Får vi en klimadugnad?

05. desember 2012

Hallvard Surlien, nasjonal talsperson for Grønn Ungdom, og Kristin Eriksen, styremedlem i Ås MDG, er i Doha for å følge forhandlingene om en ny klimaavtale. Les Hallvard og Kristins oppdatering om hva som skjer.

– We need an international climate ”dugnad” sa miljøvernminister Bård Vegar Solhjell i sin tale til klimatoppmøtet i Doha i dag. Vil flere land øke sine ambisjoner de siste dagene av møtet?

Ministrene er nå ankommet Doha og har tatt over forhandlingene. I de siste dagene blir det avgjørende hvem som er villige til å flytte på sine posisjoner og øke ambisjonsnivået for å dra i land en best mulig avtale fredag natt.

Det viktigste som kan komme ut av dette møtet er forlengelse av Kyotoavtalen, den eneste globale bindende klimaavtalen man har i dag. Bård Vegar Solhjell skal sammen med Brasils klimaminister lede disse forhandlingene inn til mål.

De viktigste spørsmålene i forhandlingene om en ny periode av Kyotoavtalen har vært den nye avtaleperiodens lengde og videreføring av overskuddskvoter fra forrige periode. I forkant har det også vært svært usikkert hvor mange land som vil være med i en ny periode, og hvor store de ulike landenes ambisjoner er. Det ser nå ut som den neste perioden blir på åtte år, altså at den varer frem til en ny global avtale forhåpentligvis trer i kraft i 2020. Usikkerheten er knyttet til mulighetene for å oppjustere utslippsforpliktelsene underveis. Norge har uttalt at de ikke vil stille så store krav til en slik prosess. Det er imidlertid svært viktig å få på plass en mekanisme som forplikter partene til å heve sine forpliktelser, i tråd med oppdatert vitenskap.

 

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell leder forhandlingene om forlengelse av Kyotoavtalen.

I Norge har debatten om de såkalte CDM-kvotene rast de siste dagene etter dokumentaren ”Oppgjørets time” på NRK. Her i Doha er det imidlertid overskuddskvoter fra første Kyoto-periode som diskuteres heftigst. Land som Russland, Ukraina og Polen fikk nemlig lov å øke sine utslipp fra 2008 til 2012. Det har de ikke gjort, og de har derfor kvoter tilsvarende 13 mrd tonn CO2 til overs. Spørsmålet om disse skal tas med over til neste periode har vært diskutert på byråkratnivå uten å finne en løsning. En løsning kan være at resten av landene blir enige om å ikke kjøpe disse kvotene, eller at kvotene kan slettes ved et senere tidspunkt. Det er spesielt viktig at EU legger press på Polen for å slette deres overskuddskvoter.

Det er dessverre lite trolig at flere land vil slutte seg til en ny periode av Kyotoavtalen nå. Derfor må fokuset rettes mot at landene som går videre hever sine utslippsløfter. Kyotoavtalen omfavner allerede bare 15 prosent av verdens utslipp, og det er avgjørende at ambisjonsnivået heves vesentlig. Her må Bård Vegar Solhjell legge press på landene som skal være med videre. Han bør gi grønt lys til å øke Norges utslippsløfte fra 30 til 40 prosent, og håpe at flere, deriblant EU, følger etter. Som Solhjell selv sa i talen ”climate change is not a future scenario, it can be seen in arctic every day”. Derfor trenger vi å handle nå.

Hallvard Surlien og Kristin Eriksen, Doha.