Gratulerer med 200-årsdagen!

17. mai 2014

I forbindelse med Grunnlovens 200 års jubileum tar Une Aina Bastholm, 1. stortingsvara for Rasmus Hansson, et historisk blikk på Grunnloven og hva den har å si for deg i dag. Hun tar deg også med bak kulissene i arbeidet med å innlemme grunnleggende menneskerettigheter i Grunnloven. Une er den som har holdt i dette arbeidet i De Grønnes stortigsgruppe.

Det var ikke Grunnlovsjubileet de fleste tenkte på da de stemte oss inn på Stortinget i fjor. Likevel ble De Grønne kastet inn i norgeshistoriens største grunnlovsrevisjon før vi hadde rukket å tenke en eneste klar miljøtanke på Tinget. Det ga oss noe å tenke på. Vi i den grønne bevegelsen er gjerne globalister er vi ikke? Nasjonalsymboler er ikke helt vår greie… eller? Hva betyr Grunnloven, norske flagg og barnetog for oss?

Une på Stortingets talerstol under grunnlovsdebatten

Une Aina Bastholm, 1. stortingsvara for Rasmus Hansson, debuterte på Stortingets talerstol under Grunnlovsdebatten på tirsdag 13. mai.

Grunnloven har mye av æren for at De Grønne i dag har et sete i nasjonalforsamlingen. I Grunnloven finner vi ytringsfriheten og beskrivelsen av valgsystemet vårt. Norge har et spesielt inkluderende valgsystem for små partier – takk og lov for det! Folkestyre, tankefrihet og muligheten til å fremme nye ideer og politisk kritikk gjennom debatt i Stortinget, i fylkesting eller kommunestyrer er ingen selvfølge. I mange land må en nøye seg med aksjoner i gatene eller hemmelige møter, dersom en ikke vil tilslutte seg det etablerte. Heller ikke frie medier kommer av seg selv. Det tok noen år før pressen ble interessert i den grønne bevegelsen i Norge, men nå kan vi spre vårt budskap, og sette Tord Lien eller Tine Sundtoft til veggs i rikspressen. Disse verdiene og prinsippene er kjempet fram av mang et modig hjerte de siste 200 årene. De skaper fred og fellesskap på tvers av politiske ulikhet. Det kan vi være stolte av!

Når sant skal sies består Grunnloven vår av mye rart. For eksempel presiserer den at Kongen er hellig og tillegger ham en maktposisjon som er langt unna sannheten i norsk politikk. Men når Stortinget i år har jobbet på spreng med å bli ferdig med grunnlovsrevisjonen til 17. mai, er det andre ting som har hatt fokus. Endringene har handlet om to grep: Å gjøre konstitusjonen vår mer forståelig og tilgjengelig gjennom en språklig oppdatering og utvidelse til nynorskversjon, og å grunnlovsfeste de mest sentrale menneskerettighetene.

Arbeidet med årets Grunnlovsrevisjon har tatt mye tid. Tirsdag denne uken var det grand finale, med debatt og avstemning i Stortinget. Der sto vi, Miljøpartiet De Grønne – partiet og bevegelsen – som levende bevis på at samfunnets verdier og prinsipper er dynamiske. At nye tider skaper nye utfordringer. At nye generasjoner gjør nye prioriteringer. Og at vårt demokrati, forankret i vår grunnlov, tillater at både det bestående og det nye får komme til utrykk i den politiske debatten.

Da Grunnloven ble skrevet i all hast av et knippe optimistiske menn (ja, de var kun menn) i 1814, var den svært fremtidsrettet og visjonær for sin tid. Det sies at det første ordet som ble skrevet i Grunnloven var «frihet». Idealene om frihet og folkesuverenitet kom med nye, politiske strømninger fra Frankrike, USA og England. Det er i denne internasjonale ånden De Grønne har arbeidet med årets grunnlovsendringer. Vårt syn har vært at i dag, som den gang, må Norge åpne armene for den utviklingen vi er en del av internasjonalt.

Sammen med andre partier har vi sørget for at grunnleggende sivile og politiske menneskerettigheter, som retten til liv og at ingen kan dømmes til døden, rett til en uavhengig og upartisk domstol og vern om ens personlige integritet (personvern) nå har fått grunnlovs rang. Også barns rettigheter har nå fått en egen, fyldig paragraf. Flere av de sosiale rettighetene som var foreslått, ble dessverre nedstemt av Høyre og FrP, men både retten til arbeid og retten til utdanning (grunnskole og høyere utdanning), er grunnlovsfestet nå. Du kan se listen over nye endringer til Grunnloven på denne siden på Stortinget.no.

Også retten til å søke asyl var foreslått inn i Grunnloven, men ble dessverre stemt ned av Høyre, FrP og Senterpartiet. Nasjonen Norge er en del av en verden der konflikter, politisk undertrykkelse og ikke minst klimaendringer og matmangel er en del av hverdagen for mange. Vi synes det er oppsiktsvekkende at Grunnloven ikke en gang nevner asylinstituttet, et grunnprinsipp i FNs verdenserklæring om menneskerettighetene fra 1948. Det kan godt hende vi skal fremme dette som et grunnlovsforslag igjen, ved neste anledning. Kanskje har vi 2/3 flertall neste gang.

Grunnloven er folkets lov, og skal gjenspeile de viktigste, felles verdiene i vårt samfunn. Vi kan være stolte over at vår grunnlov er Europas eldste og verdens nest eldste grunnlov, fordi Stortinget aldri har forkastet den, men revidert den gradvis. Etter vi vedtok en modernisering av bokmålversjonen av Grunnloven i forrige uke, og i tillegg fikk en versjon på nynorsk (en viktig seier for De Grønne!), er det nå også betydelig flere som kan forstå og mene noe om hva som står i den.

Vi grønne har med andre ord all grunn til å feire Grunnloven og 200-årssjubileet i år. Globalister, internasjonalister og økologiske borgere,  nyt dagen!

Une Aina Bastholm,
1. stortingsvara for Rasmus Hansson og ansatt i stortingsgruppen

Gratulerer med dagen!