– Historisk enighet om klimalov

20. mars 2015

– Det er historisk for norsk klimapolitikk at alle partier på Stortinget unntatt Frp vedtar forslaget fra De Grønne, KrF og Sp om en klimalov. Kampen står nå om å gjøre loven så konkret og forpliktende at den faktisk bidrar til å kutte utslipp, sier Rasmus Hansson.

I dag ble det klart at alle partier i Stortingets energi- og miljøkomité med unntak av Frp vil be regjeringen om å utarbeide forslag til en klimalov. Loven skal inneholde utslippsmål og styringsmekanismer for å kutte klimautslipp, og skal legges frem for Stortinget tidsnok til at den kan vedtas i denne stortingsperioden.

Du kan lese innstillingen på Stortingets nettsider her.

Et stort skritt nærmere
– Vitsen med en klimalov, som med andre lover, er å sikre at samfunnet faktisk gjennomfører det vi sier vi vil. Nå er vi et stort skritt nærmere en klimalov med et system som sikrer at enhver regjering faktisk må gjennomføre vedtatte utslippskutt, både nasjonalt og på ansvarsområdet til hvert enkelt departement, sier Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne.

– Det er svært gledelig at Ap og Høyre, som inntil for få uker siden var motstandere av klimalov, nå har innsett at norsk klimapolitikk må bli mer forpliktende. Med dagens vedtak er det håp om bedre tider i norsk klimapolitikk, sier Rasmus Hansson.

– En uforpliktende tåkedott
I dag er det uklart hvem i regjeringen som har ansvaret for å kutte norske klimagassutslipp. Konsekvensen av dette er at norske utslipp siden 1990 har økt med 4 %, samtidig som våre naboland har kuttet utslippene med over 20 %. I dag slipper en gjennomsnittsnordmann ut dobbelt så mye klimagasser som en gjennomsnittssvenske.

– Til nå har norsk klimapolitikk vært en uforpliktende tåkedott. Folk har fått høre at Norge har verdensledende klimapolitikk og skal kutte store utslipp. Sannheten er at norske utslipp har økt mens våre naboland har kuttet.

Klimaloven må gi og tydelig ansvar
– En klimalov må sikre at det vedtatte nasjonale klimamålet deles opp i hvor mye som skal kuttes i transport, industri, olje og andre sektorer. Hver enkelt minister får ansvar for å gjennomføre sin konkrete del av den samlede nasjonale klimapolitikken. Dette må baseres på et system med karbonbudsjetter. Statsministeren eller klimaministeren må bli juridisk ansvarlig for at det vedtatte samlede kuttmålet gjennomføres, og den enkelte statsråd blir forpliktet til å levere kutt i sin sektor, forklarer Hansson.

Forundret over Venstre
Selv om det nå er flertall for å lage en lov, understreker Hansson at kampen står om å sikre at loven blir god nok. Sammen med KrF, Sp og SV har De Grønne lagt fram konkrete forslag om hva loven må inneholde. Vi må få karbonbudsjetter, og kuttmålene for 2030 og 2050 må være for innenlandske utslipp og være konkret målbare i tonn CO2.

Hansson er forundret over at Venstre ikke vil støtte de konkrete forslagene fra KrF, Sp og SV, men i stedet støtter vage formuleringer fra de tidligere klimalovmotstanderne i Høyre og Ap.

Les mer om denne saken: