De Grønne krever klimalov nå

25. april 2014

Miljøpartiet De Grønnes landsmøte krever at regjeringen får fortgang i arbeidet med en egen klimalov.

Mer klimapolitikk av gammelt merke vil ikke få utslippene ned i Norge, mener Miljøpartiet De Grønnes landsmøte, som nå krever at regjeringen får fortgang i arbeidet med en egen klimalov.

– Folk i dette landet vet forskjellen på snikksnakk og forpliktelser. Dersom Tine Sundtoft mener alvor med at Norge nå skal begynne å kutte klimagassutslipp, må hun innføre en klimalov som juridisk forplikter oss til klimagasskutt, mener stortingsrepresentant Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne.

KlimalovEn klimalov vil gi klimaministeren redskaper som trengs for å gjennomføre politikken Stortinget har vedtatt. Forpliktende karbonbudsjetter vil ansvarliggjøre alle sektorer i samfunnet, og løpende rapportering til Stortinget vil styrke den offentlige debatten om norsk klimapolitikk. Nettopp dette har vært erfaringene i Storbritannia etter deres klimalov ble innført i 2008, heter det i uttalelsen som ble vedtatt på landsmøtet.

Norsk klimapolitikk virker ikke

FNs klimapanel har de siste ukene understreket at klimaendringene allerede er i gang på alle kontinenter, og at utslippene må vesentlig ned dersom vi skal unngå farlige konsekvenser. Samtidig viste Miljødirektoratet i mars at Norge ligger åtte millioner tonn CO2 bak selv Klimaforlikets beskjedne målsettinger for 2020.

– Mens landene rundt oss har kuttet sine klimagassutslipp betydelig siden 1990, har vi i Norge økt våre. Norsk klimapolitikk virker ikke. Vi må tenke nytt, og det haster, heter det i uttalelsen.

De Grønnes krav til klimaloven

Miljøpartiet De Grønne krever at regjeringen raskt setter ned et offentlig, bredt sammensatt lovutvalg med et ambisiøst mandat om å utarbeide forslag til norsk klimalov. Loven må inneholde følgende sentrale deler:

1.      Lovfestede utslippsmål frem mot 2050 basert på klimavitenskapelige anbefalinger, som brytes opp i karbonbudsjetter med kortere tidshorisont, for eksempel fem år om gangen.

2.      Karbonbudsjettene fordeles på bindende mål for hver enkelt sektor. Dersom en sektor ikke oppnår målene, må andre sektorer kutte mer. Regjeringen har et forpliktende ansvar for helheten.

3.      En nasjonal klimakomité som gir faglig baserte råd til målsettinger og tiltak.

4.      Regjeringen må hvert år redegjøre or Stortinget om status for klimapolitikken, og eventuelt foreslå nye tiltak.