Foto: https://www.flickr.com/photos/92819961@N04/8435305475

Helgesens hvileskjær i norsk klimapolitikk

13. april 2016

Klimaministeren kunne i går i sin redegjørelse for regjeringens klimapolitikk ha presentert tiltak som motvirker utslipp og konsekvenser av klimaendringene, men fortalte heller til Stortinget at han velger å stole på at ting ordner seg selv uten aktiv politikk og planlegging.

– Skal vi endre politikken og kutte utslipp trengs det planer. El-bilene har ikke kommet til Norge fordi vi har overlatt markedet til seg selv, men fordi man har brukt reguleringer og hatt et gunstig skatteregime. Det er aktiv politikk, og det trenger vi mer av, sier Rasmus Hansson.

Hansson er forbauset over at ministeren ikke presenterte håndfaste utslippskutt, for eksempel kunne Helgesen ha støttet forslaget vårt om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med et oppdatert norsk klimamål for 2030, som er i tråd med 1,5-gradersmålet. I stedet ble dette forslaget nedstemt av Stortinget.

Loven som mangler

Redegjørelsen hadde vært en glimrende anledning til å løfte frem arbeidet med en klimalov. Forskjellen mellom norsk klimapolitikk i dag – i motsetning til klimapolitikk som virker – er en forpliktende klimalov som setter klimapolitikken inn i en systematisk prosess som tvinger norsk klimapolitikk til å levere det den lover, sier Hansson.

I februar var kloden 1,35 grader varmere en snittet for 1951 til 1980. Forskerne kaller tallene for «sjokkerende» og for en «klimapolitisk nødsituasjon». Måneden før – i januar – varslet statsråden at han ikke kunne love utslippskutt i Norge i denne stortingsperioden.

Lang liste

Helgesen skriver seg med dette inn i den uendelig lange listen av norske klima- og miljøstatsråder som ikke har klart å sikre varige utslippsreduksjoner, sier Rasmus Hansson.

Følgende forslag ble nedstemt av Stortinget 12.04.2016:

  • Vi har bedt Stortinget om å be regjeringen i løpet av 2016 fremme en sak med gjennomgang av hva en ambisjon om maksimum 1,5 graders global oppvarming betyr for Norge, og hvilke konkrete tiltak regjeringen vil gjennomføre for å bidra til dette målet, nasjonalt og på den enkelte sektor, inklusive kvotepliktige sektorer.
  • Vi har bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget med et oppdatert norsk klimamål for 2030, som er i tråd med 1,5-gradersmålet.
  • Og vi har bedt regjeringen ta initiativ til en økning i nedtrappingstakten for kvotetaket i EUs kvotesystem, slik at denne samsvarer med en utslippsbane i tråd med 1,5-gradersmålet.

Alle forslag ble nedstemt av Stortinget 12.04.2016.

Les forslagene og komiteens innstilling på Stortinget.no her