stortinget, sier Hansson.

Jubler over klimalov

Partilederen jubler allikevel over at det nå endelig kommer på plass en klimalov.

– De Grønne var det første partiet som fikk flertall for kravet om klimalov med et tydelig karbonbudsjettet på Stortinget. Det er veldig bra at dette nå omsider gjennomføres. En effektiv klimalov vil være et viktig bidrag til å konkretisere målene på kortere sikt, og unngå at gjennomføringen utsettes til neste regjering, sier Hansson.

Nå mener han presset på Arbeiderpartiet øker.

–  Med dette har golvet for hva som utgjør ambisiøse klimatiltak blitt hevet betraktelig. Da øker presset også på Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre, som påberoper seg å være opptatt av klima. Men det er fortsatt et langt stykke igjen om vi skal unngå å overlevere en fattigere klode til våre barn og barnebarn. 2017 må bli et klimavalg, sier Hansson.

 

Våre 3 hovedsaker

Hold deg oppdatert på vårt grønne arbeid