De Grønne om karbonfangst: Ta forurensingsloven i bruk!

03. mars 2015

«Månelandingen» på Mongstad ble en rødgrønn fiasko, men teknologien kan fortsatt brukes. Miljøpartiet De Grønne utfordrer regjeringa til å bruke karbonfangst og – lagring (CCS) for å kutte utslipp her hjemme.

Visjonen om at Norge skulle utvikle en banebrytende klimateknologi for hele verden, havarerte da regjeringen i 2013 avlyste gjennomføring av fullskalaprosjektet på Mongstad.

Hovedvirkemiddelet i klimapolitikken er å forvalte avhengigheten av fossil energi. På lang sikt er det ikke bærekraftig å basere energiforsyningen på fossile og endelige ressurser. Samtidig ser også De Grønne behovet for bruk av karbonfangst i en overgangsfase. Situasjonen for verdens klima er nå så kritisk at alle virkemidler må tas i bruk.

CCS bidrar til utslippskutt

Selv om karbonfangst og -lagring (CCS) ikke lenger er Norges store, globale flaggskip i klimapolitikken, har karbonfangst og -lagring en rolle å spille i norsk klimapolitikk som virkemiddel for konkrete utslippskutt.

Vi har flere store utslippspunkter her i landet. De fem største sto i 2013 for utslipp tilsvarende 6 millioner CO2. I Gassnovas mulighetsstudie fra 2012 er Norcem og Yara trukket frem som de mest aktuelle for karbonfangst.

Bruk foruresningsloven!

Regjeringens strategi som ble presentert i statsbudsjettet for 2015, må kunne sies å være passiv. Det skal planlegges og utredes enda mer. De Grønne mener tvert om at tiden er overmoden for å stille klare krav til norsk industri – slik norske myndigheter alltid har gjort siden Forurensingsloven kom i 1983.

Forurensingsloven har hjemmel for å pålegge selskaper også i kvotepliktig sektor til å ta i bruk best tilgjengelige teknologi. Dagens praksis hvor store utslipp av forurensende klimagasser i realiteten er unntatt fra lovregulering, er medvirkende til at klimaforlikets mål ikke nås.

Store CO2-punktutslipp må renses

Miljøpartiet De Grønne mener staten må gjøre det klart at store punktutslipp av CO2 skal renses. I stedet for å gi oppdraget med å lede prosjektet til Statoil uten konkurranse, bør statsråden utlyse en konkurranse om å rense de største punktutslippene. Målsetningen bør være å ha anleggene i drift innen 2020.

Det er klart at staten i en innledningsfase bør dekke en betydelig del av kostnadene. Samtidig skal det ikke være slik for alltid. Dersom det var cyanid som ble sluppet ut, ville alle kreve at utslippene ble renset. Det kan ikke lenger være slik at CO2-utslipp i praksis skal være unntatt for regulering gjennom forurensingsloven.

Fortsatt fokus på utredninger og strategier vil ikke få oss videre. Karbonfangst og lagring er allerede tatt i bruk i full skala på Boundary Dam i Canada. Dette er ikke lenger rakettforskning – eller månelanding. Nå må regjeringen komme i gang med å bruke CCS til å kutte utslipp her i Norge.