I dag stemmer vi for folkets lov

06. mai 2014

Et felles og forståelig språk er fundamentalt for et åpent og inkluderende samfunn, for identitet og tilhørighet. I dag behandler Stortinget flere forslag om å modernisere språket i Grunnloven og i tillegg gi den en nynorsk versjon. Miljøpartiet De Grønne mener det er på tide å børste støv av Grunnloven og bringe den tilbake til folket.

– Det er lenge mellom hver gang vi som folkevalgte har muligheten til å gjøre et så stort løft for vårt eget folkestyre som vi kan i dag. At Grunnloven i år også feirer 200 år, gjør at symbolverdien av dagens utfall kan bli en milepæl i folkestyrets historie, sier talsmann og stortingsrepresentant for De Grønne, Rasmus Hansson.

Lenge var det usikkert om Høyre, Venstre og FrP ville stemme for en endring over hodet, eller for en nynorsk versjon, og det er fortsatt usikkert hva som blir utfallet av dagens avstemming. Endringer i Grunnloven krever 2/3 flertall, også endringer i språkdrakten.

Miljøpartiet De Grønne har jobbet for den mest moderne varianten av bokmålsversjonen, som også er tilpasset en nynorsk versjon (forslaget til Grunnlovsspråkutvalget, det såkalte Graver-utvalget). For oss handler dette først og fremst om hvem Grunnloven er for.  Grunnloven skal være en samlende konstitusjon som inkluderer og engasjerer, og som folkets selv har eierskap til og kan være stolt over. Da må den være forståelig og tilgjengelig for dem som lever i dag.

Grunnloven

Grunnloven. Foto fra Grunnlovsjubileet.

– Grunnloven skal ikke være en eksamen i kulturell kapital. Jeg mener Stortinget svikter folket vi representerer, dersom vi i dag blokkerer for en modernisering til både nynorsk og ny bokmålsversjon. Signalet vi da gir som folkevalgte, er at Grunnloven slett ikke er folkets lov. Den skal fortsette å være for de spesielt interesserte, de mest sosialt integrerte eller de høyest utdannede. Vi vil, med andre ord, holde den for oss selv.

I dag er det mange som ikke kjenner innholdet i Grunnloven, og den er vanskelig å lese. Den er dessuten utdatert i både innhold og form. En modernisering av språket vil ikke fjerne gammelt innhold som vi ikke praktiserer lenger, men den vil gjøre loven tilgjengelig for folk. Dette er et minimum for at folket selv skal kunne eie, diskutere og påvirke innholdet i loven.

– Jeg mener det bryter med norsk åpenhetskultur, vår demokratiske tradisjon og prinsippene til den liberale rettsstaten, dersom Stortinget i dag tviholder på et grunnlovsspråk som skaper avstand og forvirring allerede i første paragraf. Uten en modernisering og en nynorskversjon, parkerer vi vår egen konstitusjon som et klenodium og en kuriositet.

At Grunnloven også må finnes på begge målformene vi har i Norge er en selvfølge. En lettere modernisering av bokmålsversjonen (det såkalte Vinje-forslaget), er også bedre enn ingen oppdatering over hodet. De Grønne kommer derfor i dag til å stemme for Vinje-forslaget, dersom det mer moderne forslaget fra Grunnlovsspråkutvalget ikke får 2/3 flertall. I tillegg vil vi uansett stemme for en nynorskversjon.

Grunnlovens historie er viktig. Det er likevel ikke gjennom den levende Grunnloven vi skal lære hvordan en skrev eller tenkte i 1814. Dette må komme fram i historien om loven. De som vil studere Grunnloven, enten slik den ble vedtatt i 1814 i originalt språk, og de ulike versjonene vi har fått siden den gang, vil fortsatt kunne gjøre det ved å oppsøke tidligere versjoner.

– Moderniseringsmotstanderne er opptatt av at Grunnloven skal ha et høytidelig språk, for ikke å miste status. «Høytidelig» betyr i denne sammenhengen utdatert og uforståelig. Men Grunnlovens innhold er høytidelig nok i seg selv. Jeg tror heller det er ved å klamre oss til fortiden at vi parkerer Grunnloven, og gjør den stadig mer irrelevant og merkverdig for de som loven er for. De Lutherske reformistene skjønte dette på 1500-tallet, da de sørget for at Bibelen kunne bli lest av folk selv, på et språk de forsto, sier Hansson.

Miljøpartiet De Grønne vil feire Grunnlovens 200-årsjubileum som folkets lov. Grunnloven er barna våre og våre gamle foreldres lov, for den norsk-somaliske og den norsk-pakistanske og alle andre nordmenns lov. Den er for både by og bygd, for dalfolk, kystfolk, fjellfolk og byfolk.