Foto: I.L.Hauge/Dyrevernalliansen

Hvor mye er et kyllingliv verdt?

08. mars 2016

Før jul fremmet Miljøpartiet De Grønne forslag for å forbedre dyrevelferden i kyllingnæringa. Torsdag skal saken debatteres i Stortinget, og vi venter støtte på flere punkter fra Ap, Venstre og SV.

– Det lover veldig bra med gjennomslag, selv om vi sannsynligvis ikke får flertall denne gangen. Regjeringen har nok notert seg nå at Stortinget savner mer fokus på dyrevelferd i kyllingnæringa, sier Rasmus Hansson.

I 2014 ble det slaktet i underkant av 74 millioner kyllinger i Norge, ifølge tall fra Animalia. De aller fleste er kyllingrasen Ross 308, en hurtigvoksende hybrid som er avlet frem for å bli mest mulig kjøttrik fortest mulig. Kombinasjonen av intens fôring og de hurtigvoksende egenskapene ga i 2014 en gjennomsnittlig slaktevekt på over et kilo i løpet av dyrenes levetid på 31,5 dager.

Stadig flere bekymret

I det siste har stadig flere blitt bekymret for dyrevelferden som følge av kyllingenes kraftige vekst.

– Broilerkyllingen vokser så fort at det kan føre til alvorlige helseproblemer. I Norge har en ikke lov til å avle på dyr på en måte som går utover dyrehelsa. Da er Ross 308 et paradoks, sier Rasmus Hansson.

Kylling har også lite tilbud av stimulerende aktiviteter på kyllinggårdene. Dyrevelferdsloven §23 stiller imidlertid krav om at dyrets levemiljø skal tilrettelegge for trivsel og artstypisk aktivitet.

Forslaget fra De Grønne er derfor todelt: for det første ber vi regjeringen om å planlegge for en gradvis utfasing av den “broilerrasen” Ross 308 og sikre god tilgjengelighet til avlsmaterialer fra sunnere og mer saktevoksende raser. For det andre foreslår vi å gjennomgå krav til dyretetthet og miljøberikelse for slaktekylling for å sikre at dyrevelferdslovens krav til dyrs levemiljø er ivaretatt, og for å imøtekomme forbrukernes forventninger til god dyrevelferd.

Det siste forslaget har fått støtte fra Arbeiderpartiet, mens begge forslagene våre støttes av Venstre og SV i innstillingen fra næringskomiteen.

6 kroner mer?

Før vi fremmet forslaget bestilte vi en rapport fra utredningsseksjonen på Stortinget for å finne ut hva som ville blitt kostnadene ved å endre kyllingrasen og å innføre strengere krav til dyrevelferd. Rapporten er utført av AgriAnalyse, som oppsummerer at, med dagens dyretetthet på 36 kilo per kvadratmeter, vil en overgang til den sunnere rasen Ross Rowan øke produksjonsutgiftene med kun 5 prosent.

Dersom man i tillegg skal redusere dyretettheten til 25 kilo per kvadratmeter, slik De Grønne foreslår, anslår rapporten at utgiftene i produksjonen vil øke med 15,5 prosent. Det vil si at det koster omtrent kun seks kroner ekstra i butikken for en hel grillet kylling som har levd et langt bedre liv enn med dagens minstekrav.

Les hele rapporten her:

Eller last den ned her: Konsekvensene av omlegging til Ross Rowan i norsk slaktekyllingproduksjon