Se Rasmus Hanssons tale til landsmøtet 2014

25. april 2014

 

Kjære landsmøte!

I går la De Grønne fram et viktig forslag i Stortinget: Norge må nå tidoble sin internasjonale klimainnsats! Samtidig jobber vi med et forslag om å lage nye mål for hva god velferd skal være i framtidens Norge.

Altså et forslag i hver ende av den politiske skalaen.

Først om tidoblingen av den internasjonale klimainnsatsen: En norsk klimaprosent – hva betyr det?

Norge må nå i første omgang sette av 30 milliarder årlig til internasjonale klimatiltak, en sum tilsvarende bistanden og omtrent 1% av BNI. 5 milliarder er fortsettelse av regnskogsatsing og andre klimatiltak over statsbudsjettet. Nye 25 milliarder må overføres fra SPU til FNs nyopprettede klimafond.

Dette fondet åpner i år, er etablert med norsk tilslutning, har en nordmann i styret og er framfor alt det eneste konkrete resultatet av den forøvrig nesten totale fiaskoen på klimakonferansen i København i 2009. Nå må land som har penger faktisk begynne å fylle det opp. Norge har penger.

Dette er ikke naiv «gi-bort-penger-for-å-redde-verden-politikk»! Det er målrettet investering i framtida og en det bærekraftige og fornybre verdensmarkedet som alle våre investeringer etterhvert må baseres på. Samtidig er alle er enige om at det er helt avgjørende å få internasjonal enighet om klimaforpliktelser.

I dag bidrar Norge mer til å undergrave internasjonalt klimasamarbeid enn å styrke det, fordi alle etterhvert ser hvor uvillig Norge har vært til å føre forpliktende klimapolitikk hjemme. Derfor er det største ansvaret å gjøre jobben hjemme. De Grønne jobber dagstøtt med det.

Men forslaget om en klimaprosent er vi viktig bidrag både til å gjenoppbygge internasjonal tillit, og til konkret klimavennlig utvikling på bakken.

FNs nye Klimafond ha inn minst 100 mrd USD årlig for å få igang investeringer i fornybar energi og teknologi i fattige land. Og Norge har penger. Idag er alt investert i et enormt og voksende oljefond. Nå må vi begynne å investere i å skape den framtiden vi vet vi må ha, der produksjon og verdiskaping skjer i fornybare markeder og der alle land utvikler seg i en bærekraftig retning. Og vi investerer i å bygge opp igjen litt av den tilliten mellom som er helt avgjørende for at verden en gang skal få den felles klimaavtalen vi alle er avhengige av.

Og dette er? Det vil koste at vi lar være å investere 25 av SPUs over 5000 mrd i kull eller i luksushandlegater i London, og det vil på kort sikt kanskje gi noen promille lavere avkastning og langsommere vekst i Oljefondet.

Og hva er alternativet? Alternativet er at Norge demonstrerer endelig og for allverden at vi ikke vi bruke engang en liten slant av vår enorme oljepengesparegris til et ekstremt viktigst utviklingsfond som vi har vært med å etablere.

Og vil vi altså å starte arbeidet med å utvikle mål for hva som skal være et godt norsk velferdssamfunn i framtida.

I dag finnes det, utrolig nok, knapt mer enn ett politisk dokument som sier noe om norsk velferd i framtida. Dokumentet heter Perspektivmeldingen og er et regnestykke fra Finansdepartementet.  Greit nok i seg selv, men det forteller oss omtrent følgende: I 2050 må vi, for å opprettholde og videreutvikle dagens velferdsmodell, jobbe mye mer og tjene og forbruke tre ganger så mye. Sånn skal  altså nordmenn få det godt i framtida, ifølge Finansdepartementet.

Ifølge vanlig folkevett er dette en absurd framtidsvisjon. Tre ganger høyere forbruk og mer arbeid? Det er ikke velferd. Vi kan ikke utvikle Norge basert på tanketom, mekanistisk, virkemiddelstyrt framskriving og noen grove økonomiske parametre. Og årstallet 2050 er tilfeldigvis samtidig som FN og allverdens rapporter slår fast at verden skal ha kuttet klimagassutslippene med minst 80%. Altså en regelrett ny verden. Men det er overhodet ikke en del av det norske «perspektivet».

De Grønne vi drive fram debatten om gjennomtenkte mål for framtidig velferd. Vi trenger dem fordi vi i dag må være bevisste og forpliktet til å utvikle en politikk som faktisk vil gi oss en god framtid

Miljøpartiet De Grønne er kommet inn i norsk politikk for å bli, for å vokse og framfor alt for å drive fram en mye større satsing på å utvikle det bærekraftige norske samfunnet. I denne stortingsperioden har vi ikke direkte politisk makt. Vi har bare én representant. Vi er ferske og har et lite partiapparat.

Likevel skal vi gjøre mye allerede nå:

Miljøpartiet De Grønne er partiet som fremmer reell og presis systemkritikk i Norge. Som setter lyskasteren på fossilene og dinosaurene i det politiske rommet og leverer de mest treffsikre systemkritiske utfordringene. Vi skal snakke om de viktige sakene som de andre partiene har latt være å snakke om.

De Grønne har allerede flyttet den politiske dagsorden i grønnere retning. Med De Grønne på Stortinget er det blitt mye tydeligere hvordan de etablerte og institusjonaliserte partiene bruker altfor mye politisk oppmerksomhet på å klore seg fast i gårsdagens løsninger. Vi har allerede etablert oss som den miljøpolitiske målestokken for alle partier.

I vår første stortingsperiode må vi konsentrere kreftene. Vi går løs på de punktene i dagens norske politikk som har størst endringskraft. Vi får opp debatten om Norges apatiske og økende oljeavhengighet, ikke fordi vi er monomant opptatt av olje og klima, men fordi det er her vi får størst politisk effekt ut av de politiske ressursene vi foreløpig har.

Dette summerer seg opp til fem grønne grep:

Vi skal få igang det store satsingen på å utvikle neste generasjons norske velferdssamfunn.

Vi skal ha igang de store investeringene i den bærekraftige norske økonomien.

Vi skal bruke våre unike økonomiske ressurser til å gjøre verden bedre.

Vi skal slå ring om og bevare norsk natur – vårt fundamentale livsgrunnlag.

Og vi skal ha på plass en klimalov som gjør klima til et grunnpremiss for norsk politikkutvikling.

Allerede vår første høst på Stortinget la vi fram vårt alternative statsbudsjett. Vi viste for første gang at et Norge i sunn økonomisk balanse er fullt mulig med utflating og etterhvert erstatning av oljeinntektene med inntekter fra annet næringsliv. Nå tar nødvendigheten av å utvikle økonomien som skal overta etter oljen stadig større plass i alle partiers festtaler.

Med en bra porsjon gelé i knærne debuterte vi på Stortingets talerstol med blant annet et forslag om å trekke Oljefondet ut av kull. Noen måneder etterpå foreslo SV og AP det samme. Heia SV og AP. Synd at de borgerlige vannet det ut til ingenting.

Vi har allerede foreslått at staten trekker Statoil ut av tjæresand, fordi det vil vise at staten faktisk er villig til å gjøre klima til et styringskriterie for Statoil og fordi den internasjonasle signaleffekten blir stor.

Vi har allerede foreslått å stanse tildelingen av nye letelisenser i 23. konsesjonsrunde, fordi det vil være en banebrytende reell start på en planmessig og klimabegrunnet nedtrapping av oljevirksomheten.

Snart foreslår vi et klimabudsjett for den samlede gjenværende norske oljevirksomheten. Det betyr at Norge må ta tydelig stilling til hvor stor del av verdens samlede gjenværende klimagassutslipp vi har tenkt å forsyne oss med.

Før påske fikk vi med oss fem partier på et felles krav om klimalov. Og mens de borgerlige vil fortsette de rødgrønnes klimalovsommel og ingen vet hvor AP nå hopper, tar De Grønne nå initiativ til å sette fart i klimalovarbeidet. Hvorfor? Fordi en klimalov for første gang vil forplikte Norge til en samlet, planmessig klimapolitikk som vi faktisk må gjennomføre. En slutt på den stadig mer åpenlyse og flaue vegringene mot faktisk å kutte norske utslipp, og samtidig det aller viktigste Norge kan gjøre for å bygge opp internasjonalt klimasamarbeid.

Dette er det grunnleggende prosjektet til Miljøpartiet De Grønne, og det vi allerede nå har begynt å jobbe med på Stortinget. Vi bruker Stortinget som verktøy for å få norsk offentlig debatt til å handle om hva vi egentlig vil ha: En velferd som også er bra for andre og som også er bra for jorda og menneskehetens livsgrunnlag. En velferd der vi har tid til hverandre, kan være kreative både på og utenfor jobben og har en hverdag vi liker og som holder oss friske. Miljøpartiet de Grønne bruker allerede Stortinget for å få norsk politikk til konsentrere seg om å utvikle dette samfunnet.

De Grønne på Stortinget er et verktøy for et parti. Vi er deres verktøy. Vi jobber for å forandre politikk, men vi jobber også for at partiet skal vokse. Vi jobber for hvert eneste lokallag og hvert eneste fylkeslag. Vi skal gjøre vår at De Grønne blir svær politisk sats som syder av engasjement og spruter av sterk ny politikk. Vi er veldig klar over at vi kan takke hver eneste av dere og 80 000 til for at vi hver dag har verdens mest spennende jobb. Bruk dette landsmøtet til å bli kjent med disse folka. Så skal vi bruke Norges mest ambisiøse og framtidsoptimistiske partilandsmøte som grunnlag for en enda bedre jobb.

Godt landsmøte!