Krever tiltak for norsk villaks

27. mai 2015

– Oppdrett produserer lakselus i så enorme mengder at det truer villaksens eksistens. Det blir stadig mindre vill laks i Norge og det er lite tvil om at oppdrettsnæringen bidrar til nedgangen, sier Rasmus Hansson stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne.

I spørretimen onsdag 26. februar ba Hansson regjeringen rydde opp i det han kaller «rutinemessig miljøkriminalitet» i oppdrettsnæringen. Konkret ba han regjeringen om å merke all oppdrettsfisk og øke bøtenivået for rømming.

– På kort sikt har regjeringen bare tre virkemidler: Stans veksten, slå knallhardt ned på rømming og for mye lus, og påby merking av all oppdrettsfisk. Det er et språk næringen vil forstå, og som de seriøse i næringen vil hilse velkommen, sier Hansson.

I januar publiserte Havforskningsinstituttet rapporten «Risikovurdering av norsk oppdrett 2013» (pdf). Denne dokumenterte, blant annet, at det rømmer fem ganger mer laks enn det som rapporteres. Samtidig har Mattilsynet uttalt at «verktøykassa er tom i kampen mot den farlige lakselusen som smitter fra rømt oppdrettslaks til sårbare villaksbestander».

– Tallene viser at situasjonen for oppdrettsnæringa er dramatisk. Å pøse på med miljøskadelige legemidler er ingen løsning på lakselusproblemet på lengre sikt. Dette er en uholdbar situasjon som fiskeriministeren må rydde opp i, sier Hansson.

Hansson mener lakselusproblemet er en direkte følge av den enorme mengden laks i anleggene. Selv der tiltak gir mindre lus per fisk blir den samlede miljøbelastningen på grunn av lus større ettersom veksten i næringa har vært så stor.

– Både den nåværende og den forrige regjeringen har ignorert at ansvarsløse oppdrettere får ødelegge både kystmiljøet og omdømmet til den seriøse delen av næringen. Det er på høy tid at Fiskeriministeren tar tak i denne ukulturen sier Hansson.

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker signaliserte tidligere i vinter at hun ønsker seg femdobling av norsk oppdrettsnæring innen 2050 og uttalte samtidig at problemene i næringen «allerede er delvis løst» og at hun også ønsker seg en vekst på kort sikt. Hansson mener imidlertid næringa kan miste kontrollen.

– Vi ønsker en bærekraftig oppdrettsnæring med gode arbeidsplasser, men hvordan skal vi forsvare næringen mot statsråder som Aspaker? Regjeringen tillater lakselusproblemet å bli stadig verre selv om Mattilsynet og andre fagetater har for lengst slått alarm om at vi mister virkemidlene for å bekjempe lakselus, sier Hansson.

De Grønne mener myndighetene og næringa må i fellesskap investere i nødvendig miljøteknologi, og at lukkede anlegg kan være en del av løsningen så lenge vi ikke får bukt med luseproblemet i åpne anlegg.

Hansson varsler at partiet vil jobbe aktivt både på nasjonalt og lokalt nivå for å stille tøffere krav til næringa i årene som kommer.

De Grønnes tiltak for oppdrettsnæringa:

  1. Stanse veksten i oppdrettsnæringa i minimum tre år. De Grønne fremmet i november 2014 forslag om dette i Stortinget.
  2. Sette av 500 millioner til miljøvennlig omstilling av fiskeoppdrettet. Med dette vil De Grønne bidra til å utvikle gode ideer, som for eksempel lukkede anlegg.
  3. Styrke overføringene til Mattilsynet med 15 mill. kr, herunder 1 mill. til å utrede modell for et eget næringsuavhengig dyretilsyn. Med dette reverserer De Grønne regjeringas kutt i dyrevelferd.
  4. Innføre en luseavgift som premierer seriøse oppdrettere.

Først publisert 26. februar 2014. Oppdatert 27. mai. 2015.

Norge trenger en grønn vaktbikkje som taler villaksens sak,