Verdien av lokal valuta

30. august 2015

De Grønne  ønsker ikke å stanse de lokalsamfunnene som mener at lokal valuta kan være en god idé som de vil forsøke.

Nylig forsøkte Ap-leder Jonas Gahr Støre å avspore en debatt om det grønne skiftet med å spøke om at Miljøpartiet De Grønne ønsker å innføre lokal valuta. Én ting er å avspore en så viktig debatt som handler om hele vår fremtid, en annen ting er å dra frem et smalt punkt fra vårt partiprogram med forholdsvis små konsekvenser og forsøke å gjøre det til en større sak.

De Grønne har programfestet at vi ønsker å støtte forsøk med lokal valuta, noe som i praksis betyr at De Grønne ikke ønsker å stanse de lokalsamfunnene som mener at lokal valuta kan være en god idé som de vil forsøke.

En lokal valuta kan man handle med innenfor et avgrenset geografisk område. En slik ordning vil støtte opp om lokalt næringsliv, redusere forbruk og øke gjenbruk av varer og tjenester. Dette kan eksempelvis bidra til at bysentrum ikke dør ut i konkurranse med nabobyens kjøpesentere. Det er likevel viktig å understreke at der man har lokal valuta som et supplement er det lokalmiljøet selv som både ønsker og velger å ta i bruk denne valutaen.

Lokale valutaer brukes allerede flere steder i verden og omfatter langt mer enn gavekort eller bonuspoeng på butikker og kjøpesentre, eller oblater på byttemarkeder i regi av Fremtiden i våre hender. Et eksempel er The Bristol Pound i Storbritannia. I praktisk bruk minner den om en lokal variant av DNBs Vipps. Valutaen er knyttet til elektroniske bankkonti underlaget statlig tilsyn og innbyggerne i Bristol får utbetalt lønninger og kan betale lokale skatter med valutaen. Andre eksempler er japanske Fureai Kippu og hundrevis av lokale bytteringer (LETS) rundt om i verden, som fungerer som katalysatorer for å bytte tjenester og ting.

Erfaringer viser at lokal valuta bidrar til levende nærmiljøer og god byutvikling. Bristol ble kåret til European Green Capital i 2015, så kanskje kan vi lære noe av dem?