Derfor inngår vi ikke asylforlik

19. november 2015

Et svært stort antall mennesker er drevet på flukt til Europa. De Grønne har lenge etterspurt et bredt forlik om flyktningsituasjonen. Den siste uken har vi deltatt i samtaler med de andre partiene. I dag har vi valgt å trekke oss fra samtalene.

Vi vil allikevel fortsette å delta konstruktivt i diskusjonen om hvordan Norge på best mulig måte kan møte økningen i mennesker som er på flukt til Europa.

Det haster å få på plass en god, rettferdig og forutsigbar politikk for å sikre at det i størst mulig grad er mennesker som trenger beskyttelse, som søker asyl i Norge. Men vi i De Grønne mener regjeringen nå misbruker den pressede situasjonen til å innføre vidtrekkende innstrammende tiltak som burde vært langt bedre utredet, faglig begrunnet og drøftet. Når FrP lanserer dette som at Norge har fått «Europas strengeste flyktningpolitikk», sier det mye om hvilket gjennomslag de har fått for ytterliggående innstrammelser.

Kortsiktig og farlig

De Grønne kan ikke støtte et forlik som på sikt vil forverre integreringen. Det er både kortsiktig og farlig. Svært mange asylsøkere som nå kommer til Norge vil bli i landet. Det er avgjørende at de blir raskt integrert, og kan bidra i det norske samfunnet. Denne viktige oppgaven har til nå ikke vært diskutert i forliket.

Vi er allikevel enig mange av tiltakene i avtalen, og vil stemme for alle tiltakene vi er for når sakene kommer til Stortinget. Det er viktig å få kontroll på den akutte situasjonen. Dessverre kan De Grønne ikke stå inne for helheten i forliket. Under finnes en liste over tiltakene vi er positive til, og hvilke vi ikke støtter.

Alvorlige endringer i vilkår og rettigheter

I stedet for å fokusere på selvbosetting, mottakskapasitet og andre ting som virkelig haster, gir den foreløpige avtalen inntrykk av at hastetiltak kun handler om innstramminger for å hindre ankomster. Flere av forslagene i avtalen innebærer også alvorlige endringer i asylsøkeres levekår og rettigheter, uten noen klar sammenheng med den akutte situasjonen. Rettssikkerheten og levekårene til mennesker på flukt angripes under påskudd om hastverk, og Stortinget har knapt fått summet seg.

Det er viktig å huske på at flyktningkrisen ikke først og fremst er en krise for Norge . Krisen er først og fremst hos flyktningene, og mange andre land tar på seg store oppgaver nå for å bistå. Den internasjonale situasjonen krever ikke bare akutte tiltak, men også at vi løfter blikket og søker både nasjonale og globale løsninger som tar utgangspunkt i at vi er én menneskehet på én felles klode.

Tiltak i forliket som De Grønne kan støtte når forslagene kommer i Stortinget:

  • Hastetiltak for å få bedre kontroll på grensen ved Storskog, som effektivisering, mer ressurser til PU og UDI
  • Prioritere arbeidet med rask retur av personer som har fått avslag på sin asylsøknad,
  • Sikre en effektiv ID-avklaring og samarbeide med nærstående land om dette.
  • Direktefly til de viktigste avsenderlandene
  • Hurtigspor i domstolen for behandling av straffesaker for utlendinger
  • Øke bistand til mottaksapparatene i Sør-Europ
  • Ordninger som forsterker koblingen mellom ytelser og aktivitet
  • Legge spesiell vekt på enslige, mindreårige asylsøkere i asylmottak
  • Sterkere norsk innsats i Middelhavet

Tiltak i forliket som De Grønne ikke kan stå inne for:

Innføring av nye midlertidige beskyttelsesformer
Grunn: Skaper mer usikkerhet for flyktninger og risikerer å sette livet på vent. Det er allerede rom for midlertidig, kollektiv beskyttelse i dagens lovverk.

Å gjøre det vanskeligere med familiegjenforening
Grunn: Dette er ikke noe hastetiltak. Det gjelder dem som faktisk har beskyttelsesbehov i Norge. Å først ha flyktet fra forfølgelse eller krig, og deretter ikke få muligheten til å være med familien hemmer integrering og isolerer mennesker. Det er allerede strenge krav og frister som mange ikke greier. Dagens underholdskrav for å få gjenforent forutsetter at du har jobbet deg opp en inntekt som en ofte ikke har pga kort frist på søknaden fra en kommer til Norge. Det rammer de svakeste av flyktningene.

Potensielt kraftige kutt i ytelser til asylsøkere, og krav om botid for å ha rett på f.eks. kontantstøtte
Grunn: Heller ikke dette er noe akutt tiltak, og det rammer de svakeste. MDG ser fornuften i å utjevne norske satser i forhold til andre nordiske land, men frykter et «race to the bottom».

Bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold
Grunn: Det er slettes ikke noe hastetiltak, men noe som gjelder flyktninger som har vært i landet i minst fem år. Folk skal få beskyttelse av hensyn til deres trygghet, ikke av hensyn til hvor lett det er å integrere dem.

Gjennomgang av internasjonale konvensjoner
Grunn: I forliksteksten argumenteres det som om flyktningkonvensjonen ikke er tilpasset tider med massemigrasjon, men det var nettopp det som var bakteppet for konvensjonen da verdenssamfunnet startet arbeidet med den i 1946, da millioner av mennesker hadde blitt tvunget på flukt i Europa. Forliksteksten er basert på en faktafeil, som peker fram mot en svært tendensiøs holdning til det internasjonale sikkerhetsnettet Norge er en del av, og som også kan komme Norge til gode dersom nordmenn en dag skulle bli tvunget på flukt.

Vi er også kritiske til forslaget om opprettelse av omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i opprinnelsesland. Det er høyst uklart om dette vil virke etter intensjonen. Det har tidligere vært forsøkt i EU-regi, med svake resultater for hjemsendelse av enslige mindreårige asylsøkere.

Les mer: